Advokat: – Bør settes en nedre grense for utlevering av norske borgere

Advokat: – Bør settes en nedre grense for utlevering av norske borgere

Den norske statsborgeren ble utlevert til Spania, etter at han ble tatt med 0,64 gram kokain på ferietur for fire år siden. Saken endte med en bot på 40 euro, som han slapp å betale.

FRUSTRERT: Den norske statsborgeren i 40-årene sier han er frustrert og sint over å ha blitt sendt til Spania i april i år, etter å ha blitt tatt med narkotika for fire år siden.

Publisert 27.05.2022, kl. 22.22

– Hovedformålet med reisen var at jeg og en kamerat skulle kjøre motorsykkel på bane.

Bergenseren i 40-årene er tidligere ustraffet. I juni 2018 var han og noen venner på en ukes ferietur i Spania. En kveld de er ute og drikker alkohol blir de tilbudt kokain på gata i Alicante, forteller han.

– Vi tar det dumme valget om å kjøpe noe og tar det på åpen gate, sier mannen, som ønsker å være anonym, til NRK.

Det ender med at gjengen blir stoppet av politiet. De mener mannen har solgt narkotika til vennene sine.

– Og det gjorde du ikke?

– Nei. De mener at de så oss utveksle penger og narkotika. Og det stemmer ikke. Jeg prøver å forklare at vi er turister her og bare er på ferie, men de lyttet ikke til meg.

Mannen ble tatt med til politistasjonen. De to vennene ble sluppet med en gang, forteller han. Etter to døgn i en celle ble han satt fri og drar tilbake til Norge.

Før 1. november 2019 utleverte ikke Norge egne statsborgere til andre land enn de nordiske. Det endret seg da Norge ble med på en europeisk arrestordreavtale.

Avtalen hadde også tilbakevirkende kraft. Det fikk konsekvenser for mannen i 40-årene.

Under pandemien ble han kalt inn til rettssak i Spania. Han sier han ikke dro fordi verden og Spania var nedstengt og han ikke hadde tillit til det spanske rettsapparatet.

Dette skjedde to ganger. I fjor sommer sendte spanske myndigheter ut en internasjonal etterlysning av ham via Interpol. Mannen sier etterlysningen kom som et sjokk.

– Ordet Interpol – da fikk jeg klump i halsen. Jeg relaterer det til drapsmenn, terrorisme og narkotikasmugling. Dette er alvor, det er første gangen jeg fikk panikk og et virkelig ubehag.

Han hevder selv han har vært samarbeidsvillig og viser til at han engasjerte en spansk advokat og dro til Spania for å registrere seg for en domstol i 2019.

Kilde: Regjeringen/NRK

2. desember i fjor kom norsk politi på døren med en arrestordre. Fire uniformerte betjenter, to av dem under opplæring, tar ham med til arresten i Bergen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg var fengslet på grunn av en arrestordre fra Spania. Politiet mente jeg måtte sitte i fengsel til jeg ble uttransportert.

Fengslingen ble anket, og han ble satt fri mot meldeplikt. Mannens forsvarer Alexander Gonzalo Sele argumenterte også for at det ikke var grunnlag for å utlevere ham til Spania, uten å få medhold.

Utleveringsbegjæringen blir behandlet i flere runder i norske domstoler. I en av kjennelsene heter det at mannen er sykmeldt og sliter med søvnen på grunn av situasjonen.

I mars i år ble anken hans avvist av Høyesterett.

– Denne saken setter hele utleveringspraksisen etter den nye arrestordreloven i et underlig lys, sier Sele NRK.

Advokat Alexander Gonzalo Sele stusser over ressursbruken i saken.

Onsdag 20. april i år ble mannen eskortert av to politibetjenter fra Bergen til Gardermoen. Der venter to spanske politibetjenter som tar ham med på et fly. Ikke til Alicante, der han ble tatt med narkotika, men til den spanske hovedstaden Madrid.

I Spania sitter han i varetekt i tre forskjellige fengsler før han blir tatt med til domstolen. Før han skal i retten får han et valg av politiet, videreformidlet av den spanske advokaten.

– Du kan slippes ut i dag, men da må du erkjenne skyld og så får du en bot på 40 euro.

Advokaten sa at alternativet var fengsel i 3,5 år, ifølge mannen. Han hevder han fikk 10 minutter på seg til å ta valget, og beskjed om at «domstolene er utålmodige».

Han beskriver presset han følte som «vanvittig».

– Hva velger du? Slippes fri eller gå i fengsel? Det er jo ikke noe valg. Det er som å få en pistol mot tinningen.

Mannen valgte å erkjenne straffskyld, for å unngå å måtte sone en dom i Spania.

Mannen erkjente straffskyld og fikk en betinget bot på 40 euro. Vel hjemme i Norge fikk han beskjed om at han også slipper å betale boten på rundt 400 norske kroner.

– Mine menneskerettigheter har blitt tatt fra meg for jeg har ikke fått en rettferdig rettssak. Jeg fikk bare et valg. Erkjenn skyld eller gå i fengsel.

– Det var tungt å svelge å erkjenne skyld for noe jeg ikke har gjort.

Les også: Advarer norske borgere i utlandet: – Det er ikke sånn at «AS Norge» passer på deg

NRK har den siste tiden satt fokus på konsekvensene av den europeiske arrestordreavtalen, som ble innført i november 2019. EU-avtalen hadde også tilbakevirkende kraft.

Den norske advokaten til mannen i 40-årene, Alexander Gonzalo Sele, undrer seg over samfunnets ressursbruk i saken. Overleveringssaken har vært behandlet fem ganger i retten i Norge.

I henhold til EU-avtalen har norske domstoler kun adgang til å vurdere vilkårene for overlevering, dersom den påklages. Bevisene i saken skal kun vurderes av en dommer i det landet som utsteder arrestordren.

I tillegg har Seles klient blitt pågrepet av politiet to ganger i Norge, før han ble eskortert med fly til Spania.

– Alt dette for under ett gram kokain, sier Sele.

– Så ender det til slutt med at han får 40 Euro i bot, og at han til og med slipper å betale. Det er knapt til å tro, sier Sele.

Advokaten sier det burde vært mulig å løse saken uten at klienten ble hentet fra Norge. Sele viser også til arrestordreavtalen, og mener det må settes en nedre grense for alvorlighet i saker der Norge sender ut egne borgere.

– Vi har ment at det må gjennomgås en forholdsmessighetsvurdering. Altså om det er en nedre grense for når norske myndigheter bør utlevere, sier Sele.

Han viser også til at lagmannsretten ba påtalemyndigheten i Bergen innhente mer informasjon om hva slags straff nordmannen kunne forvente.

Av kjennelsen, som NRK har lest, fremgår det at påtalemyndigheten svarte at man ikke hadde aktivitetsplikt med tanke på å undersøke hvilken straff siktede kunne vente seg.

– Bør Norge gå vekk fra denne avtalen?

– Jeg tenker i alle fall at Norge bør ta en gjennomgang av avtalen. Om det er sånn at Norge skal miste all suverenitet over egne borgere og at i det minste så bør det være en slags nedre grense for når man utleverer borgerne, sier Sele.

Advokat Alexander Gonzalo Sele og mannen i 40-årene.

Mannen som ble sendt ut kom tilbake til Norge i starten av mai. Han beskriver de siste årene som «et helvete», der han har måttet forholde seg til saken i Spania, ved siden av jobb og hverdagsliv.

Mannen sier saken har ført til sinne og frustrasjon og at han føler seg maktesløs.

– Det var vondt. Det var ikke lett å svelge og jeg sliter litt med det ennå. Jeg har lyst til å komme meg videre og fortsette med livet, men det henger igjen.

– Jeg vil advare folk mot å ta narkotika i utlandet. Ikke gjør det. For det er helt andre rettssystem og andre konsekvenser du får av dette enn i Norge. Så vær forsiktig.

NRK har vært i kontakt med Justis - og beredskapsdepartementet, som sier de ikke har anledning til å kommentere denne saken i dag.

I tillegg til Høyre har NRK stilt flere spørsmål om den nye arrestordreavtalen til medlemmene av Stortingets justiskomité.

Overordnet er partiene som svarte enige i at den nye arrestordreavtalen er et nyttig verktøy for norsk politi i bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet.

Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson i SV, mener det er en fordel for Norge å ha en avtale med andre land om utlevering av personer som har begått kriminelle handlinger i Norge.

– Samtidig viser en del enkeltsaker at loven kan slå feil ut, og at man bør se nærmere på hvordan loven utfordrer folks rettssikkerhet. Det er en utfordring om arrestordreloven blir brukt til å ettersøke personer som er mistenkt eller dømt for noe som etter vårt syn er mindre forhold. Da må vi se på hvilket handlingsrom Norge har i slike saker for å ivareta egne borgere.

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Maria Aasen-Svensrud peker på at avtalen medfører kortere saksbehandlingstid og forenklede prosedyrer, sammenlignet med ordinær utlevering.

– I enkelte tilfeller kan utlevering til eller fra Norge ta mer enn ett år, og i mellomtiden sitter den ettersøkte ofte varetektsfengslet. At Norge er tilsluttet avtalen, motvirker dessuten at Norge blir en frihavn for lovbrytere fra EU-området.

Aasen Svensrud viser også til at avtalen forutsetter tillit til EU-statenes rettsystemer og bygger på prinsippet om gjensidig anerkjennelse av andre staters rettsavgjørelser.

– Norske myndigheter skal derfor verken ta stilling til om straffedommen er riktig, eller om det er skjellig grunn til mistanke for et straffbart forhold. Arrestordreloven slår samtidig fast at overlevering ikke skal skje i strid med folkeretten, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette er en sikkerhetsventil som aktualiseres der en EU-stat ikke evner å sikre en rettferdig rettergang.

Justispolitisk talsperson i Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, peker blant annet på at fordelen med avtalen er at forenkler prosessen rundt utleveringer av personer mellom Norge og medlemslandene betraktelig.

Samtidig peker Thorsvik på at avtalen har som en konsekvens at vi aksepterer overlevering til EU-land som fungerer dårligere enn vårt, noe saken fra Spania er et eksempel på.

Thorsvik mener også at Norge bør ta en aktiv rolle i å synliggjøre utfordringer med avtalen – som lang saksbehandlingstid – i Nettverket av europeiske dommerråd, hvor Norge har observatørstatus.

– Men vi kunne selvsagt oppnådd enda mer på dette området om Norge var EU-medlem.

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener det er viktig at norsk politi har verktøyene man trenger for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Han mener også det er nyttig å minne nordmenn i utlandet på at det er lovene i landet de besøker som gjelder.

Stensland er samtidig enig i at det er enkelte deler av det nye lovverket som kan diskuteres.

– En spanjol som gjør noe galt i Norge og bor i Spania vil bli sendt til Norge. Så det gir jo en sikkerhet begge veier. Men vi ser allerede at enkelte av disse sakene er veldig dårlige for dem det gjelder. De er gjerne mistenkt for noe, men ikke felt i en fellende dom og sitter og venter. Så rettssikkerheten er ikke like god i alle europeiske land, som den er i Norge, viser det seg.

Senterpartiet og Frps representanter i Stortingets justiskomité har ikke besvart NRKs henvendelser.

Har du noen tanker om denne saken, opplevd noe lignende eller andre tips knyttet til utlevering? Send meg gjerne en e-post!

Om du vil lese andre saker vi har skrevet om dette, kan du trykke her.
LES MER: