– Uforståelig at loddtrekning skal avgjøre kreftbehandling

– Uforståelig at loddtrekning skal avgjøre kreftbehandling

Fagdirektør i Etterretningstjenesten Kjetil Hatlebrekke «trakk feil lodd» i kreftstudie. Nå er han svært syk og mener at forskningsmetoden er uetisk.

Kjetil Hatlebrekke fikk påvist tarmkreft med spredning til leveren for litt over to år siden. Nå har han fått påvist 20 metastaser i lungene og har gitt opp håpet om å bli kurert.

Publisert 01.05.2023, kl. 16.59

– Det er uetisk at kreftpasienter skal dø mens det finnes en behandling som virker, sier Hatlebrekke.

53-åringen fikk påvist kreft i tarmen for litt over to år siden, og noen uker senere fikk han vite at kreften hadde spredd seg til leveren.

Kreften i leveren var da kommet så langt at det var uaktuelt å operere, og derfor ble han overført til såkalt palliativ behandling på et sykehus i Oslo.

Da forsvant Hatlebrekkes håp om å bli frisk, og han ble tilbudt smertelindrende og livsforlengende behandling. Han omtaler det som å få en dødsdom.

– Det var en «heavy» beskjed å få, sier Hatlebrekke.

NRK treffer ham hjemme i leiligheten i Oslo. Det er her den dekorerte fagdirektøren i Etterretningstjenesten samler krefter mellom tøffe slag.

Etter et langt yrkesliv i Forsvaret, med krigserfaring fra blant annet Afghanistan, Bosnia og Irak, er han vant med å løse kompliserte oppdrag og omgås farer.

Da han fikk tilbud om å delta i Excalibur-studien ved Oslo universitetssykehus (OUS), var han ikke i tvil, vel vitende om at gjennomsnittlig overlevelse for denne kreftformen uten behandling, er om lag et halvt år

I studien, som startet i 2021, trekker pasientene lodd om hvilken behandling de vil få. Den del av studien som Hatlebrekke tok del i, besto av tre behandlingsmuligheter. Transplantasjon av leveren, cellegift direkte inn i leveren via en pumpe og vanlig cellegiftbehandling.

Transplantasjon av leveren var ikke aktuelt på det tidspunktet, så han håpet på pumpebehandling. I studien omtales metoden som effektiv hos selekterte pasienter.

– Da øynet jeg på nytt et håp, men så trakk jeg feil lodd. Det vil si at jeg havnet i en kontrollgruppe som fikk vanlig cellegiftbehandling. Nok en gang opplevdes det som å få en dødsdom, sier han.

Excalibur-studien har pågått i litt over halvannet år, og ledes av seksjonsoverlege ved lever-, pankreas- og gallegangskirurgisk seksjon ved OUS, Kristoffer Lassen.

Han ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, men svarer per e-post at det er for tidlig å si noe om resultatene fra studien.

– Hvorvidt pumpebehandling hjelper bedre på kreftsykdommen enn dagens standardbehandling, er altfor tidlig å si. Vi har pasienter som har hatt god respons og andre helt uten respons, skriver han.

Ett sykehus som har tatt i bruk pumpebehandlingen i flere år, er Memorial Sloan Kettering Cancer Center (MSKCC) i New York. Der har de tilbudt behandlingen til utvalgte pasienter, som har fått gode resultater. Også flere andre sykehus i USA tilbyr denne behandlingen, som Penn Medicin og Duke Health.

Hvorfor er ikke pumpebehandling en del av kreftbehandlingen i Norge nå?

– Nesten all dokumentasjon for denne behandlingsteknikken stammer fra ett eneste sykehus i USA, og det er ingen studier av høy vitenskapelig kvalitet som dekker den pasientgruppen vi nå forsøker å finne bedre behandling for. Vi har derfor ikke tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å si at behandlingen er virksom for pasienter i denne situasjonen, skriver Lassen.

Han legger til at cellegiften som brukes i pumpen (Floxuridin) ikke er godkjent i EU eller i Norge.

– Vi har kun godkjenning fra Statens legemiddelverk (SLV) og etisk komité (REK) til å bruke medikamentet og pumpen innenfor Excalibur-studien.

Tross en alvorlig sykdom, har Hatlebrekke også hatt gode dager i New York. Han forteller at han opplevde god effekt av pumpen som ble operert inn.

Da Hatlebrekke etter hvert ble klar over at det var mulig å reise til New York og operere inn en pumpe på eget initiativ, valgte han å takke ja til god hjelp og økonomisk støtte fra venner og kolleger i Forsvaret.

I fjor høst trakk han seg fra studien og flyttet til New York for en periode. Men det kostet. Selve operasjonen, oppfølgingen og opphold i New York har kostet flere millioner kroner.

– Behandlingen hadde en umiddelbar god effekt og fikk kontroll på kreften i leveren. Alle metastasene i leveren ble mindre og sånn sett har den vært en suksess, sier Hatlebrekke.

Problemet er, ifølge Hatlebrekke, at han kom for seint i gang med behandlingen.

– Før jeg dro til USA ble jeg satt på en kreftmedisin som heter Regorafenib. Det er en medisin som legene på MSKCC sa at de hadde svært dårlige erfaringer med.

I løpet av tre de ukene han gikk på medisinen økte kreftverdiene kraftig.

Hatlebrekke fikk operert inn en cellegiftpumpe i New York i fjor høst. Operasjonen og senere oppfølging har kostet flere millioner kroner.

– Leverpumpen virket og kunne ha reddet livet mitt. Men det var for sent, for i mellomtiden kan Regorafenib-tablettene ha fått kreften min til å eksplodere, sier Hatlebrekke.

Han var på det tidspunktet tilknyttet poliklinikken ved avdeling for kreftbehandling ved Diakonhjemmet.

Regorafenib er godkjent etter gjeldende nasjonale retningslinjer som behandling i 3. eller 4. linje for metastaserende tarmkreft, forteller overlege og spesialist i onkologi ved Diakonhjemmet, Morten Brændengen.

– At han ble raskt dårlig med stigning i CEA var nok relatert til sykdommen og ikke den kortvarige behandlingen, sier Brændengen.

Ansvarlig lege ved MSKCC, Nancy Kemeny, har ikke besvart NRKs gjentatte henvendelser om intervju i denne saken.

Kristoffer Lassen er klar over at flere nordmenn velger å reise til utlandet og søker privat kreftbehandling. Uten å kommentere Hatlebrekkes sak spesifikt, forteller han at informasjonen de mottar om hva de kan forvente av vunnet helse, i noen tilfeller kan være farget av disse institusjonenes kommersielle interesser.

Han forteller videre at pasienter som er i Excalibur-studien og mottar standard behandling ikke kan skaffe seg en slik pumpe privat, uten samtidig å trekke seg fra studien.

– Vi har kun tillatelse til å bruke pumpen og dette spesielle medikamentet innenfor studien og kan ikke bistå med bruk av pumpe hos pasienter utenfor studien, sier han.

Da det er relativt få deltagere i Excalibur-studien, tok Rikshospitalet kontakt med MSKCC og informerte om konsekvensene av at norske pasienter får operert inn en pumpe på sykehuset i New York.

– Hvis et større antall pasienter skulle trekke seg fra studiens kontrollgruppe for å få slik pumpe lagt inn ved MSKCC, ville vår studie måtte stoppes, skriver Lassen til NRK.

Han avviser at de har bedt det amerikanske sykehuset om ikke å operere inn pumper på norske pasienter og ønsker ikke å kommentere hvor mange som eventuelt har trukket seg fra studien. Lassen skriver at norske pasienter som ønsker å få innlagt pumpe i USA, naturligvis kan gjøre det, men de kan da ikke inkluderes i Excalibur.

Hatlebrekke innser at kreften ikke lar seg kurere lenger. Han sier at han ikke er redd for å dø. – Men jeg er redd for perioden før jeg dør.

Hatlebrekkes kreft har nå spredd seg til lungene, hvor det er registrert over 20 metastaser.

På sin egen Linkedin-profil skriver han at:

«Ingen kan kureres med så mye spredning i lungene som jeg nå har. Det å få en dødsdom i så ung alder som meg unner jeg ingen, og det å vite at jeg kanskje kunne blitt reddet, er en personlig tragedie så stor at den er umulig å forklare med ord.»

Han mener Excalibur-studien bør revurderes og mener det er uetisk at ikke norske pasienter får, etter hans mening, det som er den beste behandlingen.

– Jeg gikk inn i denne studien med glede. Jeg visste riktignok at det var en randomisert studie, men jeg håpet at jeg skulle trekke vinnerloddet. Det gjorde jeg ikke, sier Hatlebrekke.

Han er svært kritisk til den økende bruken av randomiserte studier.

– Det er blitt den nye gullstandarden innen forskning, men er tidkrevende, spesielt i et lite land som Norge. Innenfor enkelte områder har det noe for seg, men ikke med folk som er dødssyke.

Lassen sier han har forståelse for at Hatlebrekke er i en vanskelig situasjon, men avviser at studien er uetisk.

– Randomiserte studier er underkastet svært streng kontroll fra etisk komite (REK) og fra Statens legemiddelverk (SLV). Vi er, sammen med amerikanerne og nederlenderne, med på å avklare om dette er en behandling som gir bedre virkning når den sammenlignes direkte med standard behandling. Ved randomisering sikrer vi oss mot at pasientene i den ene gruppen har et bedre (eller dårligere) utgangspunkt enn den andre. En randomisert kontrollert studie er gullstandard i medisinsk praksis for å undersøke om en type behandling er bedre eller dårligere enn en annen.

– Enkelte pasienter vil bli skuffet hvis de ikke kommer i den ene eller andre behandlingsarmen, men ingen pasienter får dårligere behandling enn det som er standard, etablert kreftbehandling, skriver Lassen.

Hatlebrekke har nå kreft i lymfeknute som fortsetter å vokse, metastaser i lungene og har innsett at han kommer til å dø med kreft i kroppen.

Bortsett fra oppfølgingen han fikk på lokalsykehuset i hjembygda Volda i en periode, er han lite fornøyd med hvordan han har blitt møtt som kreftpasient i Norge.

– Det jeg virkelig savner er en lege som sier at han vil gjøre alt han kan for at jeg skal bli frisk. En som aldri gir opp.

LES MER: