Sidsel (23) må slå Oljefondet for å få erstatningen hun har krav på

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Da Sidsel Størmer (23) fikk pasientskadeerstatning regnet staten med at hun ville investere pengene bedre enn Oljefondet. Hun må klare dette for å ha råd til å dekke utgiftene sine.

Sidsel (23) må slå Oljefondet for å få erstatningen hun har krav på

Da Sidsel Størmer (23) fikk pasientskadeerstatning regnet staten med at hun ville investere pengene bedre enn Oljefondet. Hun må klare dette for å ha råd til å dekke utgiftene sine.

Sidsel Størmer (23) opplever at hun i praksis ikke har fått erstatningen hun ble tilkjent av staten.

Publisert 20.07.2022, kl. 10.18

I 1998 blir Sidsel Størmer (23) født på Ullevål sykehus med en alvorlig øyesykdom. Sykdommen følges ikke ordentlig opp av helsevesenet, og Sidsel blir synshemmet for alltid.

Staten slår fast at hun har krav på erstatning som følge av mangelfull behandling, og skal få dekket ekstrakostnadene hun har på grunn av synshemningen, resten av livet.

– I realiteten har jeg ikke fått erstatningen jeg har blitt tilkjent, sier Sidsel i dag.

Da staten regnet ut hvor mye Sidsel skulle få i erstatning ble det tatt for gitt at hun ville investere pengene på en måte som øker verdien med 5 prosent hvert år. Den forventede avkastningen ble trukket fra summen som faktisk ble utbetalt.

– Hvis jeg ikke oppnår den avkastningen de regner med at jeg skal, så får jeg ikke erstatningen jeg har krav på, forteller Sidsel.

– Erstatningen er der sånn at jeg skal kunne leve hverdagslivet mitt. Hver eneste ting du gjør, fra å gå i butikken til å jobbe fulltid, koster ekstra når man er synshemmet, forteller Sidsel.

Etter at hun ble tilkjent erstatning kom det en betydelig sum med penger inn på Sidsel sin konto. Men denne utbetalingen er ikke stor nok til å dekke kostnadene hennes i mange tiår fremover.

Staten regner nemlig med at en forventet fremtidig avkastning på utbetalingen er en del av erstatningen. Først når man slår sammen den faktiske utbetalingen, og den forventede avkastningen på denne, har man nok penger til å dekke Sidsels utgifter gjennom et langt menneskeliv.

Sidsel ble nettopp ferdig med en bachelor i filosofi ved Cambridge-universitetet i Storbritannia.

I tillegg til å få hverdagen til å gå opp med en synshemning må altså Sidsel og familien hennes drive med aktiv pengeforvaltning.

– Jeg er ingen investor. Det å være funksjonshemmet innebærer i seg selv mye ekstraarbeid. Når du da i tillegg blir bedt om å forvalte penger så er det usosialt, siden du må bruke masse, masse tid på det, sier Sidsel.

Det er vanskelig å få en sum penger til å vokse jevnt og trutt med 5 prosent i året, når man justerer for inflasjon. For eksempel har Oljefondet oppnådd en årlig avkastning på 4,6 prosent siden oppstarten i 1998, ifølge egne nettsider. Fremover forventer Norges Bank at Oljefondet vil oppnå en avkastning på beskjedne 2 prosent hvert år.

Siden Sidsel fikk utbetalt erstatning har staten endret praksis, og regner nå med at mottakere av pasientskadeerstatning skal klare en årlig avkastning på 4 prosent.

Også dette er overdrevent optimistisk mener advokat Mari Grefslie, som er spesialist på pasientskadesaker. Hennes erfaring er at mange ikke klarer å investere erstatningen sin på en måte som sikrer høy nok verdiøkning.

Advokat Mari Grefslie mener at mange i praksis ikke får full erstatning i pasientskadesaker.

– Utgangspunktet er jo at den som er skadet har krav på full erstatning, sånn at man ikke kommer dårligere ut enn om skaden ikke hadde skjedd. Når man antar at erstatningen skal vokse i verdi med 4 prosent så får ikke pasienten full erstatning, sier Grefslie.

I oktober i fjor foreslo Justis- og beredskapsdepartementet at staten i fremtiden bør senke forventet årlig avkastning i pasientskadesaker til 2,5 prosent. Hvis dette skjer vil erstatningsutbetalingene til pasienter bli langt større. Loven som bestemmer dette har enn så lenge ikke blitt endret, til tross for at høringsfristen på forslaget gikk ut for et halvt år siden.

– Denne saken har høy prioritet for regjeringen, og vi vil i løpet av svært kort tid fastsette en forskrift. Vi ønsker å ta politisk styring over dette for å rette opp skjevheter som har utviklet seg i systemet over tid, sier statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp).

Statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) lover endring, men ikke for pasienter som allerede har fått utbetalt erstatning.

Aasen mener at staten bør regne med lavere avkastning i pasientskadesaker i fremtiden, for å sikre at folk faktisk får erstatningen de har krav på.

Samtidig antyder han at en lovendring ikke vil bety mer penger til Sidsel og andre som har fått utbetalt erstatning med en forventet avkastning på 4 eller 5 prosent. Dette til tross for at en pasientskadeerstatning skal dekke utgifter gjennom hele livet.

– Det vil ikke være unaturlig at dette vil gjelde alle saker der hvor erstatning skal utmåles etter ikrafttredelsestidspunktet, sier Aasen.

Sidsel er uenig med statssekretæren, og mener at en eventuell lovendring bør få følger også for pasienter som allerede har fått erstatning.

– Hvis de gjennomfører dette anerkjenner de på en måte at de har begått en feil i forhold til folk som har fått erstatning tidligere. Og da mener jeg at det er en stor urett hvis det ikke får konsekvenser.

Har du tanker om saken du har lest eller tips til andre saker om pasientskadeerstatning?

Send meg gjerne en e-post!

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations