Storm satte nødnettet ute av spill i ei uke: – Uakseptabelt

Storm satte nødnettet ute av spill i ei uke: – Uakseptabelt

I sju dager var fiskevær Husøy i Troms uten nødnett. På det meste var nær 50 basestasjoner langs kysten nede samtidig under ekstremværet «Ingunn».

Husøyværing Rolf Bjørnar Tøllefsen er opprørt over at bygda har vært dagevis uten nødnett.

Vi rapporterer fra Husøy, Senja

Publisert 08.02.2024, kl. 10.03

I sju dager var fiskevær Husøy i Troms uten nødnett etter strømbrudd.

Husøyværing Rolf Bjørnar Tøllefsen kritiserer situasjonen. Han mener det er uakseptabelt at nødnettet ikke fungerte.

Ekstremværet «Ingunn» skapte utfordringer for nødnettet flere steder langs kysten.

På det meste var nær 50 basestasjoner nede samtidig, hovedsakelig på grunn av strømbrudd. De mest berørte fylkene var Nordland og Trøndelag.

DSB, som er ansvarlig for nødnettet, forstår bekymringen. – Tidvis var det utfordrende, sier avdelingsdirektør Eline Palm Paxal.

De understreker at nødnettet overvåkes kontinuerlig.

Oppsummeringa er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

I forrige uke herjet flere uvær med det lille øysamfunnet i Troms.

I løpet stormene som sto på, mistet bygda strømmen og mobildekning. Stengt vei isolerte innbyggerne.

Allerede i starten av uka falt også nødnettet ut etter et strømbrudd.

– Når nødnettet ikke virker og veien er stengt, så vet jeg ikke hva vi gjør. Det er absolutt ikke akseptabelt.

Det sier husøyværing og kommunestyrerepresentant for Høyre i Senja kommune, Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Da NRK snakket med han, var bygda på dag seks uten nødnett. Nettet kom tilbake etter å ha vært nede i sju dager.

Les også Tok til tårene: – «Ingunn» kom hardt og brutalt

Nødnettet brukes av politi, brann og helse, og er en viktig i beredskapen langs kysten.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er ansvarlig for nødnettet.

Dette svarer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på NRKs spørsmål om hvordan nødnettet falt ut under ekstremværet:

Eline Palm Paxal er avdelingsdirektøren for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB. Hun sier til NRK at nødnettets fravær ble langvarig på Husøy fordi det tok tid å få sendt ut reparatører.

– Feilen skyldtes ikke bare strømbrudd. Det var en feil på basestasjonen. Vi måtte ut med helikopter, og det var vanskelig mens det var uvær, sier hun.

Slik ser mottakeren til Senja brann og rednings nødnett-mottaker ut.

Senja og Husøy var ikke det eneste stedet langs kysten som manglet nødnett mens ekstremværet «Ingunn» herjet.

På det meste var nær 50 basestasjoner nede samtidig. Årsaken var i hovedsak strømbrudd.

De mest berørte fylkene var Nordland og Trøndelag.

Det bekrefter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap overfor NRK.

– Tidvis var det utfordrende. Nødnett er bygget for å tåle mye vær og har god batterikapasitet.

– Men når det er langvarige strømutfall, blir vi også berørt. Vi kan bli berørt over tid, og det var vi denne gangen, sier Paxal.

Nødnett er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste. Det brukes også av andre aktører med nød- og beredskapsansvar.

Nødnett gir sikker kommunikasjon både internt og på tvers av organisasjonene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Nødnetts kjernefunksjon er sikker, robust og rask oppkopling av tale i forhåndsdefinerte talegrupper.

Fakta: nødnett.no

Nødnettet brukes blant annet av luftambulanse til kommunikasjon om landingsplass.

På Husøy ble et barn akutt syk i løpet av uka uten nødnett på Husøy.

– Det ble behov for helikopter. Men siden nødnettet ikke virket, var det uaktuelt, forteller Tøllefsen.

Nødnettet brukes blant annet til å kommunisere om landingsplass med ambulansehelikopter, og derfor var bortfall av nødnett kritisk. Men hendelsen skjedde mens veien var åpen, og ambulansen kunne derfor bistå.

Fiskeværet Husøy ligger like utenfor Nord-Senja.

– Men også ambulansen bruker nødnettet for å bli instruert om hva de skal gjøre med pasienter. Det er ganske kritisk når det ligger nede. Jeg synes det er betenkelig at nødnettet ikke funker i Norge, sier Tøllefsen.

Ekstremværet «Ingunn» var den andre stormen som inntok Troms, Senja og Husøy i forrige uke.

Når senderen er uten strøm, fungerer heller ikke nødnettet.

– Backupen varer i én til fire uker. Så blir det mørkt.

Det sier brannsjef i Senja kommune, Arnstein Smevik.

Under ekstremværet «Ingunn» hadde Senja et uvær som var kraftigere enn på mange år.

– Det er første gang siden 2015 at vi har et så langt utfall på nødnettet. Det har siden vært stabilt. Men forrige uke var ekstrem, sier Smevik.

Les også Uværet: Sykehus i nord ble rammet av skader og databrudd

Ordfører i Senja kommune, Geir-Inge Sivertsen, sier det er problematisk at kystsamfunn kan bli uten nødnett i flere dager.

– Når nødnettet ikke fungerer kan det bli prekære situasjoner som potensielt er farlig. Det kan stå om liv og helse, sier han.

Senjaordfører Geir-Inge Sivertsen.

Avdelingsdirektøren sier at DSB forstår lokalbefolkningas bekymring etter å ha gått dagevis uten nødnett.

– Ja, det skjønner vi. Stormen som var over oss, var voldsom. Den var også vi sårbar for.

– Når strømbruddene blir langvarige, går også nødnettet ned. Derfor har vi god kommunikasjon ut til våre brukere om at de må være forberedt på å håndtere slike situasjoner, sier hun.

Avdelingsdirektør i DSB, Eline Palm Paxal.

Paxal understreker at nødnettet overvåkes kontinuerlig. De rykker også ut så raskt som mulig når feil oppstår.

– Er det områder hvor det viser seg at det tar lang tid å rette opp feil, har vi mulighet til å kjøre ut mobile basestasjoner. Med dem kan vi få midlertidig dekning, sier hun.

Les også Helikopterplass på UNN Harstad holdes stengt i månedsvis etter «Ingunn»

LES MER: