Ny studie: Mange med synsfeil kan ha mistet lappen på feil grunnlag

Ny studie: Mange med synsfeil kan ha mistet lappen på feil grunnlag

I 2020 mistet Simon Wiborg (38) lappen etter et hjerneslag. Nå kan ny forskning føre til endring i synskravene for førerkort.

TRE ÅR UTEN LAPPEN: Simon Wiborg mistet sertifikatet etter et slag.

Hvert år må rundt 550 nordmenn parkere bilen for godt på grunn av synet.

Men mange kan blitt fratatt førerkortet på feil grunnlag, sier Thea Melsen Sudmann.

Hun er lege og doktorgradsstudent ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS), og forsker på synskravene til førerkort i Norge og EU.

Den nye studien viser at rundt to tredjedeler av de som blir fratatt førerkortet på grunn av synsfeltutfall, består en praktisk førerprøve i simulator.

Thea Melsen Sudmann sier mange er fortvile, og opplever at de ikke får bevist sine kjøreevner med dagens testmetode.

Synsfeltet strekker seg omtrent 90 grader til siden for hvert øye, og er avgjørende for å kunne orientere seg i omgivelsene når man kjører bil.

– Det ser ut til at mange med svekkelser i synsfeltet fortsatt kan være trygge sjåfører. De har betalt en høy pris som ikke nødvendigvis er riktig, sier hun.

Det norske regelverket baseres på et EU-direktiv fra 2009, og bruker Esterman-metoden til å teste synsfeltet. Denne metoden har lenge vært omdiskutert.

– Vår forskning viser at testing av synsfeltet ikke klarer forutsi hvem som faktisk består en praktisk førerprøve i simulator.

Bildet viser en deltakers resultat av lysklikktesten. De sorte firkantene er punkter som testpersonen misset.

Øystein Kalsnes Jørstad, professor og seksjonsleder ved øyeavdelingen på OUS, mener Helsedirektoratets tolkning av EU-direktivet er for firkantet.

– Min opplevelse, og jeg kjenner mange førerkortsaker, er at regelverket per i dag er veldig strengt. Det legger for stor vekt på denne synstesten, sier han.

Jørstad opplever at det er utfordrende for leger å vurdere folks kjøreevner kun ut fra den ene testen. Han mener det må fokuseres mer på praktisk kjøreevne i tvilstilfeller.

– På den måten kan vi også ivareta både enkeltindividets rettssikkerhet og samfunnets behov for trygge veier.

Øystein Kalsnes Jørstad sier det er vanskelig for leger å skille gode og dårlige sjåfører fra hverandre kun basert på undersøkelse av synsfeltet.

Nå kan forskningen føre til endringer i reglene.

– Helsedirektoratet vil vurdere endringer i regelverket basert på resultatene i forskningen, herunder med harmonisering med regelverket med våre naboland, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp til NRK.

– Vi er i dialog med forskerne bak dette arbeidet, vegmyndigheten og Samferdselsdepartementet.

Skader på synsfeltet kan oppstå etter blant annet hjerneslag og grønn stær. I 2020 fikk Simon Wiborg (38) fra Flatanger en liten flekk i synsfeltet som følge av et mindre slag.

– Det påvirker meg lite i hverdagen. Jeg føler at jeg fungerer som normalt, sier han.

Da han tok synstesten misset Wiborg ett enkelt lysglimt. Likevel mistet 38-åringen lappen på flekken.

– Der og da var jeg mest glad for at det gikk såpass bra med meg etter slaget. Det var først i ettertid at konsekvensene gikk opp for meg.

Kryssene viser lysglimtene Simon registrerte i testen - og den firkanten han misset.

Mangelen på mulighet til å kjøre bil ble raskt inngripende i hverdagen. Wiborg opplevde at det også gikk ut over livskvaliteten.

– Når man er fra et lite sted i Trøndelag som ikke har samme kollektivtilbud i Oslo, er det klart det har sine utfordringer. Jeg er glad i å kunne hive skiene i bilen og bikkja i bagasjerommet og kjøre til fjells. Det er vanskelig når man ikke har lappen.

Wiborg ble etter hvert også fratatt helsesertifikatet sitt. Han mistet dermed jobben på plattform i Nordsjøen.

Da Wiborg deltok på studiet på OUS, besto han alle kognitive tester med glans.

Resultatene viste kun en liten skade på synsfeltet. Wiborg gikk derfor til Statsforvalteren i Trøndelag.

I dag er han i full jobb i Forsvaret – og har fått lappen tilbake.

– Det var ikke gitt at det var utfallet. så jeg har vært veldig heldig.

Sudmann og Jørstad understreker at det bare er et mindretall som får dispensasjon fra synskravene, og at de fleste som bestod førerprøven i simulator fortsatt er uten førerkort. .

Deltakerne i studiet har selv dekt reise og opphold for å delta. - Engasjementet har vært enormt. Det har vært en skikkelig dugnad, sier Thea Sudmann.

Prosjektet har vært støttet av både Blindeforbundet og Norsk Glaukomforening. Asle Haukaas, styreleder i sistnevnte, er svært begeistret over resultatene.

Han mener det er på høy tid med endring.

– Det er selvsagt ikke alle som skal ha førerkort til evig tid, men det er et veldig inngripende tiltak for enkeltindivider. Da bør det være god nok dokumentasjon på at de faktisk ikke er egnet for å kjøre bil.

Ifølge Haukaas er mange også redde for å gå til øyelegen av frykt for å miste sertifikatet, og dermed går glipp av viktig behandling.

– Forskningen fra OUS og også Sverige bekrefter at regelverket bidrar til at feil folk blir tatt ut av trafikken.

Samtidig opplever han stor forskjell på hvordan norske sjåfører vurderes i forhold til andre land. Haukaas mistet selv førerkortet grunnet grønn stær, forteller han.

– Du treffer ikke meg i trafikken, men du kan treffe europeiske sjåfører med langt dårligere syn.

LES MER: