7 av 10 imot arveavgift: – Jeg hadde aldri hatt råd til denne boligen

7 av 10 imot arveavgift: – Jeg hadde aldri hatt råd til denne boligen

En NRK-måling viser at 7 av 10 er imot å gjeninnføre skatt på arv. Regjeringens budsjettpartner SV vil likevel gjøre det.

Magne Robberstad (33) arvet en enebolig på Smestad til en markedsverdi på 19 millioner kroner. Uten arv hadde han ikke hatt råd til å kjøpe boligen.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Publisert 06.08.2022, kl. 19.01
Oppdatert 06.08.2022, kl. 19.08

Magne Robberstad (33) arvet nylig barndomshjemmet til moren sin på Smestad i Oslo. Det er et av hovedstadens dyreste nabolag.

– Jeg hadde aldri hatt råd til denne boligen her, hvis jeg ikke hadde hatt mulighet til å få forskudd på arv. Jeg har en veldig gjennomsnittlig lønn i Norge, sier han.

– Jeg hadde kanskje hatt råd til 2 prosent av boligene i Oslo. Så dette er min mulighet til å bo i Oslo, legger han til.

Magne Robberstad (33) er takknemlig for at han fikk arve moren sitt barndomshjem i Oslo. Nå bor han her sammen med blant annet katten Milano.

En enslig person med gjennomsnittsinntekt har i snitt kun råd til å kjøpe 1,7 prosent av boligene i Oslo. Det viser en kartlegging gjennomført av Eiendom Norge og Eiendomsverdi.

Eneboligen som Robberstad arvet har i dag en markedsverdi på rundt 19 millioner kroner.

I sommer tok byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), til ordet for å gjeninnføre skatt på arv. Han mener en arveavgift er nødvendig for å gi flere enn de som arver eiendom i Oslo mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Utspillet har igjen satt fart på debatten om arveavgift.

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), mener det er nødvendig å gjeninnføre arveavgiften for å utjevne forskjeller i boligmarkedet.

For arvingen Robberstad er det ingen tvil om hvor han selv står.

– I mitt tilfelle ville en arveavgift knekt hele prosjektet. Jeg må allerede betale søsteren min mange millioner for å få henne med på det her. Og det hadde aldri gått med en arveavgift i tillegg, sier han.

– Men er det rettferdig at man ikke har noen arveavgift i dag?

– Jeg synes det er rettferdig. For det gir folk som meg mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Men noe jeg synes er urettferdig er at det er så gunstig å eie flere boliger. For det er det som presser prisene opp, sier Robberstad.

Arveavgiften ble fjernet i 2014, da Høyre og Frp satt i regjering. Det vil si at det i dag er skattefritt å arve verdier.

Og folk flest vil ha det sånn. Det viser en NRK-måling som ble gjennomført i forbindelse med serien «Arveoppgjøret» i februar.

Mens 71 prosent mener at arveavgiften bør forbli fjernet, mener 13 prosent at den bør gjeninnføres. 16 prosent er usikre på hvor de står.

Samtidig viser målingen at det er stor variasjon fordelt på de ulike aldersgruppene. Skepsisen mot arveavgift øker nemlig med alderen.

Mens 56 prosent av de mellom 18 og 29 år er kritiske til å beskatte arv, er det hele 91 prosent av de mellom 80 og 99 år som mener det samme.

Regjeringspartiene Ap og Sp har ingen planer om å innføre en ny arveavgift mens de sitter i regjering.

Finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er ikke overrasket over tallene NRK viser henne. Til tross for motstand i befolkningen, vil partiet hennes likevel innføre en ny arveavgift.

– Jeg forstår at det å foreslå en ny skatt sjelden vil være superpopulært, sier hun.

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, mener det er på høy tid å innføre en ny arveavgift i Norge.

Likevel tror hun at hun kan få folket med seg ved å forklare at SV nå ønsker en arveavgift med et bunnfradrag på 5 millioner kroner. Det er vesentlig høyere enn bunnfradraget på 470.000 kroner, som var tilfellet i 2013.

– At rikdom går i arv er en av de viktigste driverne for økt ulikhet, både i Norge og internasjonalt. Vi må beskatte arv for å få ned forskjellene og for å fordele mer rettferdig, mener Kaski.

– Arv er penger som allerede har blitt beskattet. Er det ikke urettferdig å beskatte disse verdiene igjen?

– Det gjelder egentlig alle penger. Når vi betaler inntektsskatt så er det penger som har blitt beskattet før. Den store forskjellen her er at det er de aller rikeste i Norge som kanskje er mest opptatt av det, og som har en mye sterkere stemme i offentligheten, som får drevet frem sine argumenter, mener Kaski.

– For skatt på arv er en av de minst urettferdige skattene vi har, med minst negative effekter for økonomien, tilføyer hun.

SV ønsker et bunnfradrag på 5 millioner kroner dersom de får innført en ny arveavgift i Norge.

SV-politikeren mener det er galt at Robberstad får arve sin mors barndomshjem skattefritt.

– Jeg har stor forståelse for at det sikkert er mye affeksjonsverdi knyttet til den boligen. Men det er likevel en formue på 19 millioner kroner. En veldig høy sum, som du selvsagt bør betale skatt på når du overtar, sier Kaski.

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand er sterkt kritisk til å gjeninnføre arveavgiften. Han sitter i finanskomiteen på Stortinget.

– Arveavgift vil i seg selv ikke skape noe sosial utjevning eller skape balanse i boligmarkedet. Og det vil i tillegg skade norsk næringsliv, sier han.

Mahmoud Farahmand (H) vil ikke gjeninnføre noe skatt på arv. Han mener sosiale forskjeller utjevnes gjennom skole og arbeid.

– Mens noen mottar mange millioner i arv, får andre ingen ting. Hvordan er det rettferdig?

– Det er kanskje i seg selv ikke rettferdig slik det oppleves, men vi må være klar over at den mest sosialt utjevnende politikken vi fører, den fører vi gjennom skolen og arbeidsplasser, sier han.

– Og pengene som folk arver er allerede beskattet gjennom inntektsskatt og formuesskatt, legger han til.

Farahmand mener at skatt på arv ikke vil løse utfordringene i boligmarkedet.

– Det de må gjøre i Oslo er å se på bolignormen de har innført og regulere flere eiendommer til boligformål, sier han.

Magne Robberstad var deltaker i NRKs serie Arveoppgjøret. Den kan du se her.

Har du tanker om saken du har lest, eller innspill til andre saker jeg bør sjekke ut? Send meg gjerne en e-post eller ring meg på 91858627!

LES MER: