Varsleren, offiseren og presset om å lyve

Varsleren, offiseren og presset om å lyve

En offiser fra Forsvaret har kjørt av veien.Politiet undersøker saken og mistenker fyllekjøring.Offiseren har vært på fest hos kolleger den kvelden.Etter å ha avlagt blodprøve sender han meldinger til en kollega – som også er hans direkte underordnede....Varsleren, offiseren og presset om å lyve
Publisert 23.05.2022, kl. 18.58
Oppdatert 23.05.2022, kl. 19.13
Øyvind Bye Skille @Byeskille Journalist
Vis 5 bidragsytere til +5 til
Marit Higraff Journalist
Tormod Strand @tormodstrand Journalist
Christine Svendsen @christinesvends Journalist
Rune N. Andreassen @RuneN Journalist
Tom Bob Peru Aronsen Grafikk

Kristine Solhaug er oversersjant i Hæren. I elleve år har hun arbeidet for Forsvaret på Bardufoss, men nå pakker hun kofferten og flytter fra bygda.

Ikke fordi hun vil – men fordi hun føler hun må.

Det handler om han som var hennes nærmeste sjef. Han hun varslet om. Han som ble dømt i retten for å ha forsøkt å presse henne til å lyve for politiet. Han som Forsvaret har latt jobbe videre som major i en betydningsfull stilling på Bardufoss.

Og det handler for henne om lederne i Forsvaret som ikke har håndtert saken godt nok.

Til NRK sier hun dette om hvorfor hun nå velger å stå fram med saken:

– Motivasjonen er at ingen skal måtte føle det på samme måte som jeg gjorde når jeg varslet. Følelsen av å ikke bli trodd, eller føle seg ubetydelig og ikke like mye verdt som den man varslet på. Så kanskje det kan bli en endring i den ukulturen med at folk gjør ulovlige eller graverende ting og så fortsetter de i jobb som om ingenting har skjedd, sier Solhaug.

Forsvarsansatte Kristine Solhaug har sagt fra og varslet på lederne i Forsvarets håndtering av saken der hun opplevde at nærmeste sjef forsøkte å presse henne til å lyve for politiet.

Som ansatt i Forsvaret har Kristine Solhaug (35) valgt å si fra, og varsle om det hun mener er uholdbar håndtering fra Forsvarets side.

Forsvaret som hun har jobbet i helt siden 2011. En arbeidsplass som hun raskt ble glad i.

– Jeg gikk inn i verneplikten i bataljonen, og stortrivdes fra dag én egentlig, forteller hun.

Videre vervet hun seg, gikk gjennom opptak og fikk etter hvert Forsvaret som sin daglige arbeidsplass. I tjenesten har hun også mottatt Forsvarets Mot-pris, for å ha handlet raskt og hjulpet til å redde livet til en soldat som falt om i 2016.

Som ansatt i Forsvaret bosatte hun seg på Bardufoss og jobbet i flere ulike roller. Både på troppsnivå og i stab.

Festen

Men i romjula 2018 skjer det noe som skal endre livet hennes.

Solhaug hadde invitert venner og kolleger hjem til seg for en fest.

– Ja, det var fest med mest militært personell. Min nærmeste sjef var der også. Det var alkohol i bildet, altså det var fest med store bokstaver, forteller Solhaug til NRK.

På festen deltok flere ansatte i Forsvaret. I ettertid har en rekke vitner forklart hvordan sjefen hennes drakk alkohol – både øl og konjakk har blitt observert i glassene.

Etter hvert skal mannen ha forlatt stedet i retning av utestedet Arctic. Der betaler mannen for øl med bankkortet sitt mens han tilbringer tid med venner.

Rundt klokken halv tre den natten kommer det inn en melding til politiet på Bardufoss. En bil er observert i en grøftekant langs den snø- og isdekte veien i nærheten av mannens bolig. Politiet rykker ut, undersøker stedet og bilens spor før utforkjøringen. De tar også bilder.

I bilen finner de Forsvarets ID-kort med navnet til en major i Forsvaret, viser etterforskningsdokumenter som NRK har fått innsyn i.

Bilen tilhører offiseren som er Kristine Solhaugs sjef.

På formiddagen dagen etter får politiet tak i mannen. Han blåser rødt på alkometeret. Derfor får politiet også tatt blodprøver.

Majoren blir mistenkt for fyllekjøring. Han nekter selv for å ha kjørt mens han var alkoholpåvirket. Han sier han drakk først etter å ha gått hjem til fots fra bilen i grøfta.

Det er på dette tidspunktet at Kristine Solhaug blir dratt inn i en skikkelig ugrei sak av sin egen nærmeste sjef.

– Han ringer meg dagen derpå. Da sier han at hvis politiet ringer meg og spør, så må jeg si at han ikke drakk på festen dagen før. Da spør jeg: Hva er det som har skjedd? Nei, det ville han ikke si. Vi legger på, og jeg får ikke vite noe mer. Jeg tenker hva fader, hva er dette for noe, forteller Solhaug til NRK.

I dagene som kommer begynner ryktene å svirre. Flere har hørt om, eller sett, bilen i grøfta. Folk på Bardufoss spør seg hvem som kjørte bilen som midt på natten den desemberdagen i 2018 kjørte av veien.

Solhaug forteller at majoren, hennes nærmeste sjef, oppsøker henne flere ganger både på jobb og hjemme.

Hun opplever at han spør henne ut flere ganger om hva hun kommer til å si til politiet, om de har kontaktet henne og om hun kan si at han ikke drakk alkohol den kvelden.

– Vi begynner på jobb igjen i januar. Noe av det første som skjer meg på jobb er at sjefen kommer inn på kontoret mitt, lukker døren og vil vite om politiet har ringt. Jeg føler meg dratt inn i noe som jeg ikke har sagt ja til å være med på. Så jeg føler meg trengt opp i et hjørne. Nå har han vært på døra mi og nå er dette plutselig en del av arbeidshverdagen. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, forteller Solhaug.

Både Kristine Solhaug og hennes nærmeste overordnede sjef jobbet i en bataljon i Hæren i Indre Troms.

Majoren tar også kontakt med en annen forsvarsansatt som var på festen med det samme budskapet.

Og han sender meldinger.

Facebook-arrangementet som viser hvem som var invitert på festen kommer opp igjen:

– Det var kjempeslitsomt, fordi jeg følte meg veldig utrygg i mitt eget hjem. Jeg skrudde av lysene når jeg var hjemme, sånn at han ikke skulle se at jeg var hjemme, sier den 35 år gamle oversersjanten.

Også på jobb følte hun seg utrygg. Hun følte i tillegg at Forsvaret som arbeidsgiver ikke tok henne på alvor.

– Det endte jo med at jeg ommøblerte kontoret – sånn at jeg kunne sitte med ansiktet mot døra. Slik at jeg hadde kontroll. Det er helt sykt å tenke på. Jeg følte jeg bare måtte fatte noen tiltak for å passe på meg selv, for det var ingen andre som gjorde det, forteller Solhaug mens hun gråter.

Se Kristine Solhaug fortelle om tiden med det tunge presset:

Men hun nekter å lyve til politiet. Når de tar kontakt forteller hun det hun hadde sett den kvelden og natta.

– Han drakk. Vi var mange på festen som så dette og vet dette. Og jeg lyver ikke til politiet. Det er helt uaktuelt. Så de fikk en annen versjon av meg som bekreftes av flere, sier Solhaug.

– Følte du deg utsatt for et press?

– Uten tvil. Dette er jo sjefen min. Dette er jo en person som gir tommel opp eller tommel ned for eventuelle kurs eller videre karriere Så jeg er jo redd for å ikke gjøre som han sier, for at det kan skade karrieren min, selv om jeg vet at han har gjort noe gærent, svarer Solhaug.

Sjefen hennes i bataljonen, er den som styrer hvordan arbeidet utføres. Han har også direkte innflytelse på karrieremulighetene til sine underordnede ansatte. I Forsvaret er det vanlig at den ansvarlige lederen skriver jevnlige tjenesteuttalelser for de han har personalansvar for. Disse kan være viktige for om de får stige i gradene med nye og ansvarsfulle oppgaver.

Selv om majoren er siktet for fyllekjøring, og er under etterforskning av politiet, fortsetter han å gå på jobb i Forsvaret.

Politiet innkaller festdeltakere til avhør. En rekke av dem er forsvarsansatte. Også andre forteller om lignende press som Kristine Marie Solhaug opplevde: At offiseren med lederansvar ba folk om å si at han ikke hadde drukket alkohol.

Til slutt klarer ikke Kristine Solhaug mer på jobb. Det har gått flere måneder og hun ser seg hele tiden over skulderen i frykt for å møte majoren og hans spørsmål.

Hun blir sykemeldt av legen, på grunn av situasjonen og presset hun er påført av sin egen sjef, som ønsker at hun skal gi uriktige opplysninger til politiet.

Samtidig som hun blir sykemeldt velger hun å si fra til sjefene høyere opp i systemet. Hun tar kontakt med ledelsen for hele bataljonen.

– Da ringer jeg og sier at nå greier jeg ikke mer. Nå er jeg mentalt utslitt og nå må jeg fortelle deg noe jeg har sittet og visst. Noe jeg ikke kan bære på lenger, altså denne hemmeligheten her, forteller Solhaug.

Mens hun selv er ute i sykemelding på grunn av presset, hører hun fra andre at majoren blir observert på jobb. Hun får også høre at han skal delta på en øvelse, selv om han er under etterforskning.

Vil du komme i kontakt med NRKs journalister? Ta gjerne kontakt med tips på e-post, eller send oss informasjon via NRKs krypterte kanal.

Noen uker etter sykemeldingen blir hun spurt om hun kan være med på et møte sammen med majoren – «for å snakke ut». Dette er helt uaktuelt for henne.

– Det er politiet som har begynt å etterforske ham. Jeg vet om det, og nå sier jeg fra om at vi har en uærlig mann på jobb. Jeg har blitt utsatt for press. Blitt bedt om å lyve til politiet. Også skal vi sette oss ned og prate om det? Det er helt ... Det er litt sykt å tenke på nå også i ettertid. Så det sa jeg selvfølgelig nei til, det er helt uaktuelt. Det skjer ikke, forteller Solhaug.

NRK har fått tilgang til en rekke møtereferater som viser hvordan Forsvaret håndterte saken til Kristine Solhaug i tiden etter at hun forsøkte å si fra til bataljonsledelsen.

NRK har lest møtereferater som viser håndteringen i bataljonen.

I møtereferatene kommer det blant annet frem at de ikke så på saken der en av deres ledere hadde forsøkt å presse sine ansatte til å lyve for politiet som en sak for Forsvaret.

Saken omtales som å være av «privatrettslig karakter» og «hvor arbeidsgiver ikke er part i saken, men blir berørt».

I møtene stiller sjefen for hele bataljonen som representant for Forsvaret. I ett av møtene uttrykker han at i dialog med jurist er det anbefalt å omplassere Kristine Solhaug – ikke majoren som er under politietterforskning.

Men etter en samlet vurdering velger ledelsen å midlertidig omplassere majoren. Han flyttes fra bataljonen til brigadestaben for Brigade nord.

Gjennom hele 2019 etterforskes fyllekjøringen av politiet.

Kristine Solhaug opplever det som vanskelig at det er uklart om hun skal måtte gå på jobb igjen i samme avdeling som sjefen som forsøkte å presse henne. For han er i utgangspunktet bare midlertidig omplassert.

Fordi hun ikke føler at Forsvaret og ledelsen tar det presset hun står i på alvor, velger hun å ringe til Forsvarets internrevisjon. Det er organet som tar imot varslinger sentralt i Forsvaret. Til dem forteller hun hva hun har opplevd og hva hun står i.

– Da sier vedkommende at dette er veldig omfattende og da må de kalle inn vitner. Jeg satt igjen med følelsen av at dette ville være tidkrevende, og at det ville være krevende for meg på nytt, forteller hun.

Solhaug velger derfor å signalisere at hun ikke ønsker at internrevisjonen skal starte en undersøkelse med bakgrunn i telefonsamtalen.

– Jeg følte det bare ble for mye for meg – siden saken allerede pågikk. Jeg hadde på et vis nok med å overleve, forteller hun i dag til NRK.

Majoren som hadde vært Solhaugs nærmeste overordnede fortsetter i stillingen i brigadestaben, og blir etter hvert fast plassert der.

NRK får opplyst at majoren først i 2020 midlertidig fratas sikkerhetsklareringen for en periode med bakgrunn i saken. Mannen blir også sendt hjem i en periode – med full lønn.

På våren i 2020 er også politietterforskningen avsluttet.

Majoren tiltales i mars 2020 for fyllekjøring. Tiltalen inneholder også et punkt om forsøk på å få andre til å snakke uriktig til politiet og/eller retten.

Punktet om å få andre til å lyve til politiet er knyttet til presset mot Kristine Marie Solhaug og en annen kollega i Forsvaret.

Politiet har under etterforskningen beslaglagt majorens mobiltelefon.

På telefonen finner de meldingene mellom ham og Solhaug. Meldingene der han ber henne slette Facebook-invitasjonen til festen, og meldinger der han ber henne bekrefte at han ikke drakk den kvelden.

I rettssaken i mai 2020 legger påtalemyndigheten fram bevisene. De viser fram meldingene han sendte andre etter utforkjøringen, bildene av bilen i grøfta, kontoutskrifter som viser at mannen brukte bankkortet sitt på utestedet, og de spør ut en rekke vitner.

Mannen dømmes for fyllekjøring:

«På bakgrunn av den samlede bevisførselen finner retten det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte inntok alkohol den aktuelle kvelden, samt at han i ruspåvirket tilstand kjørte fra sitt bopel til utestedet «Arctic» og tilbake. Retten legger også til grunn at tiltalte var klar over at han var påvirket av alkohol idet han kjørte.»

Han dømmes også for punktet i tiltalebeslutningen om forsøk på å få andre til å snakke uriktig:

«(...) for muntlig å ha forsøkt å medvirke til at det blir gitt uriktig opplysning til offentlig myndighet når forklaring er bestemt til å avgi bevis. Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i grunnlaget for tiltalebeslutningen, samt at han har handlet med tilstrekkelig grad av skyld.»

Retten setter straffen til ubetinget fengsel i 36 dager.

Mannen anker saken til både lagmannsretten og Høyesterett, men vinner ikke fram. Dommen blir stående, og han må sone fengselsdommen.

NRK har vært i kontakt med mannen, informert om at saken hans blir omtalt og tilbudt ham å gi intervju eller kommentarer for å dele sitt syn på saken. Mannen ønsker ikke å stille til intervju og viser til hensynet til familien.

Han opplyser at han har redegjort for saken både for rettssystemet og Forsvaret som arbeidsgiver. Samtidig gjør han det klart at han fortsatt mener at han ikke har gjort det han er dømt for.

– Domsavgjørelsen i saken det refereres til er jeg uenig i, og den er derfor sendt til ny vurdering i gjenopptakelseskommisjonen, skriver han i en e-post til NRK.

Han uttaler også dette om Solhaugs opplevelser i den samme e-posten:

– Det er likevel viktig for meg, å igjen si at jeg er veldig lei meg for hvordan vitnet opplevde våre samtaler i januar 2019.

I ettertid har mannen fått tilbake sikkerhetsklareringen i Forsvaret. Han jobber i dag fortsatt i brigadestaben for Brigade Nord i Troms. Han har også fortsatt graden major i Forsvaret.

Kristine Solhaug så til slutt ingen andre løsninger. Hun velger derfor etter hvert å bytte jobb, til en annen avdeling i Hæren på Bardufoss. Der følte hun at de nye sjefene tok henne på alvor. De var selv sjokkerte over å høre alt som hadde skjedd.

Med bakgrunn i dette begynte hun å tenke i 2021. Hun bestemte seg for at dette må hun ta opp slik at det ikke skjer igjen.

– Det er ikke greit, jeg godtar det ikke. Også tenker jeg at andre skal ikke måtte godta det heller. Jeg vil ikke at noen skal oppleve det jeg opplevde, og ikke bli trodd, og ikke bli ivaretatt. Så da bestemte jeg meg for å varsle til internrevisjonen på lederne, forteller Solhaug til NRK.

Hun sender et skriftlig varslingsbrev til Forsvarsdepartementets varslingsmottak. Varselet handler om håndteringen av saken. Det er rettet mot lederne hun mener ikke gjorde jobben sin.

Jeg stiller store spørsmålstegn ved sjefers og lederes håndtering av selve varslingssaken (ikke etterforskningen), herunder daværende sjef XX bataljon (Pål Svarstad) og daværende sjef Brigade Nord (Lars Lervik).

– Jeg kan ikke fatte at de ikke visste eller skjønner alvoret. Jeg sa i hvert fall tydelig ifra om at jeg var redd for å være på min egen arbeidsplass, om at jeg var redd for å være hjemme, på bakgrunn av noe min nærmeste sjef påførte meg, forteller Solhaug til NRK i dag.

Solhaug reagerer også i varselet på at lederne over tilsynelatende ikke lot saken få noen konsekvenser i Forsvaret for majoren som var blitt dømt i en sivil straffesak.

Hele varslingsbrevet begynner med en henvisning til det uttalte målet fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen om at det er nulltoleranse for mobbing og trakassering i Forsvaret.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har oppfordret personell i Forsvaret til å si ifra om saker som ikke er som de burde være, samt sette verdigrunnlaget respekt, ansvar og mot som øverste prioritet i organisasjonen. På dette grunnlag har jeg nå bestemt meg for å varsle om forhold som jeg over tid har måttet stå i.

Solhaug mener at hennes sak viser at alt snakket om dette målet ikke nødvendigvis er så mye verdt.

– Det gir ikke mening, for saken min er ikke unik. Det er mange saker. Det er mange som også ikke velger å varsle, fordi de vet at de ikke kommer noe vei. Man føler seg alene, man blir kanskje ikke trodd. Det er vanskelig å si seg enig i at det er nulltoleranse. For folk er jo tilbake i jobb. Det er sjefer som har gjort fæle ting, men er fortsatt i jobb, og har personellansvar. Jeg kan ikke si hundre prosent at det er nulltoleranse i Forsvaret, sier Solhaug om Eirik Kristoffersens ord.

NRK har forelagt kritikken for lederne det ligger inne et varsel på.

Daværende sjef for bataljonen, Pål Svarstad, har nylig rykket opp i toppledelsen, som fungerende sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Han svarer i en e-post til NRK at han ikke har andre kommentarer enn de Forsvaret gir via forsvarssjefen.

Daværende brigadesjef Lars Lervik, som nå er sjef for hele Hæren, svarer i en e-post til NRK.

– Jeg synes det er bra at Kristine står fram og varsler om det hun har opplevd. Dette er vi avhengig av og terskelen skal og må være lav for å si ifra, skriver hærsjefen.

I samme e-post signaliserer Lervik at de nå vil gå gjennom hvordan varslingssaker håndteres.

– Jeg kan ikke gå videre inn i denne konkrete personellsaken, men den understreker viktigheten av at vi nå gjør en kritisk gjennomgang av rutiner for varsling og håndtering av varslingssaker, skriver hærsjef Lars Lervik til NRK.

• Pål Svarstad
  • Da: Bataljonssjef
  • Nå: Fungerende sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter
• Lars Lervik
  • Da: Sjef Brigade Nord
  • Nå: Sjef Hæren
• Eirik Kristoffersen
  • Da: Sjef Hæren
  • Nå: Forsvarssjef

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen møter NRK til intervju på Akershus festning.

Når han får se hva Kristine Solhaug forteller om opplevelsene sine, hvordan det var å varsle og at hun mener nulltoleransen ikke er reell, svarer han dette.

– Hun oppfatter at det ikke er nok straff for de som gjør feil. Det er en situasjon mange kjenner seg igjen i – at det burde fått enda større konsekvenser. Da tenker jeg at vi må gi folk en sjanse til. Vi kan ikke kjøre arbeidsrettssak mot hver enkelt som gjør noe galt, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Samtidig takker han henne for å snakke åpent om det hun har opplevd.

– Jeg vil takke henne for at hun både har varslet om saken, og at hun også er åpen om at hun mener konsekvensene burde vært strengere. Det bidrar til å få satt fokus på at vi jobber med verdiene våre hver dag, sier Kristoffersen.

Kristoffersen fikk se deler av intervjuet med Solhaug da NRK møtte ham på Akershus festning.

Kristoffersen signaliserer at han ikke ønsker å kommentere enkeltsaker som Solhaugs sak, men han går likevel langt i å kommentere NRKs sak.

– En offiser er dømt for fyllekjøring, han er dømt for å ha presset kollegaer til å lyve for politiet, han soner sin straff og kommer så tilbake til Forsvaret som om ingenting har skjedd. Han fortsetter i tilsvarende stilling. Er det greit?

– Nå har ikke jeg vært inne i den konkrete saken og sett hvilke vurderinger som er gjort. Så du kommer med fakta som for meg høres ut som at en slik person burde vært omplassert eller skulle ha mistet sikkerhetsklareringen sin. Det ville vært min umiddelbare reaksjon om jeg var hans nærmeste sjef, svarer forsvarssjef Kristoffersen.

– Men du var vel sjef for Hæren da den var under etterforskning?

– Mens den var under etterforskning var jeg sjef i Hæren ja.

– Men du kjente ikke til saken?

– Den var ikke oppe på mitt bord.

– Burde den vært på ditt bord?

– Denne saken burde jeg fått vite om. Det burde kommet automatisk at dette er noe vi må varsle sjef Hæren om.

– Er dette en sak du vil gå inn å se på?

– Nå overrasker du meg med det spørsmålet, men ja det tenker jeg at det skal jeg gjøre, svarer forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Kristine Solhaug sendte inn det siste omfattende skriftlige varselet i saken i fjor høst. På et halvt år har hun fått én telefon fra Forsvaret om saken.

Hun venter fortsatt på svar om hva som skjer med varselet hun sendte inn. Et varsel som både handlet om henne selv, men også om å bedre forholdene i Forsvaret som hun er så glad i.

– Det blir en del av hele deg å jobbe i Forsvaret. Det å bære uniformen og bære flagget på armen er stort. Det å bli utfordret og bli kjent med nye mennesker. De to tingene sammen – mestre ting sammen med laget eller troppen sin. Samholdet, forklarer oversersjanten.

Men for Solhaug er en epoke som ansatt i Hæren på Bardufoss snart over.

– Nå velger jeg jo å slutte.

– Har det sammenheng med det du har vært gjennom?

– Uten tvil. Jeg orker ikke stå i den belastningen, eller kjenne det på kroppen lenger. Så nå velger jeg å flytte herfra da, forteller Solhaug til NRK.

Nå flytter hun fra Bardufoss, og begynner på nytt et annet sted i Forsvaret.

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret, blant annet innen temaer som seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret og Forsvarets nedbygging og salg av eiendom.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

NRK čilge Nato-ohcamiid: ná soaitá vaikkuhit Sápmái

Diplomat forventer russiske mottiltak ved svensk og finsk Nato-medlemskap

Ingen ante hva som skjedde med dette skipet – så dukket en dagbok opp

Hjelp, vi drukner i plast. Må det være slik?

Hjelp, jeg drukner i plast. Er det land i sikte?

­

Han er fødd biologisk kvinne, men føler seg som ein mann. Då Matias starta hormonbehandling sette han på lydopptakaren.