Advokat om undercover-aksjon: – Vanskelig for å tro at brevet er borte

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Politiet kan ikke finne brevet der de ga Aslak (79) et tilbud om å lette samvittigheten. – Håper det ikke holdes hemmelig fordi politiet innser at de gikk for langt, sier advokat Svein Holden.

Advokat om undercover-aksjon: – Vanskelig for å tro at brevet er borte

Politiet kan ikke finne brevet der de ga Aslak (79) et tilbud om å lette samvittigheten. – Håper det ikke holdes hemmelig fordi politiet innser at de gikk for langt, sier advokat Svein Holden.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av VGs journalister.

  • Politiet kan ikke finne kopien av brevet hvor Aslak (79) fikk tilbud om å legge skyld på en kreftsyk mann.
  • Advokat Svein Holden er overrasket og håper ikke politiet skjuler noe.
  • Dokumentasjon er av stor betydning i politisaker, påpeker flere advokater.

Vis mer

Søndag skrev VG historien om Aslak (79). I 2015 flyttet en undercoveragent fra politiet inn i en hybel i huset hans – og ble boende der gjennom åtte måneder.

Politiet mistenkte Aslak for et uløst drap, og undercoveragenten skulle prøve å bli hans venn. Målet var at Aslak ville betro seg om saken.

Det skjedde ikke.

Da fikk Aslak et brev av politimannen. Her sto det at en kreftsyk, døende kamerat av politimannen kunne påta seg skylden, dersom Aslak ville lette samvittigheten sin. 

79-åringen opplevde brevet som et forsøk på å få ham til å tilstå drapet.

Politiet mener på sin side at brevet Aslak fikk, ikke var ment som en oppfordring, men som et tilbud.

Men nøyaktig hva som sto i brevet, kan ikke politiet svare på.

Aslak forteller at han kastet brevet på peisen – og politiet sier de ikke finner en kopi av brevet i sakens dokumenter.

Dette reagerer forsvarer og tidligere statsadvokat Svein Holden på.

– Jeg er først og fremst overrasket over at politiet sier at de ikke har brevet som ble gitt til Aslak, sier Holden til VG.

Notoritet er et viktig prinsipp i politiet, og betyr at politiets arbeid skal kunne kontrolleres i ettertid.

Politiet har ikke lov til å presse noen til å tilstå et drap. Derfor er det viktig å vite hva som sto i brevet.

– Fra politiets ståsted så er det viktig å ha notoritet om hva som blir gjort under en undercover-operasjon, og jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes en digital kopi av brevet i politiets systemer, sier han.

– Jeg håper ikke at innholdet i brevet holdes hemmelig fordi politiet innser at de har gått for langt i denne saken, sier Holden til VG.

Søndag sa politiinspektør Kari Karlsen Aas til VG at hun ikke vet om det fantes flere versjoner av brevet eller hvorfor det ikke ligger en kopi i saksdokumentene.

– Vi er åpne om at det kunne vært bedre notoritet i denne saken her, sa Karlsen.

Hun var ikke selv ansvarlig leder for operasjonen i 2015.

Svein Holden får støtte av advokat Tom Barth Hofstad.

– Jeg vet fra egen erfaring hvor viktig det er for politiet med god dokumentasjon av alt arbeid som gjøres. Notoriteten i denne saken synes svak og tilslørt, sier Barth Hofstad.

Hofstad har selv erfaring fra politiet, som etterforsker og spaner på avdelingen for organisert kriminalitet i Oslo. Dette er samme avdeling som har ansvar for undercoveragenter.

Barth Hofstad mener politiet måtte hatt en kopi av brevet, i tilfelle Aslak skulle tilstått – og dette skulle blitt lagt frem som bevis i saken.

– At politiet nå ikke finner det, tyder på at det er fjernet, sier advokaten til VG. 

Han sier det er relativt sjelden metodebruken til hemmelige undercoveragenter ser dagslys, slik som i historien om Aslak.

– Når man gjennom VG får innsyn i virksomheten, er det svært urovekkende at både kontrollen og notoriteten synes nær fraværende, mener han. 

Tidligere leder for Forsvarergruppen, Marius Dietrichson sier han er sjokkert over det bortkomne brevet.

– Hm? Et statsapparat kan ikke dokumentere myndighetsutøvelsen sin? Det klarte de i det minste i stasi-Tyskland, hvor denne metoden virkelig var utbredt. Der lå alt i arkivene.

Dietrichson sier man liker å tenke at politiets virkemidler håndteres av et gjennomprofesjonelt apparat, som ikke gjør feil.

– Men slik er det ikke. Det at de ikke klarer å fremskaffe dette tilståelsesbrevet i dag, underbygger jo også at de ikke har god nok kontroll, sier advokaten.

Det er politiinspektør Grete Lien Metlid som i dag har ansvaret for arbeidet som gjøres på avdeling for organisert kriminalitet. Hun var ikke ansvarlig leder i 2015, da aksjonen mot Aslak pågikk. 

Metlid har ikke sett noen kopi av brevet og kan ikke svare nøyaktig på hva som sto der. Hun omtaler innholdet som et tilbud til Aslak – som han ikke benyttet seg av. 

– Brevet var ment som en tilnærming for å se om han hadde noe å skjule, sier Metlid.

Metlid er gjort kjent med kritikken fra advokatene i denne saken.

Hun viser til det hun tidligere har sagt til VG om at hun ikke har sett brevet.

– Det burde vært bedre notoritet rundt dette brevet, og det er både større fokus på og strengere krav til notoritet i dag. Vi mener at operasjonen bidro til at Aslak ble sjekket ut av saken. Ut over dette har jeg ikke noen ytterligere kommentar til påstandene som nå fremkommer, sier Metlid.

– Hva har politiet gjort for å finne brevet, og gjøres det noe for å gjenskape innholdet?

– Vi har naturligvis ettergått dette og forsøkt å finne en kopi av brevet. Det har vi ikke funnet. Det har heller ikke Øst politidistrikt, sier Metlid.

Informasjon om AI i VG-artikler

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations