Slår alarm: Mener norsk politi mangler grunnberedskap

Slår alarm: Mener norsk politi mangler grunnberedskap

Politiets Fellesforbund roper varsku om beredskap i norsk politi. Samtidig vurderer distriktene sin egen beredskapsevne som god.

BEREDSKAP: Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, mener politidistriktenes beredskapsevne begynner å bli tynnslitt.

Publisert 14.08.2022, kl. 08.46

– Med en gang det skjer noe ekstraordinært, har vi ingen grunnberedskap som gjør at vi kan stå i det over tid.

Det sier leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund (PF) til NRK.

Hun opplever at beredskapen i politidistriktene, og viljen hos de ansatte til å slippe det de har i hendene og stille opp, begynner å bli tynnslitt.

– Nå har det ekstraordinære begynt å skje så ofte at det er blitt den nye normalen. Vi går fra den ene definerte krisen til den andre, sier Skatvold.

Hun sikter til flyktningkrisen på Storskog i 2016, etterfulgt av koronapandemien, Ukraina-krigen med påfølgende flyktningkrise og senest passkrisen.

PF har undersøkt hvordan de 12 politidistriktene i Norge opplever sin egen beredskapsevne.

De har stilt spørsmålet: Har flyktningkriser og pandemi gått på bekostning av den daglige beredskapen i ditt politidistrikt?

Svaret er et samstemt «ja» fra alle 12.

Under pandemien måtte enkelte kontorer stenge fordi ansatte ble syke

Det skal svært lite til før en krise slår ut andre deler av virksomheten

Vi er ikke robuste nok til å håndtere kriser av et slikt omfang uten ekstra ressurstilgang

Les sammenstilte svar fra alle politidistriktene til PF under:

Har flyktningkriser og pandemi gått på bekostning av den daglige beredskapen i ditt politidistrikt?

OSLO POLITIFORENING:

«Ja. Beredskapen til de operative seksjonene ble svekket med færre patruljer ute og innsatspersonell som ikke fikk gjennomført pålagte sertifiseringsprogram. Forebyggende arbeid ble også skadelidende og merarbeid generelt har medført et høyere sykefravær. Veldig mange arbeidsoppgaver står på vent.»

POLITIETS FELLESFORBUND INNLANDET

«Ja. Innlandet er i utgangspunktet dårlig bemannet og dermed sårbar for kriser. Vi har 46 grenseoverganger mot EU (Sverige) og hadde ikke mulighet til å kontrollere alle disse. Under pandemien måtte enkelte kontorer stenge fordi ansatte ble syke. Det var ikke mannskap til å ivareta vakt og beredskap. Personell fra andre politistasjoner lenger unna måtte jobbe overtid for å dekke opp beredskapen.»

POLITIETS FELLESFORBUND MØRE OG ROMSDAL

«Ja. Det å stå i en unntakstilstand over tid har krevd svært mye av de ansatte. Uforutsigbar arbeidstid og mer helgearbeid har vært konsekvensene. Dette har også medført at saker har blitt nedprioritert.»

POLITIETS FELLESFORBUND NORDLAND

«Ja. Nordland drifter polititjenesten på minimumsbemanning og er derfor ikke rigget for å håndtere kriser. Det er ikke mulig å opprettholde en forsvarlig politiberedskap samtidig som man skal bemanne indre Schengen og grenseoverganger. Tilførsel av stillinger og bruk av heimevernet ble helt nødvendig for å løse oppdraget.»

POLITIETS FELLESFORBUND TROMS

«Ja. Vi opplevde kaotiske tilstander innledningsvis i flyktningkrisen. Det skal svært lite til før en krise slår ut andre deler av virksomheten. Beredskap må ses på i en helhet og den er svært sårbar for situasjoner utover normaltilstanden.»

POLITIETS FELLESFORBUND SØR-ØST

«Ja. Sør-Øst politidistrikt har en politidekning som er langt unna målet om to politi per 1000 innbyggere. Dette fører til en hverdagsberedskap som så vidt går rundt i en normalsituasjon. Krisene har derfor medført mye overtid og stor belastning for de ansatte.»

POLITIETS FELLESFORBUND TRØNDELAG

«Ja. Under pandemien og Ukraina-krisen har politidistriktet vært helt avhengig av eksterne ressurser for løse samfunnsoppdraget tilfredsstillende. Vi er ikke robuste nok til å håndtere kriser av et slikt omfang uten ekstra ressurstilgang.»

POLITIETS FELLESFORBUND ØST

«Ja. Da krisene kom ble det klart at vi ikke hadde en beredskap som var i stand til å takle disse. Vi har hatt så mye som 200 forsterkningsressurser på grensene og stort antall politiansatte har blitt forflyttet internt i politidistriktet. Organisering og opplæring av disse stillingene har bundet opp mye ressurser.»

POLITIETS FELLESFORBUND AGDER

«Ja. Ekstra arbeidsoppgaver med høy prioritet som følge av flyktningkrisen har gått på bekostning av grunnberedskapen. Etterforskningsberedskapen ble svekket fordi flere etterforskere måtte dekke opp patruljetjeneste, og dermed ble straffesaker liggende. Den store taperen blir til slutt innbyggerne og svekket tillit til politiet.»

POLITIETS FELLESFORBUND VEST

«Ja. De ansatte har vist stor fleksibilitet og stilt opp for å håndtere og prioritere flyktningkrisen, men mye av ressursene har blitt dreid mot dette oppdraget. Blant annet så har vakt, beredskap, etterforskning og trafikktjeneste blitt nedprioritert. Overtidsbruken har økt, noe som har medført en betydelig belastning på de ansatte. Det har vært en minimumshåndtering av ordinære polititjenester. Vi har ikke kunne bistå innbyggerne i den grad som har vært ønskelig.»

POLITIETS FELLESFORBUND FINNMARK

«Ja. Store deler av Finnmark politidistrikt drives på beredskapsvakt. Vi består av mange små enheter med store avstander seg imellom. For å håndtere grenseoppdraget måtte ressurser fra hele politidistriktet omprioriteres. Det kan ta timevis før patruljene kommer til åstedet. Derfor har brann- og helsevesenet flere ganger utført politiets oppgaver fordi de var først på åstedet.»

POLITIETS FELLESFORBUND SØR-VEST

«Ja. Antall ansatte var ikke den største utfordringen for oss i Sør-Vest når det kom til å håndtere krisene. Men tungt byråkrati og mangel på lokal medbestemmelse er det som utfordret beredskapen mest.»

– Å ha en grunnberedskap som også kan håndtere at det skjer noe ekstraordinært påstår vi at Norge ikke har, sier Skatvold.

NRK har selv bedt hvert politidistrikt vurdere sin egen beredskapsevne. Svarene fra ledelsen i distriktene er ikke like entydige som de fra PF.

Her er faktisk stort sett alle fornøyd med egen beredskapsevne:

Agder: – Grunnberedskapen i politiet sikres gjennom fleksibilitet og mobilitet både innad i Agder politidistrikt, gjennom nabohjelp og nasjonale bistandsressurser når det er behov for det. Politiet skal ha god sikkerhet, beredskap og evne til krisehåndtering. Det er etablert planer og mekanismer for nødvendig samordning og prioritering av innsats, sier visepolitimester Arne Sundvoll.

Finnmark: –Politiet opprettholder god beredskap i Finnmark med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige, sier stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen.

Innlandet: – I Innlandet politidistrikt tilstreber vi en best mulig beredskap til enhver tid [ ...]. Vi skulle også selvsagt ha ønsket oss enda flere ressurser til politiet i Innlandet, og skulle gjerne ha økt politi-tettheten både i by og land. Samtidig må vi til enhver tid forholde oss til de ressursene vi har disponible og bruke disse på en best mulig måte, sier fungerende politimester Bjarte Espe.

Møre og Romsdal: – Etter politireformen har beredskapen vår blitt betydelig bedre. [ ...] Vårt politidistrikt har aldri hatt så god beredskapsevne som nå, og den oppleves som god, sier konstituert politimester Ingmar Farstad.

Nordland: – Nordland politidistrikt har gjennom ny organisering (politireformen), samt tilførsel av ressurser og materiell, fått en bedre beredskapsevne enn før reformen. Politidistriktet har god samhandling med både lokale og nasjonale samvirke- og beredskapsaktører, sier visepolitimester Arne Hammer.

Oslo: – Politidistriktet jobber kontinuerlig med å forbedre vår beredskapsevne, og mener vi har god evne til å håndtere akutte hendelser, sier visepolitimester Cecilie Lilaas-Skari.

Sør-Vest: – Beredskapsevnen i distriktet vurderes som god. Vi viser til tertialrapporteringer til POD der Sør-Vet politidistrikt har gode resultater innenfor responstidsmålinger i alle deler av distrikte, sier Steffen Thesen, driftsenhetsleder for felles operative tjenester.

Sør-Øst: – Selv om vi hele tiden arbeider med forbedringer og videreutvikling, vurderes jevnt over beredskapsevnen bedre nå enn før reformen, sier politimester Ole B. Sæverud.

Troms: – Beredskapsevnen oppleves generelt sett som god innenfor de gitte ressursrammer. Det handler både om politidistriktets evne til å håndtere kriser samt vår grunnberedskap, sier visepolitimester Einar Sparboe Lysnes.

Trøndelag: – Politiet i Trøndelag sikrer god beredskap og innsatsevne med de ressursene som vi har tilgjengelige. Det er etablert planer og mekanismer for nødvendig samordning og prioritering av innsats både i politidistriktet og på nasjonalt nivå, sier fungerende stabssjef Ola H. Eggen.

Vest: – Politiet skal ha god beredskap og evne til krisehåndtering og Vest politidistrikt ivaretar dette med de ressurser som til enhver tid er tilgjengelig, sier Kjetil Øyri, fungerende leder for Enhet for fellesoperative tjenester.

Øst: – Øst politidistrikt opplever at vi har god beredskap med de ressursene som er tilgjengelige til enhver tid gjennom døgnet. I tillegg er det etablert gode samarbeidsrutiner og planer med andre politidistrikt og samarbeidspartnere for å sikre god kriseberedskap, sier politimester Ida Melbo Øystese.

Skatvold understreker at det ikke er den akutte beredskapsevnen til politidistriktene de kritiserer, men evnen til å stå i kriser over tid.

– Når vi har stilt spørsmål har vi spurt om de siste års kriser har gått på bekostning av andre ting, som etterforskning, trafikk- eller forebyggende arbeid. Da mener jeg vi ikke har beredskap til å stå i kriser over tid.

Norge er likevel blant de landene i Europa med lavest politidekning. Det viser den siste oppdaterte oversikten over antall politibetjenter per 100.000 innbyggere i europeiske land.

Norge har 98 politibetjenter per 100.000 innbygger, ifølge Politiets Fellesforbund. Til sammenligning har Finland 137.

Norge er blant de landene i Europa med lavest politidekning.

Mye av årsaken er at Norge er et trygt land med lav kriminalitet, sier Skatvold, men:

– Mer og mer av kriminalitetsutviklingen som skjer rundt i verden treffer oss, vi er ikke en isolert øy. Så har vi ikke hengt med i utviklingen, sier hun.

Skatvold mener at selv om antallet politibetjenter i Norge faktisk har økt, er det ikke nok til å håndtere realiteten.

Leder Unn Alma Skatvold sier at selv om nødetatene skal stå sammen om det samme oppdraget, skal ikke brann- og helsevesenet behøve å gjøre politiets oppgaver.

I Finnmark rapporterer PF at det kan ta timevis før patruljene kommer til åstedet.

Derfor har brann- og helsevesenet flere ganger måtte utføre politiets oppgaver fordi de var først på stedet.

Overfor NRK vurderer derimot stabssjefen i Finnmark beredskapen som god.

– Politiet opprettholder god beredskap i Finnmark med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige, sier stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen.

To personer ble knivstukket på Numedal i mai i år. Politiet brukte 48 minutter til stedet, og gjerningsmannen ble pågrepet av brannvesenet.

I mai ble to personer knivstukket i Numedal i Sør-Øst politidistrikt. Politiet betegnet det som en PLIVO-hendelse, som står for pågående, livstruende vold. Det stiller strenge krav til politiet om å handle.

Sivile måtte til slutt få kontroll på gjerningsmannen. Brannvesenet arresterte ham. De teipet mannen på hender og føtter, mens de ventet om lag 50 minutter på at politiet skulle komme.

Øyvind Aas, politistasjonssjef i Drammen, sa den gang at politiet gjerne skulle hatt patruljer nærmere åstedet. Han poengterte at de ikke kan være overalt til enhver tid.

– Omorganiseringen av distriktet gir nå muligheten til å bygge kapasitet mer systematisk i hele politidistriktet, samtidig som vi er bedre i stand til å utnytte de nasjonale beredskapsressursene. Selv om vi hele tiden arbeider med forbedringer og videreutvikling, vurderes beredskapen jevnt over beredskapsevnen bedre nå enn før reformen, sier politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt til NRK.

Les også: Fikk kontroll på gjerningsmannen: – Dette er ikke normalt, tenkte jeg, så jeg sprang etter

Jenny Maria Lundgaard er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. hun har sin kompetanse blant annet innenfor beredskap.

Hun sier man hele tiden må vurdere hva som er viktigst: potensielle hendelser, eller det som skjer i øyeblikket?

Jenny Maria Lundgaard ved Politihøgskolen sier man alltid må vurdere hvor man skal sette inn flest ressurser.

– Det er utfordrende å finne balansegangen mellom å prioritere ressurser på forberedelser på det som kan komme til å skje i fremtiden og det som faktisk foregår her og nå, sier hun til NRK.

Lundgaard sier rokeringer av mannskaper får følger for de avdelingene som opplever forflytninger.

– Det er en kontinuerlig utfordring i et system som bare har et gitt antall ressurser. Alle forflytninger av folk og andre ressurser vil kunne påvirke det området man flytter dem bort fra.

Det har foreløpig ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet.

LES MER: