Flere titalls tusen kjøper fedmemedisiner og betaler av egen lomme

Flere titalls tusen kjøper fedmemedisiner og betaler av egen lomme

Stadig flere nordmenn sliter med overvekt, ifølge Helsedirektoratet. Mange bruker tusenvis av kroner hver måned på fedmemedisiner.

FEDMEMEDISINER: Gordon Spangelid opplever det som og urettferdig at han ikke får medisinene på blå resept lenger.

Marianne Ytre-Eide – Journalist

Publisert 28.10.2024, kl. 06.01

– Høy vekt er et fengsel som man bør få slippe.

Gordon Spangelid har slitt med overvekt og fedme hele livet og fått mye hjelp i helsevesenet for dette. Men det var først for fire år siden, da han fikk slankemiddelet Saxenda at livet ble slik han ønsket.

I 2023 ble ordningen skjerpet for alle fedmemedisiner, da fikk ikke pasientene legemiddelet på blå resept.

– Det betyr nesten alt. Det har liksom vært det hjelpemiddelet som har hjulpet meg til å ha en stabil vekt. Jeg har liksom ikke hatt det i voksen alder.

Gordon var en av flere fedme pasienter som inntil 2023 fikk Saxenda på blå resept etter individuell søknad til Helfo.

Men i 2023 ble ordningen skjerpet for alle fedmemedisiner. Nå er det kun pasienter med svært høy vekt og tilleggsykdom som får dekket medisinen.

Kostnadene ved den medisinske behandlingen er for høy i forhold til nytten, sier overlege i DMP Sigurd Hortemo.

Grunnen til innskjerpingen er ifølge Direktoratet for medisinske produkter (DMP) at kostnadene ved behandlingen er for høy i forhold til nytten, sier overlege Sigurd Hortemo.

Saxenda har aldri vært på «vanlig blå resept», men HELFO kunne tidligere gi individuell stønad for Saxenda til pasienter med KMI ≥ 40,0 eller KMI ≥ 35,0 med tilleggslidelse.

Denne muligheten ble fjernet 1. februar 2023. Etter dette er det bare pasienter med svært høy vekt (KMI > 50) og alvorlige vektrelaterte sykdommer som får individuelle stønad for Saxenda.

I dag får omlag 100 personer støtte til dette legemiddelet.

Kilde: DMP/Hortemo

Slik er det også i Sverige og Danmark.

Men de som vil kan kjøpe legemidlene på apoteket og betale for denne selv.

Les også Louise gikk ned 50 kilo – mener flere burde få dekket «slankemedisin»

Flere mener at salget av legemidler mot fedme på apotek skaper store sosiale forskjeller i samfunnet.

– Det syns jeg er veldig urettferdig for de som ikke har råd til å betale selv.

Det sier ernæringsfysiolog og leder for foreningen Fedmeforskning Mette Svendsen.

Ordningen skaper sosiale ulikeheter, Det sier ernæringsfysiolog og leder for foreningen Fedmeforskning Mette Svendsen.

Hun sier det er mennesker som har prøvd alt for å gå ned i vekt, men som ikke klarer det, og at medisiner er eneste løsning for dem.

Også i USA mener mange at fedmetoppen kan være nådd blant annet på grunn av legemidler.

Les også USAs fedmeepidemi kan ha nådd toppen

Hun får støtte fra overlege på barne- og ungdomsavdelingen i Helse Førde, Hege Kristiansen som også er leder av Barnelegeforeningen.

Hege Kristiansen er leder av Barnelegeforeningen og mener noen barn også bør få fedmemedisiner.

Hun har doktorgrad i fedme hos barn mener også at de bør ha tilgang til fedmemedisiner på blå resept.

– Det viktigste i behandlingen er råd i forhold til trivsel, søvn, kost, aktivitet og skjermbruk. For noen barn er ikke dette nok og da er medikamentell behandling svært effektivt og godt tolerert.

Hun sier ungdommene beskriver at de endelig ved hjelp av medikamenter får hjelp til å følge de andre rådene.

I dag er det lov å gi fedmemedisiner til barn over 12 år, men da må familiene betale selv.

Et sted mellom 15 og 21 prosent av alle barn har fedme ikke alle disse trenger medisiner, men en del av dem gjør det, sier hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet er overvekt og fedme et av de største helseproblemene våre. Overlege Haakon Meyer sier at blant voksne har en av fire fedme.

Overlege Haakon Meyer sier at blant voksne har en av fire fedme.

Også Helsedirektoratet er bekymret.

– Overvekt og fedme er en svært alvorlig folkehelseutfordring i Norge, og utviklingen går i feil retning. Det er nå bare et mindretall på litt over 30 % av den voksne befolkningen i Norge som har normal vekt.

– Det er spesielt alvorlig at overvekt og fedme har økt kraftig blant barn og unge, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet Linda Granlund.

Overvekt og fedme er en svært alvorlig folkehelseutfordring i Norge, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet Linda Granlund.

Kosthold og trening er de anbefalte tiltakene, men de virker ikke for alle. Da de mest effektive slankemedisinene ble tilgjengelige, økte etterspørselen kraftig.

Bør flere få fedmemedisiner på blå resept? Nei, skattepengene våre skal ikke gå til dette Ja, det utjevner sosiale forskjeller og er bra for samfunnet Jeg vet ikke Vis resultat

Wegovy er den mest vanlige fedmemedisinen.

Hver måned selges det over 70.000 pakninger av denne medisinen på apotekene, det viser tall fra Apotekerforeningen. Disse koster mellom 1700 og 3000 kroner per pakke og varer ca. en måned.

En periode skrev også flere leger ut legemiddelet Ozempic på blå resept som slankemiddel, det var i strid med reglene og myndighetene skjerpet disse og innførte rasjonering.

Les også Stor frustrasjon over nye Ozempic-regler

Salget av Ozempic som egentlig er en diabetesmedisin er nesten halvert siden januar i år. Da ble det solgt over 75.000 pakninger, mens det i oktober ble solgt om lag 46.000.

Ozempic er i utgangspunktet en medisin utviklet mot diabetes 2. Siden den også reduserer appetitt har den også blitt brukt som slankemedisin.

Ozempic er handelsnavnet på et legemiddel som inneholder semaglutid, en GLP-1-analog. GLP1-analoger er fellesbetegnelsen for legemidler som Saxenda, Ozempic og Wegovy.

Det danske selskapet Novo Nordisk har i praksis monopol på disse legemidlene i Norge nå.

GLP1 er et naturlig hormon i tarmen som regulerer blodsukkeret. Legemidlene inneholder et stoff som etterligner dette hormonet, og ble utviklet til behandling av diabetes type 2.

1. juli skjerpet myndighetene inn reglene for Ozempic. I dag er det i praksis kun diabetikere som har tilgang på GLP1-analoger.

Legene må få bestemme hvem som trenger fedmemedisiner, ikke et rigid regelverk, mener leder for foreningen Fedmeforskning Mette Svendsen.

Også overlege ved Folkehelseinstituttet Haakon Eduard Meyer mener flere bør få tilgang til legemidlene på en billigere måte.

– Det burde være en rolle for disse medikamentene i behandlingen av de med alvorlige fedmeproblemer. Men jeg kan godt forstå at det er en utfordring å finne hvor lista skal ligge. For dette kan jo også bli veldig store kostnader for det offentlige helsevesenet.

Granlund i Helsedirektoratet sier det for lite fokus på at medisinene slutter å virke med en gang man stopper på dem.

– Det ser dessverre ut til at fedmelegemidlene bare virker så lenge man tar dem. Det er mulig at effekten avtar noe over tid og tall fra USAs helseforsikringsselskaper tyder på at mange slutter med dem over tid.

Hun sier også at det viser seg også at mange får ubehagelige bivirkninger.

– Hvilken plass disse legemidlene vil få i samfunnet på sikt, og i hvilken grad de vil dekkes på blå resept, er det derfor for tidlig å mene så mye om.

Svendsen mener disse medisinene må sees på samme måte som andre medisiner

– Hvis man begynner med medikamenter for høyt blodtrykk, så slutter man ikke med disse medikamentene når blodtrykket har blitt bra.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) vurderer om flere skal få fedmemedisiner på blå resept.

Men det koster mer enn 100 millioner kroner for staten, og politikerne må vedta en eventuell endring.

– Dette betyr at prosessen samlet vil ta lengre tid enn de 180 dagene som er DMPs rammer for saksbehandling, sier enhetsleder Rita Hvalbye.

Gordon Spangelid opplever det hele som urettferdig

– Jeg syns det er blodig urettferdig at jeg skal sitte i en situasjon hvor jeg nærmest må ødelegge økonomien min for å kunne fortsette å ha det livet vi har i dag.

LES MER: