PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser

PST-rapport: – Høy forekomst av psykiske lidelser

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de har behov for flere opplysninger fra helsevesenet. – Vi ser at det er høy forekomst av psykiske lidelser innen alle ekstremismeretninger, sier assisterende PST-sjef.

Publisert 16.09.2022, kl. 14.05
Oppdatert 16.09.2022, kl. 14.22

PST legger fredag frem en temarapport om ekstremisme og psykiske lidelser.

– Vi har satt rapporten sammen for å bidra til å styrke samarbeide vårt med helsesektoren, og for å bedre vår interne kunnskap om terrorisme, det sier assisterende PST-sjef Hedvig Moe på pressekonferansen.

I rapporten skriver PST at taushetsplikten ofte gjør at helsevesenet ikke gir helseopplysningene PST ber om.

PST har også sett på psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser i sitt eget register.

– Helt kort gir den oss et bedre grunnlag for å si at psykiske lidelser er en sårbarhetsfaktor når det gjelder terrorisme. Og det er veldig viktig for oss, for en av våre viktigste mandater i PST er nettopp å bekjempe terrorisme, sier Moe.

Ifølge rapporten har bredden i hvilke type psykiske lidelser som er rapportert hos ekstremister økt. Sikkerhetstjenesten trekker frem ulike psykoselidelser, autisme og rusmisbruk.

Nå har PST sett på forekomsten av psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og rus i deler av sitt register.

Der kommer det frem at:

I rapporten skriver PST at det ikke er mulig å gi en oversikt over hvor mange av de registrerte som også står oppført med en psykisk lidelse, utviklingsforstyrrelser eller rusproblemer.

– Det er viktig å få frem at de aller aller færreste med psykiske lidelser utgjør en fare for seg selv eller andre. Det er er svært lite antall, men vi ser at det er en høy forekomst av psykiske lidelser innen alle ekstremismeretninger, sier Moe.

Pressekonferanse om ekstremisme og psykiske lidelser.

I den generelle befolkningen har mellom 15–20 prosent til enhver tid en psykiske lidelse. Forekomsten av autismespekterforstyrrelser anslås til å ligge på rundt én til to prosent.

Ifølge PST er det varierende i hvor stor grad en psykisk lidelse spiller inn når en person blir radikalisert. Ifølge sikkerhetstjenesten er ikke slike lidelser en direkte risikofaktor, men at psykiske lidelser kan ha en indirekte og forsterkende effekt i en radikaliseringsprosess.

PST peker på at «psykiske lidelser og rusmisbruk (...) kan like fullt være en konsekvens av som en forløper til voldelig ekstremisme».

Terrorforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber med å kartlegge terrorhendelser. Han har ikke lest rapporten, men sier dette basert på egen forskning.

– Det er betydelig forekomst av personer med mentale problemer i disse terrorcellene og nettverkene. Det er høyere forekomst blant høyreekstreme enn islamister ut i fra kildene vi har, sier Nesser til NRK.

Om autisme skriver PST at det er krevende å avklare på hvilken måte utviklingsforstyrrelsen påvirker et radikaliseringsløp.

Autismespekteret omfattar fleire ulike diagnosar som slektar med kvarandre. Dei vanlegaste er barneautisme og Asperger syndrom.

Internasjonalt blir autismespekteret omtala med forkortinga ASD (Autism Spectrum Disorders)

I Noreg blir både ASD og ASF (autismespekterforstyrring) brukt.

Autismespekterforstyrring blir kjenneteikna ved:

Det er store individuelle forskjellar hos personar i autismespekteret. Førekomst og alvorsgrad av dei ulike symptoma og vanskane varierer frå person til person.

Alder, kjønn, evnenivå og tilleggsvanskar spelar også inn. Mange i autismespekteret er ekstra sårbar for å utvikle tilleggsvanskar som psykisk lidingar, epilepsi og søvnvanskar.

Kjelde: Autismeforeningen.no

Enkelte fagmiljøer mener personer innen autismespekteret kan være ekstra sårbare for radikalisering. Det knyttes blant annet til at mange autister utvikler særegne interesser:

«Dette kan bidra til en fiksering på elementer som kan kobles til ekstremisme, eksempelvis våpen eller militæreffekter og uniformssymbolikk», står det i rapporten.

PST understreker at denne fiksering ikke nødvendigvis er et uttrykk for ekstremisme.

Om psykoser skriver PST at det kan eksisterte en indirekte risiko for vold når personer med psykoselidelser føler en intens trussel som de ikke har kontroll over.

I rapporten skriver PST at alvorlige voldshandlinger kan være drevet av en psykose, samtidig som elementer av ekstrem ideologi er tilstede.

Les også: PST forsvarer vurderingen av siktede: – Han har klart å utøve mer vold enn vi vurderte

Det siste året har det vært flere alvorlige voldshendelser der politiet i starten var usikker på om det dreide seg om terror eller psykiatri:

Les også: Politiet får ikkje tilgang til Matapours sjukehistorie: – Gjer arbeidet vanskelegare

Nå vil PST at helsevesenet skal gi mer informasjon til politiet.

Helsevesenet er bundet av taushetsplikten de har overfor pasientene. Den skal blant annet sikre at pasienter føler seg trygge når de gir fra seg informasjon til helsepersonell.

Helsevesenet har mulighet til å dele opplysninger når tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det.

Sikkerhetstjenesten skriver imidlertid at helsepersonell ofte ikke vil dele informasjon, fordi de ikke anser at dette kravet er oppfylt.

PST mener at de har behov for opplysninger i saker som for helsetjenesten ikke vil «fremstå alvorlige nok».

Derfor ber PST om bedre ordninger for at PST og politiet skal få utlevert opplysninger som vurderes som nødvendige.

Les også: PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet

LES MER: