Sunnmøre-rop om hjelp: Vi ønsker ikke å flytte til Sveits

Sunnmøre-rop om hjelp: Vi ønsker ikke å flytte til Sveits

ÅLESUND (VG) Knut Flakk driver milliard-virksomhet på Sunnmøre. – Vi ønsker virkelig ikke å flytte til Sveits, vi vil virke i våre lokalsamfunn, sier han.

• En ny organisasjon på Sunnmøre organiserer formueskatteopprør mot Støre-regjeringen.
• Bedriftsbyggeren Knut Flakk og andre lokale bedriftseiere krever at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes, slik at det blir lik skatt for norske og utenlandske investorer.
• Han foreslår at selskapsskatten i stedet økes.
• Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er innstilt på dialog, men vil ikke fjerne formueskatten mot å øke selskapsskatten.

Vis mer

– Men det går ikke lenger at våre utenlandske konkurrenter får slippe å betale skatten vi må betale, sier Flakk.

VG har dratt til Sunnmøre for å ta pulsen på skattestormen som flyr stadig flere rikinger til Sveits.

Der møter vi ikke de reiseklare, men heller noen som har skapt tusenvis av arbeidsplasser og som fortsatt ønsker å bo og skape her i landet.

De organiserer nå et formueskatteopprør mot Støre-regjeringen.

Flakk sier de har investert 270 millioner kroner på oppgradering og utvidelse av det historiske hotellet Union Øye i Hjørundfjorden.

Så viser han oss en liste med planlagte reiselivsinvesteringer som er lagt på is. Følgende prosjekter er streket over:

– Vår inntjening er så svekket som følge av skatteøkningene, i stor grad på grunn av formuesskatten, at vi dessverre ikke har råd til å løfte disse investeringene nå. Det føles forferdelig, fordi vi vet hvor viktig det er for lokalsamfunnene. Men vi må si stopp, sier Flakk.

Vi møter ham på kontoret midt i Ålesund sentrum, sammen med et knippe andre driftige sunnmøringer som driver selskaper i lokalsamfunn rundt omkring langs kysten.

Han innrømmer store uttak av utbytte i 2021, som en forsikring mot Støre-regjeringens planer om å øke formuesskatten kraftig.

– Vi tok ut mye, men det viste seg jo å være fornuftig, sier han.

Se mer om familiens utbytte lenger nede i saken.

Flakk er tredje generasjon som driver innen en rekke sektorer på Vestlandet, blant annet H-fasader, klesprodusenten Devold, helikoptervirksomhet, Hexagon-gassflasker, hydrogen-trailere og de tre hotellene, Storfjord Hotel, Hotel Union Øye og Hotel Brosundet i Ålesund.

Samlet har han 2300 ansatte.

– Formuesskatten på arbeidende kapital er så urettferdig og ødeleggende at den må bort. Jeg har forsøkt å få statsminister Støre til å forstå det, men har foreløpig ikke lykkes.

Formuesskatt på arbeidende kapital er skatt på selskapenes virksomhet, i stor grad aksjer. I motsetning til formuesskatt på private forbruk og privat eiendom.

Flakk-familiens skattemessige formue var 1,33 milliarder kroner i 2021.

Han har laget en oversikt som viser hvor mye selskapet omsetter for, hvor mye de tjener og skatter – og sammenligner det med hva en utenlandsk eller statlig aktør må betale.

Her er hans hovedtall:

– Flakk Gruppens skattesats blir da i 2023 40,4 prosent, mot 30,9 i 2021. Men utenlandske eide og statlig eide selskaper slipper unna med 22 prosent, sier han.

Han sammenfatter:

– Jeg begriper ikke hvorfor norskeide selskap skal betale vesentlig mer i skatt enn de statlige og utenlandsk eide. Det gjør at vi må ta ut utbytte av selskapet, for å betale skatt, penger som skulle vært brukt til å investere videre i prosjekter.

– Regjeringen har et politisk mål om å omfordele, ved å gi skattelette til dem med minst og skatteskjerpelse til dem med mest?

– Det er helt greit. Det jeg er ute etter, er rettferdighet, ikke nødvendigvis lavere skatt. Det viktige er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, fordi den hindrer investeringene som skal skape nye arbeidsplasser. Samlet gir denne skatten nå opp mot 20 milliarder kroner i statskassen. Jeg er åpen for at selskapsskatten i stedet økes fra 22 til 26–27 prosent, sier Flakk.

Han mener at inntektene til staten med en slik løsning blir omtrent på samme nivå.

– Og man sikrer at alle betaler lik skatt. Dessuten betales skatten når selskapene går med overskudd – ikke når de taper penger, slik tilfellet er med formuesskatten.

Han sier det er mulig å tette skattehull, slik at ingen ender som nullskattytere.

– Ved å bruke en bruttoordning ved beskatning av private eiendeler uten å gi fradrag for gjeld, så vil vi kunne unngå at det blir nullskattytere. Og med et høyt bunnfradrag rammer man ikke de som måtte ha arvet store hus.

VG har sett i regnskapene til familiens selskap, Flakk Gruppen, og ser at eierne tok ut 239 millioner kroner i utbytte i 2021.

– Hvordan forklarer du det?

– Det gir feil bilde. Det dreier seg om utbytte fra et datterselskap i konsernet til et annet konsernselskap. Det dreier seg om overføring av aksjer i forbindelse med omorganisering av Flakk Management AS.

– Hva er det riktige bildet?

– Det er riktig er at selskapene til meg og mine to døtre tok ut utbytte: 76,9 millioner fra mitt holdingselskap og 19,6 millioner til hvert av mine døtres holdingselskaper.

Han sier det var et føre var-trekk.

– Vi tok ut høye utbytter i 2021 fordi vi fryktet at utbytteskatten ville bli økt når Ap/Sp-regjeringen kom i posisjon i 2021. Det har vist seg å stemme da utbytteskatten har økt kraftig – fra 31,68 prosent i 2021 til 37,84 prosent nå.

Han sier det ikke ble utdelt utbytter til aksjonærene i 2022 og at en stor del av utbyttene i 2021 fortsatt står som private fordringer på selskapene.

Jan Endre Vartdal driver Vartdal Plast, som er på plass åtte steder i Norge, mellom Steigen i Nordland og Hjelmeland i Ryfylke, med base i Ørsta.

– Jeg er enig med Flakk. Vi skal kjempe på videre for å skape og utvikle virksomheter langs kysten, men formuesskatten gjør det svært vanskelig. Jeg har måtte ta ut 14 millioner i utbytte, for å betale formuesskatten.

Han sier familiebedriften har vært i gang i 62 år og at hans far på 78 nylig sa noe veldig overraskende.

– Vil du selge, så støtter jeg deg.

– Men det er noe av de siste jeg vil gjøre. Vi er viktige bidragsytere i lokalsamfunnene, gjennom å skape arbeidsplasser og å gi støtte til idrettslag og andre lokale aktiviteter, sier Vartdal.

Han sier de også er rammet av lakseskatten, fordi de leverer ferskfiskemballasje til oppdrettsselskap.

Den skatten er også Roger Hofseth rammet av. Han er majoritetseier i oppdrettsselskapet Hofseth BioCare.

– Vi må stanse en rekke planlagte satsinger og jeg har ikke lenger penger til å støtte spennende knoppselskaper som banker på. Og det er dessverre ikke bare en trussel. Jeg tror de fleste investeringene i norsk oppdrett vil stanse opp.

Hofseth sier han nylig har vært i Japan og USA, hvor de eksporterer.

– Der visste de det meste om lakseskatten og de plutselig endrede rammevilkårene. De er blitt veldig skeptiske til å invester i Norge.

Hofseth er en aktiv skatteherremann. Han vurderer å skatteflykte til Sande på Sunnmøre, for å spare skatt – og han leder en ny gruppe, Aksjonen for norsk eierskap, som har fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital, som første og viktigste kampsak. Der er også Flakk med.

Lars Oscar Fossen Øvstegård driver utleie av næringseiendom i Ørsta.

Han er så sint på formuesskatten at han vurderer å stevne staten, for å sjekke med EØS-avtalenes kontrollorgan, ESA, om det er ulovlig å skatteforskjellsbehandle norske og utenlandske investorer.

– Jeg har tatt opp en million i lån og vurderer det ja.

– Du vet at et flertall i Stortinget står bak lakseskattvedtaket?

– Ja, jeg henter inn juridisk bistand før avgjørelsen tas.

Ingen av dem oppgir å være medlem av noe politisk parti.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har forståelse for de sunnmørske innspillene.

– Det er veldig viktig at vi har flinke folk som skaper verdier og arbeidsplasser.

Vedum vektlegger likevel at Norge har en bedriftsbeskatning som legger grunnlag for investeringer:

– I Norge i fjor hadde vi investeringer i fastlands-bedriftene på 450 milliarder kroner. Det er det høyeste SSB har målt. Det var også rekordstor eksport.

Han legger til:

– Vi er åpen for dialog om verdsettelser i formueskatten, vi tok ned verdsettelse av driftsmidler i formueskatten i år.

– Hovedankepunktet er at de må ta ut utbytte - altså tappe bedriftene - for å betale formueskatten?

– Hadde vi ikke hatt formueskatt ville mange av de rikeste bli nullskatteytere. Det vil være feil.

– Flakk sier det er modeller hvor det kan unngås?

– Vi tar imot alle innspill.

Han ber om litt balanse.

– Sammenliknet med land vi konkurrerer med i OECD, så er beskatning av formue og eiendom lavere i Norge enn OECD-snittet.

– Ikke lavere enn i Sveits?

– Nei, men dit vil vi ikke heller. Norge er et spleiselag, med gratis helsevesen og relativt små forskjeller.

– De mener det er mer rettferdig å øke selskapsskatten?

– Vi ønsker ikke å øke den.

– Hvorfor ikke?

– Stabil og lav selskapsskatt bidrar til forutsigbarhet og lav kapitalbeskatning.

Han sier at det at de som har store private formuer har bidratt litt mer, er en av tingene som gjør at de har kunnet redusere inntektsskatten for vanlige folk med 2,6 milliarder kroner siden de tok over.

LES MER: