– Det er et veldig stort hull i utredningen til Helse Nord

– Det er et veldig stort hull i utredningen til Helse Nord

Tirsdag blir en viktig dag for helsetjenesten i Nord-Norge. I bygda Kjøpsvik er legevakt- og fastlegene svært bekymret for hva fremtiden kan bringe.

TRIVES: Sophie Berg Riiber trives som legevakt- og fastlege i Kjøpsvik i Nordland.

Publisert 07.01.2024, kl. 13.16

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Det er et veldig stort hull i utredningen til Helse Nord, og det kan få store konsekvenser for pasientene, det sier Sophie Berg Riiber.

Hun er legevakt- og fastlege i tettstedet Kjøpsvik i Narvik kommune.

Nylig skreiv Riiber og kollega Jørg Vik en kronikk som ble publisert i Aftenposten. Her skildrer de sin hverdag, og hva de frykter kan bli utfallet av den store omstruktureringen av sykehusene i Nord-Norge.

Tirsdag skal styret i Helse Nord møtes for å bli enige om et endelig forslag som skal sendes ut på høring.

Et av forslagene er å fjerne akuttkirurgien og redusere fødetilbudet i Narvik.

Riiber og Vik mener Helse Nord ikke involverer primærhelsetjenesten godt nok i utredningene.

– Dermed får de ikke med helheten. Vi er jo gjensidig avhengige av hverandre. Vi fastleger merker det godt når det for eksempel er få folk og mange pasienter på sykehuset. Og jeg er sikker på at sykehuset merker det hvis det er få eller uerfarne fastleger på jobb hos oss, sier Riiber.

– Vi er tjent med at begge fungerer godt, og vi er veldig avhengige av hverandre.

Les også Helse Nord-sjefen trosser tillitsvalgte – har sendt kuttforslag til styret

En ting er det medisinske. Kjøpsvik ligger halvannen times kjøretur fra Narvik. Som legevakt- og fastlege Kjøpsvik må Riiber gjøre en del ting som fastleger tettere på se store sykehusene slipper.

– Vi har for eksempel bare én ambulanse her. Når den er på et oppdrag, eller ikke er bemannet, og noen ringer 113, må vi ofte rykke ut, forteller hun.

I tillegg må de gjøre en del akuttmedisinske inngrep før pasientene sendes videre til sykehuset i Narvik.

– La oss si at en pasient har en finger ute av ledd eller har brukket en ankel. Er sykehuset nært, kan man oftest kunne sende pasienten rett ditt. Men fordi sykehus er langt unna oss, må vi vurdere om vi må få leddet eller ankelen på plass før vi kan sende pasienten til sykehuset eller ikke. Og det er ikke bare gjort i en fei, slik man kanskje ser på film.

Dette er blant årsakene til at Riiber og kollegaene hennes har færre pasienter på listene sine. I tillegg har de mer øving i akuttmedisin.

Direktør i Helse Nord, Marit Lind, foreslår altså under tvil å legge ned det akuttkirurgiske tilbudet og redusere fødetilbudet i Narvik.

Det vil si at akuttpasienter må til Harstad, 1,5 timer fra Narvik og tre timer fra Kjøpsvik.

Skulle akuttfunksjonene eventuelt forsvinne fra Narvik sykehus, vil arbeidsoppgavene for fastlegene i Narvik bli flere. De risikerer nemlig å ende opp med å gjøre mye av det som Riiber og hennes kolleger gjør i dag.

Noe som kan gi rekrutteringsutfordringer i Narvik.

– Det er vanskelig å rekruttere fastleger generelt. Med økt behov dersom akuttfunksjonen flyttes, kan det bli vanskelig å få nok fastleger og legevaktsleger. I tillegg til at det vil gi et større behov for både fastleger og ambulansepersonell, mener Riiber.

Les også Jordmødre vurderer å slutte: – Føles ikke trygt

Les også Kommuner bruker skattepenger på PR-byrå og konsulenter for å berge sykehustilbud

Et av argumentene for endringene i sykehusstrukturen i Helse Nord er økonomi.

Men Sophie Berg Riiber og kollega Jørg Vik er ikke så sikker på om norsk helsevesen vil spare så mye på å legge ned akuttfunksjonen i Narvik.

I kronikken er de tydelige på at et slik kutt vil få store økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Les også UNN-direktør: – Kommer til å gå mye i minus

– For det første: Helse Nord har selv skrevet at det ikke er store beløp å spare på å legge ned i Narvik. For det andre er det flere usikkerhetsmomenter de ikke tar høyde for, sier Riiber.

– Skal de fjerne akuttilbudet, må de for eksempel ha flere ambulanser, ambulansearbeidere og leger i distriktet. Mange steder er det vanskelig å få tak i folk. Dermed risikerer vi økte utgifter til vikarer, innleie og overtid. Selv om det ikke går fra Helse Nords budsjett, dreier det seg fortsatt om skattepenger.

Helse nord ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

På tirsdag skal nemlig Helse Nord-styret diskutere saken. I møtet skal styret prøve å bli enige om forslaget som så skal sendes ut på høring. I april skal de eventuelle endringene spikres, ifølge den planlagte tidslinja.

– Jeg håper Helse Nord lytter til de mange innspillene som er kommet inn allerede og lytte til sine ansatte som de trenger å beholde. At de klarer å se helheten, sier Riiber, som har full forståelse for at noe likevel må gjøres med helsetilbudet i Nord-Norge.

– Vi vet at eldrebølgen treffer Nord-Norge først. I tillegg har vi ekstra utfordringer med avstander og så videre, så det er ikke tvil om at man må gjøre ting. Men å gjøre en god utredning og også ta med primærhelsetjenesten vil være den sikreste måten å sørge for en bærekraftig fremtid.

Sophie Berg Riiber er sikker på at utfordringene er mulige å løse. For henne og hennes familie har det vært en fryd å flytte til Nord-Norge, etter et helt liv i Oslo.

– Livskvaliteten vår er fantastisk. Det tar meg ti minutter å komme meg hjem fra jobb. Da er jeg også innom butikken og barnehagen. Selv om jeg jobber 50-60 timer i uka, føler jeg fortsatt at jeg har mange timer ekstra fritid sammenlignet med venner sørpå, sier hun.

– Jeg tror ikke utfordringen er å få folk til Nord-Norge. Utfordringen er å beholde folkene som er her, og de folkene som jevnlig trekkes nordover av den vakre naturen, slik som oss. Løsningen kan ligge i organisering og arbeidsvilkår.

ANGRER IKKE: Sophie Berg Riiber med sine to barn på 1 og 5 år på en hytteveranda i Nord-Norge. Familien angrer ikke på at de flyttet fra Oslo.

LES MER: