Politi og banker ruster opp mot nettsvindel

Politi og banker ruster opp mot nettsvindel

Lykkelandet.com: "Hvorfor innføres ikke to-trinns godkjenning ? At du får en SMS til egen telefon som du må legg inn i nettbanken, etter å ha brukt BankID, før beløpet blir godkjent" ?

Svindlernes metoder blir stadig mer troverdige. Økokrim mener innsatsen mot svindel må skrus opp og jobber nå med å få til et bedragerisenter.

Triksene til svindlerne er mange. De kan utgi seg for å være både banken din eller politiet for å bygge tillit.

Vi rapporterer fra Kristiansand

Publisert 16.01.2023, kl. 21.12
Oppdatert 16.01.2023, kl. 22.18

– Kjeltringene vil alltid ligge et lite hakk foran oss. Vårt mål er at dette forspranget ikke skal bli større, sier sikkerhetsansvarlig i SpareBank 1 SR-Bank, Marit Sola.

Forrige uke skrev NRK om en 78 år gammel kvinne fra Arendal som ble lurt trill rundt på telefonen av det hun trodde var politiet.

I løpet av den åtte timer lange telefonsamtalen delte hun BankID-en sin flere ganger, og ble svindlet for 700.000 kroner.

Både banker og politi jobber nå med flere nye tiltak for å ta igjen svindlernes forsprang.

Profesjonelle svindlere har utviklet seg til å bli et samfunnspolitisk problem, mener sjef for Økokrim Pål Lønseth.

– Vi må skru opp innsatsen mot denne typen bedrageri et hakk.

Økokrim jobber nå med å få i gang et bedragerisenter, hvor det skal satses på forebygging og mer etterforskning.

Lønseth oppfordrer bankene til å fortsette å rapportere sakene til Økokrim gjennom hvitvaskingsregelverket som er der i dag.

– Jeg håper vi kan få til et tett, og kanskje litt utradisjonelt samarbeid gjennom bedragerisenteret når det blir opprettet.

Les også: BankID på mobil blir historie: – Vil gjøre hverdagen enklere

Sjef i Økokrim, Pål Løseth ønsker at flere svindlere blir etterforsket og domfelt.

Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge Gry Nergård, forstår at folk lar seg lure.

– Det er dessverre trender blant svindlere. Trenden vi ser nå er at man ringer ofrene og får dem såpass redde at de samarbeider.

Bankenes statistikk viser at flertallet som blir svindlet er eldre mennesker.

Nergård tror digitale banker er vanskelig for mange i denne aldersgruppen.

– Egentlig er jo disse svindlene som skjer nå et gigantisk bankran.

Før gikk kriminelle fysisk inn i bankene og truet ansatte for penger. Nå er det via kundene, sier Nergård.

– Vi som kunder gir ranerne nøkkelen til banken, og så tømmer de kontiene. Vi er glad for at politiet vil prioritere dette.

Nergård sier de er avhengig av at politiet tar tak i flere saker.

– Det er bare politiet som kan få ut en del opplysninger som er nødvendig for å gjøre noe med sakene.

Nergård tror at jo flere saker som blir etterforsket, jo mer preventiv virkning har det.

– I dag kan man tjene mye penger på dette. Risikoen er veldig lav og gevinsten veldig høy, sier hun.

Gry Nergård er forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge. De ønsker å gå i dialog med politiet for å se hvilke tiltak de kan sette i gang sammen.

Etter saken om arendalskvinnen har NRK fått flere henvendelser fra folk som har blitt svindlet eller forsøkt svindlet.

Marit Sola i SpareBank 1 SR-Bank jobber daglig med å stoppe svindel og sier at svindlere har blitt eksperter på å manipulere.

– Hvem som helst kunne gått på en slik svindel. Derfor kan vi ikke snakke nok om at man aldri skal oppgi BankID eller passord.

NRK forklarer Slik sikrer du deg mot svindel

Bla videre

Se nøye på e-poster og SMS-er du får. Ta en kritisk vurdering av e-posten/SMS-en og sjekk avsender. Tenk over om dette kan være riktig. Sunn skepsis er aldri feil.

Sammenlign avsenders adresse med tidligere ekte e-poster og SMS-er.

Se spesielt etter falsk avsenderadresse, dårlig språk og stavefeil. De kriminelle blir stadig flinkere til å etterligne.

Vær særlig oppmerksom hvis du i en e-post/SMS blir bedt om å oppgi sensitive opplysninger som kontonummer eller sikkerhetskoder som BankID.

Ikke åpne vedlegg fra ukjente og klikk ikke på lenker ukritisk. Skriv heller inn internettadresser i nettleseren selv.

Spesielt på mobil kan det være fristende og klikke på en lenke i farten, ikke gjør det.

Er du i tvil, dobbeltsjekk med den riktige avsenderen på for eksempel Skatteetaten.no eller ring Skatteetaten på 800 80 000.

Forrige kort Kilde: Skatteetaten Neste kort

Sola forteller at de fleste bankene oppbemanner sikkerhetsavdelingene sine etter økning i nettsvindel.

– Det er absolutt fokus på dette nå. Vi har systemer som følger med på unaturlig bevegelse i nettbankene.

Med én gang noe oppdages blir kontiene til kunden stengt og banken tar kontakt.

Hvis du har gått i fella, oppfordrer Sola til å ringe banken med en gang.

– Desto raskere vi får beskjed, jo raskere kan vi stoppe pengene.

Les også: Kunder svindlet fra bankens eget telefonnummer: – Simpelt gjort

Phishing:

• Phishing er en form for sosial manipulering hvor en angriper forsøker å lure noen til å utføre en handling.

  Manipulasjonsforsøk kan for eksempel skje ved å åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke i en SMS eller betale en falsk regning.

  Angriperen fremstår ofte som en reell virksomhet. Dette kan være offentlige etater, finansinstitusjoner eller butikker.

  Forsøkene på manipulering kan være knyttet til frykt, tillit, fristelser, tidspress samt faste eller oppdukkende hendelser som for eksempel jul, tidspunkt for skatteutbetalinger, pandemi, krigsutbrudd etc.

  Via lenker kan angriperen be om brukernavn, koder og passord, og videre benytte disse for eksempel til å stjele konfidensielle opplysninger.

  Les mer om phishing og hvordan beskytte seg mot det på nettvett.no.
  
  LES MER: