Nytt Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 kroner mer i året

1. Nytt Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 kroner mer i året

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

– Det vil kreve at hver skattyter betaler 14.000 kroner ekstra i året i skatt, sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien til E24.

Regnestykket er ment som en illustrasjon på hvor mye det vil kreve å finansiere de økte utgiftene til folketrygden de neste ti årene.

I 2032 vil folketrygden koste 717 milliarder kroner, viser en fersk rapport fra Nav og Helsedirektoratet. I 2022 var utgiftene til folketrygden på 624 milliarder i 2024-kroner.

– En aldrende befolkning er hovedgrunnen til de økte utgiftene, sier Lien.

Folketrygdens utgifter vil øke fra 15,8 prosent av BNP i 2022 til 17,4 prosent i 2032. Det betyr at utgiftene til folketrygden vil øke raskere enn veksten i norsk økonomi.

– Mye tyder på at andelen av statsbudsjettet som går til folketrygden også må øke. Derfor må det være nøkternhet i budsjettene fremover for å håndtere denne økningen.

Tidligere denne måneden ble det klart at regjeringen ønsker å øke pensjonsalderen gradvis i Norge.

Det mener Lien er en god idé. Pensjonsalderen i Norge har aldri blitt satt opp før. I 1973 ble den satt ned fra 70 til 67 år.

– Levealder øker og seniorer blir friskere, så forslaget om gradvis økning av pensjonsalder er fornuftig. Det vil isolert sett gi lavere pensjonsutgifter og økt sysselsetting, sier Lien.

Han venter i spenning på det endelige forslaget som kommer fra pensjonsutvalget. Det som flertallet i utvalget nå ønsker er en modell som faktisk økter folketrygdutgiftene fordi de også foreslår en rekke forbedringer.

Rapporten fra Nav viser en utgiftsvekst fra 2022 til 2032. Allerede i år har det vært høy vekst i sykefraværet.

– Sykefraværet har økt etter coronapandemien men vi vet ikke helt hvorfor. Ingen spesielle grupper skiller seg ut og vi ser en økning for de fleste diagnoser, sier Lien.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 4,7 prosent i andre kvartal 2019 til 5,5 prosent i andre kvartal 2023. Selv om det ikke er en dramatisk endring, slår det likevel ut på utgiftene til sykepenger, forklarer Lien.

Psykiske lidelser og «allmenne og uspesifiserte diagnoser» har økt spesielt mye.

«Trøtthet og slapphet» er en sykdom som kommer inn under kategorien «allmenne og uspesifiserte diagnoser», og blir ofte blir brukt i forbindelse med long covid.

Antall mottagere av arbeidsavklaringspenger gikk ned fram til 2019. Så har det også begynt å øke.

– Det er bekymringsverdig at sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker mer enn før, sier Lien.

Økning skyldes at flere kommer inn på ordningen og at de som kommer inn blir værende lenger. At flere kommer inn skyldes økt sykefravær.

At flere blir værende på ordningen skyldes ettervirkninger av coronapandemien og nye regler som gjør det lettere å få unntak fra den maksimale varighetsgrensen på tre år.

– Håpet med regelendringen er at flere skal komme tilbake i jobb, sier Lien.

I fjor stod 659.000 mennester utenfor arbeidslivet. Det utgjør 20 prosent av alle i yrkesaktiv alder.

– Vi må få til en bedre inkludering av de som står utenfor. Mange med helseproblemer kan og vil jobbe litt om forholdene blir lagt bedre til rette.

Få dagens viktigste økonominyheter her!

Nav baserer prognosene på en rekke modeller, blant annet hvor stor andel av befolkningen som bruker ulike deler av folketrygden, aldring, erfaringsdata og regelendringer.