Spesialenheten har avgjort – ingen grunnlag for straffansvar

Spesialenheten har avgjort – ingen grunnlag for straffansvar

Lykkelandet's kommentar: "De fortsetter å passe på sine egne - null respekt for politiet i Agder"

Verken tidligere etterforskningsleder Arne Pedersen eller Agder politidistrikt har gjort tjenestefeil i Baneheia-saken. Det er Spesialenhetens konklusjon etter flere måneder med etterforskning. Viggo Kristiansens forsvarer vil klage.

ÅSTEDET: Boligområdet Eg foran til venstre hvor Andersen og Kristiansen bodde. Til høyre i bildet ligger Baneheia. I bakgrunnen Kvadraturen, hvor man kan skimte politihuset.

Publisert 27.10.2022, kl. 10.01

Oppdatert 27.10.2022, kl. 13.23

Saken blir nå henlagt for intet straffbart forhold.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at noen bevisst har holdt disse opplysningene tilbake eller bevisst bidro til feilopplysning til statsadvokaten, og da senere til gjenopptakelseskommisjonen. Så dette er altså henlagt som intet straffbart forhold, sier Terje Nybøe, sjef for Spesialenheten til NRK.

Terje Nybøe leder Spesialenheten.

Spesialenheten har siden i våres etterforsket om det ble begått straffbare forhold i Baneheia-etterforskningen. Avgjørelsen fra Spesialenheten kan du lese her.

Etterforskningen har vært rettet mot tidligere krimsjef Arne Pedersen og Agder politidistrikt som foretak.

Pensjonert kriminalsjef Arne Pedersen under et intervju med NRK.

NRK har vært i kontakt med Arne Pedersen. Han ønsker ikke å kommentere avgjørelsen fra Spesialenheten.

I Spesialenhetens påtalevedtak kommer det frem at Arne Pedersen i avhør har reist spørsmål til hva som eventuelt skulle være hans motiv i å underslå informasjon om påstander om at Jan Helge Andersen har forgrepet seg.

«Han mener det ville vært galskap om han skulle holde tilbake slik informasjon», skriver Spesialenheten. De har tatt to telefonavhør av den tidligere kriminalsjefen.

Det har blitt foretatt flere vitne- og mistenktavhør i saken, opplyser Spesialenheten.

– Det var noen uheldige sider ved saksbehandlingsrutinene i Agder politidistrikt som vi har påpekt, men ikke av en slik art at vi kan si at det har vært tjenestefeil og at de har vært grovt uaktsomme i så måte, sier Nybøe.

– Vi er lettet over at Spesialenheten konkluderer med at det ikke er noe strafferettslig ansvar, verken for enkeltpersoner eller for Agder politidistrikt, sier politimester i Agder Kjerstin Askholt.

Spesialenheten har i etterforskingen gått inn i flere rutiner i Agder-politiet. Politidistriktet får likevel kritikk på en rekke punkter.

– Det tar vi på det største alvor. Det dreier seg om rutiner i forhold til skjermingsverdige saker og ivaretakelse av taushetsplikt og personverk, sier Askholt.

– Samtidig har vi behov for å dele informasjon når én sitter med en straffesak og må få tilgang til andre relevante straffesaker, legger hun til.

Agders politimester Kjerstin Askholt er lettet over at Spesialenheten mener politiet i Agder ikke har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken.

I saken der en anmeldelse av Jan Helge Andersen ble henlagt og informasjonen ikke brakt videre, sier politimesteren at det trolig dreier seg om de strenge reglene for personvern og taushetsplikt.

– Her har nok det hensynet sannsynligvis veid tyngre enn behovet for deling. Men er må vi få tid til å gå nærmere inn i saken, sier Askholt.

Hun legger til at det allerede er satt i verk tiltak knyttet til de rutinene politidistriktet får kritikk for.

Advokat Arvid Sjødin reagerer på at Spesialenheten henlegger saken. Viggo Kristiansens forsvarer sier de ønsker å klage på avgjørelsen.

MISFORNØYD: Arvid Sjødin, her avbildet tidligere i år, er ikke fornøyd med Spesialenhetens avgjørelse.

– Så sant det er klagerett, noe jeg tror det er, så vil vi klage på det, sier Sjødin til NRK.

Han er ikke overrasket, fordi han mener allmennhetens inntrykk er at Spesialenheten ikke går grundig nok inn i slike saker.

– Det som er veldig spesielt her er at det er vesentlige opplysninger, som det var argumentasjon mot, som her er holdt tilbake. Da er det veldig vanskelig for meg å kunne konkludere med at dette ikke var bevisst i en så betent sak, sier Sjødin.

Spesialenheten opplyser at de har undersøkt hvordan saken ble «skjermet» i politiets saksbehandlingssystem.

Sjødin mener i motsetning til Spesialenheten at opplysningene kan ha vært skjult med vilje. Advokaten begrunner det med at det var uvanlig få i politiet som fikk vite om saken.

– Det var bare noen få som hadde tilgang på det, sier Sjødin.

Spesialenheten opplyser at tidligere krimsjef Arne Pedersen gikk av med pensjon i 2016, men at han tre år senere, i 2019 bisto politiet med å utarbeide innstillingen til statsadvokaten.

BLE DØMT: Viggo Kristiansen i bil på vei hjem etter å ha sonet nesten 21 år. Jan Helge Andersen avbildet under rekonstruksjonen etter drapene.

I innstillingen ble det hevdet at det ikke forelå noen opplysninger om at Jan Helge Andersen tidligere hadde forgrepet seg mot voksne eller barn. I politiets anføring sies det følgende om Jan Helge Andersen:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn.»

Tidligere i år ble det kjent at Jan Helge Andersen ble anmeldt for overgrep og etterforsket i 2009.

Saken ble henlagt, men staten betalte voldsoffererstatning til en kvinne etter forholdet.

Dette ble ikke nevnt i innstillingen Pedersen bisto med, og som Agder politidistrikt sendte inn.

– Da var forholdet fra den gangen glemt, det var egentlig ingen som reflekterte over relevansen over det forholdet som ble anmeldt i 2009, sier Nybøe til NRK.

Han forklarer at det gjaldt et seksuallovbrudd som var begått tidlig på 90-tallet, i 1993 eller 1994.

Les kommentar: Spørsmålet er hvorfor ingen har fått vite om det før nå – Når man arbeidet med gjenopptakelsesbegjæringene fra Viggo Kristiansen, så reflekterte man ikke nok over at dette kunne være relevant. Det kan man i ettertid si at man skulle gjort, men vi må vurdere dette med strafferett og strenge beviskrav i dag, sier Nybø.

De nye opplysningene fikk statsadvokaten i Agder til å reagere.

Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen sa det var «uheldig» at Agder ikke opplyste om anklagene.

– Det er svært uheldig at statsadvokatene ikke fikk informasjon fra Agder politidistrikt om en henlagt sak mot Jan Helge Andersen som gjaldt sedelighetsforbrytelse i anledning Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning, uttalte førstestatsadvokat Erik Erland Holmen til NRK.

Forrige uke ba riksadvokaten om at Viggo Kristiansen bør frifinnes i Baneheia-saken, som han sonet 21 år for.

Les også: Baneheiasaken: Kritiserer «eget» politidistrikt

– Jeg vil på det sterkeste beklage den urett som er begått, sa Jørn Sigur Maurud.

Samtidig som den gjenopptatte saken har vært etterforsket av Oslo politidistrikt, har det kommet frem ukjente opplysninger som har gjort at Spesialenheten for politisaker har etterforsket Agder politidistrikt.

I starten av august meldte Spesialenheten at de undersøker politidistriktet for mulige tjenestefeil.

Bakgrunnen var den tidligere straffesaken mot Jan Helge Andersen som ble etterforsket i 2009.

Les også: Undersøker ukjente overgrepsanklager mot Jan Helge Andersen

I februar skrev NRK om denne saken og en annen sak, der det har kommet overgrepsanklager mot Andersen.

Etterforskningen har sett på om det forsettlig eller grovt uaktsomt ble gitt uriktige opplysninger til Agder statsadvokatembeter og Gjenopptakelseskommisjonen

I en av sakene ble det utbetalt 200.000 kroner i voldsoffererstatning til en kvinne. Hendelsen skal ha skjedd på 1990-tallet, da Andersen var under den kriminelle lavalderen.

Verken da NRK omtalte anklagene eller Spesialenhetens etterfroskning ble kjent ønsket noen av de tidligere eller nåværende lederne i Agder å uttale seg.

Les også: Vil ha ny rettssak mot Viggo Kristiansen

Arne Pedersen ledet etterforskningen av Baneheia-saken. I et intervju med NRK i vår sa den tidligere etterforskningslederen at han fortsatt mener dommen fra 2002 er riktig.

Viggo Kristiansen ble som kjent funnet skyldig, men i forrige uke ba Riksadvokaten lagmannsretten om å frikjenne 43-åringen.

Drapene i Baneheia

Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen ble dømt for drap og voldtekt, men Riksadvokaten mener nå at Kristiansen må frifinnes.

Dette er Baneheia-saken:

* Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. De ble funnet to dager senere.

* Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaring (10 års minstetid) og 19 års fengsel.

* Kristiansen ble dømt for voldtekt og drap på begge jentene. Andersen ble dømt for voldtekt og drap på Sørstrønen og medvirkning til voldtekt på Paulsen. Han pekte ut Viggo Kristiansen som hovedmannen bak drapene.

* Andersen tilsto – Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig

* Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker fikk saken på sitt bord for sjuende gang sommeren 2017.

* I februar 2021 bestemte kommisjonen at Viggo Kristiansen får ny prøving av straffesaken.

* Fredag 21. oktober besluttet riksadvokat Jørn Maurud at han vil gå til lagmannsretten med beskjed om at Viggo Kristiansen skal frifinnes for drapene og overgrepene som han ble domfelt for.

LES MER: