Nye detaljer om politiets Baneheia-håndtering

Nye detaljer om politiets Baneheia-håndtering

Agder-politiet hentet inn sin gamle kriminalsjef for å protestere mot gjenåpning. Spørsmålet er hvor objektivt det ble.

Tidligere kriminalsjef Arne Pedersen ble bedt om å hjelpe til med tilsvaret til gjenopptakelseskommisjonen.

Publisert 28.10.2022, kl. 15.40

For en uke siden varslet både riksadvokaten og justisministeren at de vil iverksette en større gransking av hele Baneheia-komplekset. Målet er å finne ut hva som gikk galt da Viggo Kristiansen ble dømt til lovens strengeste straff og sonet i over 20 år før noen tok affære.

Det er ventet at den varslede granskingen vil omhandle både selve etterforskningen, domstolsbehandlingen og alle rundene med avslag fra gjenopptakelseskommisjonen.

Trolig vil også den siste kommisjonsrunden komme i fokus, selv om saken med knappest mulig flertall ble besluttet gjenopptatt.

Som vi vet var Agder-politiet kraftig imot en gjenåpning av saken. Og politiledelsen fikk støtte av statsadvokatene i Agder. «At Kristiansen gang på gang begjærer gjenåpning av saken er på ingen måtte et forhold som svekker bevisene mot han», het det fra førstestatsadvokat Erik Erland Holmen og statsadvokat Jan Tallaksen.

Tilsvaret fra statsadvokatene baserte seg langt på veg på politiets innstilling. Der var konklusjonen klar: «Vi finner ikke at noe av det Sjødin lister opp i begjæringen og i de mange tilleggsskrivene utgjør nye bevis eller omstendigheter som har relevans som gjenopptakelsesgrunner.» Politiets innstilling var undertegnet påtaleleder Terje Kaddeberg Skaar alene.

Politi- og påtalemyndighets håndtering av gjenopptakelsesbegjæringene er ganske sikkert noe av det som vil bli satt under lupen.

Men nå viser det seg at han fikk hjelp med å forfatte teksten.

Det kommer frem i kjølvannet av Spesialenhetens etterforskning av Agder-politiet. Tema her var om politiet gjorde noe straffbart da de unnlot å opplyse om overgrepsanklagene mot Jan Helge Andersen.

Som ventet fant ikke enheten at noen kunne klandres for med vilje å ha holdt tilbake informasjonen. Tidligere kriminalsjef Arne Pedersen hadde status som mistenkt i saken, men konklusjonen ble at han ikke hadde gjort noe straffbart.

I Spesialenhetens etterforskning har man undersøkt hva som skjedde på politihuset i Kristiansand før innstillingen til statsadvokatene ble levert i 2019.

Et av funnene er at nettopp Arne Pedersen ble hentet inn for å hjelpe politiledelsen med å svare på kravet om gjenopptakelse.

Pedersen hadde gått av med pensjon tre år tidligere. Han ledet etterforskningen av Baneheia-drapene. Og han uttalte så sent som i april i år at han fortsatt mente at Viggo Kristiansen var skyldig. «Jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden», sa han i et intervju med NRK.

I Spesialenhetens avgjørelse kommer det frem at Pedersen var svært sentral da politiets nye tilsvar skulle skrives.

I et avhør bekrefter eks-kriminalsjefen selv at han stod for mesteparten. «Det var Pedersen som skrev mesteparten av det de gikk gjennom. Pedersen lagde utkast som de diskuterte og gjorde justeringer på. Alt de skrev stod de samlet om», kan man lese ut av avhøret. Det hele var ifølge Spesialenheten godkjent av førstestatsadvokaten.

Det er fristende å spørre hvor stor påvirkning Pedersen egentlig hadde på politiets innstilling i den siste kommisjonsrunden. Det er forståelig at han ble kontaktet fordi han var den som kunne mest om saken. Og begjæringen fra advokat Sjødin inneholdt utvilsomt en rekke detaljer og problemstillinger som var krevende å vurdere.

Hele saken endret karakter da den ble overtatt av statsadvokatene i Oslo.

Men hvor objektivt ble det egentlig? Hadde det ikke vært en fordel om politiet i Kristiansand lot nye etterforskere lese seg opp på saken og se på den med nye øyne? Hvorfor ble det ikke allerede da foretatt mer etterforskning?

I stedet fortsatte politiet å argumentere for Viggo Kristiansens skyld. I innstillingen het det for eksempel om det mye omtalte telefonbeviset at «Det blir etter vår mening på nytt en avsporing i forhold til det samlede bevisbildet når Sjødin fortsetter å vie så stor oppmerksomhet på omstendigheter som domstolene utvetydig har vurdert som irrelevante i forhold til de sentrale bevisene i saken»

Det er selvsagt lett å være etterpåklok. Men det er et faktum at hele saken endret karakter da den ble overtatt av statsadvokatene i Oslo og sendt til Oslo-politiet for ny etterforskning. Den nye etterforskningen ble som kjent utslagsgivende for riksadvokatens krav om frifinnelse.

Politi- og påtalemyndighets håndtering av gjenopptakelsesbegjæringene er ganske sikkert noe av det som vil bli satt under lupen når hele sakskomplekset nå skal granskes. Mange av de som jobbet med saken den gang, inkludert Arne Pedersen, har for lengst gått av med pensjon. Men ikke alle.

Fortsatt sitter det personer både i politiledelsen og hos statsadvokatene som har vært ansvarlige for deler av håndteringen av Baneheia-saken. Det blir interessant å se om etterspillet får konsekvenser for noen av dem.

Olav Rønneberg kommenterer

Et av historiens største justismord

De kan ikke bomme denne gangen

Jurister om Baneheia-saken: – Hadde jeg vært Andersen, hadde jeg vært ganske nervøs

Dekningen av Baneheia-saken viser en ukultur i pressen, langt unna idealene for en fri presse. Da holder det ikke med unnskyldninger som også inneholder et «men».

Når justismord avdekkes, må også rettsvesenet ta lærdom av det.

Forslaget til ny etterretningslov vil begrense vår frihet og vårt demokrati. Den må endres.

Det er først og fremst rettsstaten som har sviktet Viggo Kristiansen. Men i denne saken har NRK også sviktet i vår sentrale oppgave med å undersøke om rettssystemet har gjort jobben sin.

LES MER: