Raser mot regjeringens politikk for barnevernet: – Svikter sårbare barn

Raser mot regjeringens politikk for barnevernet: – Svikter sårbare barn

Regjeringen vil fjerne private aktører fra barnevernet, og har brukt 430 millioner kroner i forsøk på å erstatte dem. I mangel på institusjonsplasser, plasseres barn i fengsel.

FENGSEL: Opposisjonen og næringslivet klandrer regjeringen for at barn i krise plasseres i fengsel.

Erica Hvedding Kronheim – Journalist

Vi rapporterer fra Bergen

• Regjeringen har siden 2021 jobbet med å fase ut private aktører fra barnevernet, noe som har ført til plassmangel på barnevernets institusjoner.

• Barn i krise blir plassert på hotellrom og i fengsel grunnet mangel på institusjonsplasser, og antall fengslede barn under 18 år har økt.

• Næringslivet og opposisjonen anklager regjeringen for å drive symbolpolitikk på bekostning av sårbare barn.

• Regjeringen har øremerket 430 millioner kroner til omstillingen. Det mener opposisjonen er sløsing av penger.

• Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at private aktører skal fases ut av barneverket, men at barnevernet nå er i en akuttfase og at staten derfor vil fortsette å kjøpe kommersielle institusjonsplasser.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering

I mai 2023 slo barnevernsvakter landet over alarm om at barn i krise plasseres på hotellrom og I fengsel, i mangel på institusjonsplasser hos barnevernet.

To måneder senere var situasjonen enda verre.

Det gjorde at Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) måtte avbryte sommerferien.

Da hadde regjeringen siden 2021 jobbet med å fjerne private aktører i barnevernet. Men barneministeren så ikke annen utvei enn å be om hjelp fra nettopp de private:

– Vi spør nå statlige, ideelle og kommersielle aktører om hva de kan bidra med, sa Toppe og understreket at dette var på kort sikt.

Til tross for kritikk sto statsråden fast ved regjeringens politikk om å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet. Staten skulle ta over ansvaret.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener de private aktørene i barnevernet må fases ut.

Ett år senere er det fremdeles nasjonal plassmangel på barnevernets institusjoner.

Næringslivet og opposisjonen anklager nå regjeringen for å drive symbolpolitikk på bekostning av sårbare barn, og mener det har følgende konsekvenser:

Se hvordan statsråden svarer på kritikken nederst i saken.

Pilene peker i feil retning, viser tall fra Kriminalomsorgen. Mindreårige blir oftere varetektsfengslet.

Reidar Holst Christensen i NHO Geneo representerer de private aktørene i barnevernet.

– Dette er en varslet krise, som vi lenge har advart om, sier Christensen.

Han peker på at det var de private aktørene som tidligere hadde hovedansvar for barna med størst utfordring.

Les også Manglar barneverns­plassar – her står senger ubrukte

De ble plassert på høyrisikoinstitusjoner som det nå er kritisk mangel på over hele landet, ifølge Barne- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Tilbudene finnes og plasser står tomme, men av politiske og ideologiske grunner ønsker ikke regjeringen å bruke tilbudene som våre medlemmer gir, sier Christensen.

Fagdirektør i NHO Geneo, Reidar Holst Christensen, sier de private aktørene står med tomme plasser.

Bufdir erkjenner at det i en tid med økende ungdomskriminalitet og større behov for hjelpetiltak som institusjoner, er sterkt beklagelig at dette mangler.

I Bergen satt en 16-åring 120 dager i fengsel uten dom, før han fikk plass ved en høyrisikoinstitusjon.

I andre tilfeller har ikke staten plass på hverken institusjon eller i fengsel, ettersom det også er plassmangel ved landets ungdomsfengsler.

Slik ser en celle ut på ungdomsenheten til Bjørgvin fengsel i Bergen.

Pilene peker i feil retning, viser tall fra Kriminalomsorgen. Barn under 18 år blir oftere varetektsfengslet:

Økningen har fått Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg til å starte gransking av staten.

Bjørgvin fengsel har fire celler på ungdomsenheten og melder, i likhet med andre ungdomsfengsler i landet, om sprengt kapasitet.

I mai bodde 856 barn på statlig, eller privat institusjon.

– Ideelt sett skulle vi hatt tilgang på 270 institusjonsplasser til, i eget apparat og gjennom private rammeavtaler.

Det sier divisjonsdirektør i Bufdir, Jan Kato Fremstad.

Direktoratet rapporterer selv at de på grunn av kapasitetsproblemer, oftere bryter plikten til å hjelpe sårbare barn i tide.

I 2020 slo Statsforvalteren fast åtte brudd på bistandsplikten. I 2023 hadde tallet økt til 59.

Hittil i år mener Bufdir at de ikke har klart å levere forsvarlig tiltak innen rimelig tid til 86 barn. Bufdir knytter dette til regjeringens politikk.

– Omstillingen tar tid. Konsekvensen er at vi er i en situasjon hvor vi har færre tilgjengelig plasser enn det er behov for, sier Fremstad.

Divisjonsdirektør i Bufdir, Jan Kato Fremstad, erkjenner at Bufdir har omfattende kapasitetsproblemer.

Divisjonsdirektøren opplever omstillingen fra privat til offentlig sektor som utfordrende.

– Det er kostbart og tidkrevende å øke og omstille den statlige kapasiteten. Driftskostnadene øker når staten i større grad skal ivareta barna med de største behovene, gjennom både langvarige og akutte plasseringer, sier Fremstad.

– Regjeringen bør ikke låse Bufdir til å ikke kunne samarbeide med det private.

Det sier leder for justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), og legger til:

– Det virker som om denne regjeringen har en allergi mot alt som er privat, og vi ser jo at det overhodet ikke virker.

Helge André Njåstad (Frp) leder justiskomiteen og mener regjeringen må snu i sine planer om å fase ut private aktører.

Tage Pettersen, Høyres barnevernspolitiske talsperson, er enig.

– Regjeringen fører en feilslått symbolpolitikk for barnevernet. De er mer opptatt av hvem som eier tjenestene, enn innholdet. Resultatet er en hinsides pengebruk uten resultater.

Pettersen ba barneministeren redegjøre for de 430 millioner kronene som ble øremerket omstillingen. Han er ikke fornøyd med svaret.

– Støre-regjeringen har siden de overtok i 2021, brukt over 400 millioner kroner på å omstille eget barnevern. Det har ifølge Toppe resultert i seks ekstra plasser. Det er uansvarlig pengebruk som svikter sårbare barn, sier Pettersen.

Høyres barnevernspolitiske talsperson, Tage Pettersen, mener regjeringen svikter sårbare barn.

Pettersen viser til NRKs prosjekt Instukids, og mener pengene heller burde ha gått til å utbedre eksisterende institusjoner.

– Regjeringen har kun seg selv å skylde for at det nå i altfor mange tilfeller er barn som må vente på riktig behandlingsplass.

Les også 16-åring satt fengslet i fire måneder

Bufdir sier til NRK at det til høsten blir opprettet 20 nye institusjonsplasser.

Tolv av dem er inngått med private aktører for høyrisikoplasser.

Det anser Christensen i NHO Geneo som en erkjennelse av at private aktører behøves. Nå etterlyser han forutsigbarhet.

– Regjeringen sier de ønsker forutsigbarhet ved å ha ansvaret selv, men det blir ikke forutsigbarhet når de inngår kortsiktige avtaler med private aktører. Det skaper utrygghet for barna det gjelder og for ansatte, sier Christensen og konstaterer:

– Vi ønsker langsiktige avtaler.

Barneminister Kjersti Toppe sier til NRK at barnevernet er i en akuttfase, og at staten derfor vil fortsette å kjøpe institusjonsplasser fra private aktører.

– Men vi er nødt til å få opp grunnberedskapen der det offentlige selv i mye større grad kan ta imot barna med de største behovene, sier Toppe og legger til:

– Vi har sagt at dette er en langsiktig omstilling. Beredskapen var veldig dårlig da vi overtok regjeringsmakten.

– Opposisjonen og næringen mener dere driver symbolpolitikk som gir uforutsigbarhet og kritiske kapasitetsproblemer på bekostning av sårbare barn. Hva sier du til det og hvorfor vil dere fase ut de private aktørene fra barnevernet?

– Det er ikke symbolpolitikk. Vår plan er en ny retning for institusjonsbarnevernet. Dette er både en politisk og faglig vurdering. Vi har derfor øremerket midler til å styrke offentlige institusjoner fordi at det å ikke gjøre det, vil være å legge ut barn på anbud for å få et tilbud fra private og noe tilfeldig aktører, sier Toppe og tilføyer:

– Det er en situasjon vi ikke kan fortsette med. Det ville ha vært som at vi i helsevesenet hadde kun privatdrevne akuttmottak eller legevakter.

– Med tanke på kapasitetsproblemene som nå er, hvor noen barn plasseres i fengsel i mangel på institusjonsplass, har du noe du vil si til barna som rammes?

– Dette skulle ikke skjedd. Vi jobber hardt for at det skal bli en ordning med gode omsorgsplasser i barnevernet som kan ivareta barn på en mer forsvarlig måte, slik at andre barn ikke opplever det samme.

Har du tips til denne, eller andre saker? Send meg gjerne en e-post: erica.kronheim@nrk.no 

LES MER: