Sliter med å ha råd til å ta barna på sykehus

Sliter med å ha råd til å ta barna på sykehus

For familien Evensen i Narvik betyr reise til en time på sykehuset i Tromsø utgifter de egentlig ikke har råd til.

Tre av Sissel Evensens fire barn er kronisk syke, og må til UNN i Tromsø for behandling.

Vi rapporterer fra Narvik/Tromsø

Publisert 13.01.2023, kl. 11.11

Flere ganger i året må familien Evensen i Narvik sette seg i bilen og kjøre den 23 mil lange turen til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Tre av Sissel Evensens fire barn er kronisk syke, og må til spesialist for behandling. Dette er behandling de ikke kan få nærmere enn Tromsø.

– Kjøreturen tar rundt fire timer hver vei, forteller hun.

Tidligere har de hatt økonomi til at utgiftene har vært overkommelige. Ved å finne billige alternativer klarte de å få mesteparten av utgiftene til å bli dekket av Pasientreiser.

Men med prissjokk på dagligvarer og skyhøye hotellpriser i Tromsø har det blitt vanskeligere.

Sissel Evensen forteller at de enda ikke har droppet å ta med barna til time på sykehuset i Tromsø, men at de har gjort kompromiss for å kutte i reiseutgiftene.

– Det har vært ganger vi har kjørt begge veier samme dag for å unngå hotellkostnaden. Da har vi fått ungene opp midt på natta for å rekke timen, forteller Evensen.

Sissel Evensen forteller at reisene til UNN i Tromsø er utfordrende for familiens økonomi.

Det er som regel overnattingen de må betale en del for selv, selv om Pasientreiser dekker 655 kroner per person. Ifølge Evensen har hun fått oppgitt en pris på 1900 kroner for en natt på pasienthotellet i Tromsø for hun og et av barna.

I tillegg er det utfordrende for familien å legge ut for alt selv siden de ikke får det tilbakebetalt før minst 22 dager senere.

Pengene må tas fra andre poster for at økonomien skal gå opp. Det betyr at matbudsjettet blir mindre, eller at klær som trenger utskifting må holde litt til.

– Også er vi veldig sparsommelige i utgangspunktet, så det er ikke mye å kutte på. Det er oppfølging barna må ha, og det føles urettferdig at vi skal ha en utgift som andre slipper fordi de bor nærmere, sier Evensen.

Hun er bekymret for at andre i lignende situasjon kan velge bort behandling på grunn av kostnadene.

– Man har rett til å få dekket deler av utgifter man får i forbindelse med pasientreise, sier administrerende direktør i Pasientreiser, Rita Kilvær.

Bakgrunnen for kompensasjonsordningen er at alle skal ha lik tilgang til behandling i Norge. Det er bestemt i loven om pasient- og brukerrettigheter. Retten til å få reiseutgiftene dekket, er lovfestet i pasientreiseforskriften.

Administrerende direktør i Pasientreiser, Rita Kilvær.

Slik ordningen er i dag, betaler man alt selv og får tilbake en del fra Pasientreiser. Dette går etter satser (se faktaboks).

I tillegg må man betale en egenandel om man ikke har frikort. Dette slipper noen grupper, blant annet barn under 16 år.

– Ordningen er innført for at ikke sosiale-, økonomiske- eller geografiske forhold skal hindre deg i å ta imot behandling, forteller Kilvær.

Likevel er hun tydelig på at ordningen er en form for stønad, og at den ikke er ment for å dekke hele kostnaden.

– I tilfeller hvor du ikke kommer deg til behandling fordi du ikke har penger selv, så kan du søke økonomisk sosialhjelp hos NAV, forteller Kilvær.

​Standardsats ​2,90 kr per kilometer

​Standardsats for ledsager (kun ved reise med offentlig transport. Må dokumenteres)​ 2,90 kr per kilometer

​Kostgodtgjørelse ​253 kr per døgn

​Overnattingsgodtgjørelse (må dokumenteres)​Inntil 655 kr per døgn

​Tapt arbeidsfortjeneste for ledsager (må dokumenteres)​153 kr per time for maksimalt åtte timer per døgn

​Ledsagers utgifter til leid hjelp, til erstatning for eget arbeid (må dokumenteres. Leid hjelp fra pasientens eller ledsagerens nære pårørende dekkes ikke)​Inntil 51 kr per time for maksimalt åtte timer per døgn

​Tapt arbeidsfortjeneste ved yrkesskade ​79 kr per time (maksimalt 411 kr per dag)

Kilde: Pasientreiser

– Det er veldig uheldig om vi har et system som ikke alle blir fanget opp av, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt pasient- og brukerombud.

Hun forklarer forteller at det kan være vanskelig for noen å komme seg til noen typer helsehjelp, på grunn av Norges geografiske utforming.

Nasjonalt pasient og brukerombud, Jannicke Bruvik.

Spesialiserende helsehjelp et ofte lokalisert på få steder for at kompetansen skal være god nok. Da må folk ut å reise for å få hjelpen.

– Dette skal kompenseres utgiftsmessig ved at man får dekket reise og opphold i etterkant. Hvis utgiftene likevel blir så store at man må vurdere å droppe helsehjelpen, så er det veldig bekymringsfullt, sier Bruvik.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken, men opplyser at de jobber med et høringsnotat på pasientreiseforskriften.

Les også: Slakter Pasientreiser: Helge (83) gruer seg mer til reisen enn sykehusbehandling

Når pasientreise dekkes Ekspandér faktaboks

Dette skal til for at du får dekket pasientreisen:

Reisen er lenger enn ti kilometer hver vei. Du kan få dekket utgifter til reiser som er kortere enn ti kilometer, hvis behandleren din dokumenterer at det var nødvendig å bruke privat bil eller drosje av helsemessige årsaker.

Reisen går over flere takstsoner for offentlig transport. Hvis reisen kun går innenfor én takstsone, vil den som hovedregel ikke dekkes gjennom pasientreiseordningen. Dette er uavhengig av transportmiddel.

Unntaket fra denne regelen er hvis behandleren din dokumenter at det var nødvendig å bruke privat bil eller drosje av helsemessige årsaker. Også hvis du ikke rekker behandlingen ved å bruke offentlig transport, kan du få dekket utgifter innenfor én takstsone. Husk å forklare dette når du søker.

LES MER: