Norge må forklare seg om vannkraft og laks

Norge må forklare seg om vannkraft og laks

Norge vil ikke gi mer vann for å redde laksen i tørre Aura. Nå ber ESA om en forklaring på hva som skjer i norske lakseelver.

TØRT: Vannet får ikke renne fritt i lakseelva Aura fra sideelva på fjellet.

Vi rapporterer fra Aura, Møre og Romsdal

Publisert 03.06.2022, kl. 08.12
Oppdatert 03.06.2022, kl. 12.39

421 ppm1,5-gradersmålet+1.02°C Les mer  om klima

Laksefiske er i gang, men i mange elver er laksen i krise.

Denne uka har NRK fortalt at laks er truet eller utryddet i minst 50 elver med kraftproduksjon. Vannet brukes til å lage strøm.

NRK har vist sterke bilder av laks som kjemper for livet når vannet stanses av kraftverk. Etterpå slippes vannet løs når strøm skal produseres.

Disse bildene er fra Daleelva, der villaksen ble for lenge ved gytegropa, da vannet forsvant.

Nå viser det seg at tilsynet ESA gransker om Norge gjør nok for den rødlista villaksen i elvene, og stiller en rekke detaljerte spørsmål i et brev:

NRK har bedt om kommentar fra underdirektør i ESA, Marco Uccelli. Han ønsker ikke å si noe nå, fordi dette er en sak som ikke er avsluttet.

Villaksen er utryddet i åtte kilometer i elva Aura.

Regjeringa sa nei til minstevannføring i elva Aura i Møre og Romsdal i fjor sommer. På eget initiativ gransker ESA nå om EUs vanndirektiv brytes i denne konkrete saken.

Villaksen er borte i elva, og det samme er sjøørreten, ål og elvemusling.

Nå ber ESA om å få vite hvilke pålegg Statkraft får, som eier vannkraftverket. Hva gjøres for å sikre at laksen kommer tilbake i denne elva?

Norge må svare på brevet innen 6. september.

Statssekretær Aleksander Øren Heen ser positivt på at ESA bryr seg om villaksen, men Aura får ikke mer vann.

Regjeringa kommer ikke til å snu i Aura – saken. Det er ikke aktuelt med mer vann.

– Vi kommer ikke til å åpne opp igjen en sak som ble avsluttet i fjor av den forrige regjeringa, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima – og miljødepartementet.

Han sier at den forrige regjeringa landet på at det var viktigere med kraftproduksjon. Nå kan reglene endres igjen først om 30 år.

Ungfisken trenger nok vann i elvene. ESA vil vite hva Norge gjør for å ta vare på den rødlistede villaksen i elver med vannkraft.

Utbygging av vannkraftverk for over femti år siden har ført til store miljøskader. En rekke kraftselskap fikk på den tida få eller ingen krav til hvor mye vann som må renne i elvene.

Nå vurderer regjeringa reglene på nytt i 87 lakseelver. Heen innrømmer at Norge ikke når miljømålene i alle lakseelvene.

–Vi glad for at EU og ESA bryr seg om norsk villaks. Så har vi en del elver der vi har hatt vasskraftutbygginger, og der vi ikke klarer å nå de målene vi kanskje kunne nådd. Det er en del av kostnaden med å ha en fornybar kraftproduksjon, som både Norge og Europa nyter godt av, sier han.

Advokat Chirsti Erichsen Hurlen fra Lund & Co, som er sekretariat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Aura-saken følges nøye av Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). Det som skjer i denne saken kan bli førende for andre lakseelver.

– Det er nødvendig med tiltak som kan redusere de negative konsekvensene enhver vannkraftutbygging kan føre med seg. I Aura har villaksen så å si dødd ut og sjøørreten er truet, sier advokat Chirsti Erichsen Hurlen.

Nå er hun spent på hvordan ESA følger opp den undersøkelsen de har startet av norsk vannkraft.

– Det er på tide å få belyst hvordan norske myndigheter håndterer EUs vanndirektiv, for det har vært en del av norsk rett i 15 år.

Norge har blitt enige om å følge EU–regler som gjelder for vannkraften i elver.

Dette er en del av EØS–avtalen og ble innført i Norge i 2007.

Det betyr at norske myndigheter må rapportere til ESA om at miljømålene er nådd for hver elv.

EUs vanndirektiv skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av elver, innsjøer, fjorder og sjø.

Målet er at det skal være god tilstand. I elver som er sterkt endret på grunn av vannkraft kan målet settes til godt potensiale. Det skal være grunnlag for liv. Unntaksvis kan det vedtas minstre strenge miljømål.

Mer om EUs vanndirektiv her.

I slike elver skal det minst oppnås det som heter godt økologisk potensiale, det skal være grunnlag for liv i elvene.

Hvis det er umulig eller vil koste for mye kan det gjøres unnatk med mindre strenge miljømål § 10.

De har ikke gitt opp håpet om mer vann i Aura, Per Even Opsal og Kirsti Fagerslett som bor ved vassdraget.

I årevis har minstevannføring i Aura vært et krav fra kommunene, fylket, elveeierlag og bygdelag.

Per Even Opsal har kjempet for vann i elva i 17 år, helt siden saken ble tatt opp i kommunestyret. Både han og Kirsti Fagerslett fra Eira elveeierlag er enige om at vannkraften trengs. Likevel har de ikke gitt opp håpet om vann.

– Det blir spennende å se hva ESA kommer med i disse tider med høye energipriser og krig, sier Opsal.

– Nå er vi spent på hva ESA konkluderer med. Det vil ha stor betydning både for Aura og andre vassdrag i landet, sier Fagerslett.

I mange andre vassdrag venter de på svar. I høringer ropes det på mer vann:

Bjerka, Nordland

«Elva var rik av laks og sjøørret. Fiskebestanden er i en kritisk fase. Vi har ikke nok vann til å sikre en levedyktig bestand.» (Bjerka bygdefeskarlag)

«Vannføringen er uforutsigbar og lite egnet for innsig av gytelaks. Vi har dokumentert fiskedød. Det er nødvendig med minstevannføring og tiltak for å sikre levedyktig bestand av laks og ørret» (Fiskeutvalget, Notodden JFF)

«Det høstbare overskuddet av laks er kraftig redusert. Lundesokna er sterkt påvirket av effektkjøring. Både minstevannføring og krav til myke overganger er fraværende.»(Gaula fiskeforvaltning)

«Eidfjordvassdraget har særlig stor verdi som laksevassdrag med sin bestand av storlaks. Situasjonen for laksen har vært kritisk i mange år, vannkraft er vurdert som avgjørende.» (FNF Hordaland)

«Daleelva er sterkt regulert og det blir gjennomført effektkjøring. Det fører til brå endringer i vannføringen, tørrlegging og stranding av laksyngel, gytegroper og gytefisk om høsten.» (Fagrådet Daleelva)

I elv etter elv endres reglene for norsk vannkraft. Dette gjelder i 187 vassdrag, og 87 av elvene har laks. For femti år siden fikk kraftverkene få eller ingen krav til vannføring. Det ble bestemt at reglene kunne endres på nytt etter femti år.

NRK har sett nærmere på de 87 elvene som er eller har vært lakseførende.

På sin vandring fra havet til elvene trues villaksen av både lakselus og rømt oppdrettslaks. Når den kommer til elevene kan det være en ny trussel: Lite vann. Det har fått konsekvenser for laksen i disse elvene:

Møre og Romsdal: Laks er borte:
Laks er redusert, vannkraft har spilt en sentral betydning:

Vestland:Laks er borte:
Laks er redusert, vannkraft har spilt en sentral betydning:

Trøndelag:Laks er borte:
Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning:

Nordland:Laks er borte:
Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning:

Rogaland:Laks er borte:

Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning:

Agder:Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning:

Vestfold og Telemark:Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning:

Finnmark:Laks er redusert, vannkraft har hatt en sentral betydning.

NRK har laget oversikten basert på opplysninger fra vannregionene, fiskeforvaltere, fra Lakseregistret hos Miljødirektoratet, fra faktaark fra Nasjonal gjennomgang for vassdrag og forskere. Vi har også sett på statistikk for fangstene for hver elv på Statistisk Sentralbyrå. Og vi har sett den siste rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning for 2021.

Her kan du sjekke din elv.

Gjennom flere tiår har det vært en negativ utvikling i bestanden av laks i de 449 norske lakseelvene. Villaksen ble rødlistet i Artsdatabanken i fjor. Bestanden av villaks er halvert siden 1980–tallet.

De største truslene mot laks er vurdert å være rømt oppdrettslaks og lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett. Vannkraft og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestanden. Pukkellaks er en ny trussel. Også sur nedbør har redusert bestanden i en del elver.

Av de 449 lakseelvene i Norge er 159 berørt av vannkraft. 27 prosent av vassdragene er vurdert å ha høyeste grad av påvirkning på laksen. Det viser tall NRK har fått fra Miljødirektoratet basert på den siste rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

I andre elver kan påvirkningen fra vannkraften være langt mindre. På en skal fra 0-3, er 82 prosent av lakseelvene med vannkraft vurdert å ha påvirkningsgrad 1 eller høyere.

Har du tanker, tips eller innspill etter å ha lest denne saken? Da vil vi gjerne høre fra deg! Vi har tidligere blant annet laget saker om vindkraft som bygges i myr, om konsulenter som utreder natur før store utbygginger og om kjøttkutt som klimatiltak.

LES MER: