NRK avslører: Tidligere Telenor-topp blant tusenvis utsatt for sporing

NRK avslører: Tidligere Telenor-topp blant tusenvis utsatt for sporing

Mobilen hans var skrudd på. Det var alt som skulle til for å finne ut hvor Telenor-topp Sigve Brekkes telefon befant seg.

Sigve Brekke fotografert i 2017, da han var blitt konsernsjef i Telenor.

– Vi er klar over at det er aktører som har en interesse i å samle informasjon om toppledere, sier David Fidjeland, informasjonssjef i Telenor Group.

En januarkveld i 2013, da Sigve Brekke ennå ledet Asia-satsingen til Telenor, var det noen som sjekket akkurat hvor telefonen hans befant seg.

Åtte ganger på rad ble det sendt signaler verden rundt for å finne hans telefon. Fire av forsøkene var vellykkede.

Denne artikkelen er en del av det internasjonale samarbeidsprosjektet Surveillance Secrets, koordinert av graveredaksjonen Lighthouse Reports.

Sigve Brekke hadde nettopp lagt bak seg et turbulent år der hele satsingen i India holdt på å gå i vasken.

Sigve Brekkes trommespilling i 2012 ble et bilde på innsatsen for omstilling i Uninor i India. Hele satsingen sto i fare da lisensene i landet ble inndratt samme år. Telenor måtte senere trekke seg ut av India og tapte milliarder.

Nå sto han foran en ny utvidelse i Myanmar. Det var ennå tre år til han ble toppsjef for hele Telenor.

Hva Brekke gjorde en fredag kveld på tur til hjemlandet, vet vi ikke.

Men i en hemmelig database over mobilsporinger, som den internasjonale graveredaksjonen Lighthouse Reports har fått tak i, ser vi at noen fant ut hvor Brekkes thailandske telefon befant seg:

Ved Store Lungegårdsvann i Bergen.

Store Lungegårdsvann i Bergen med Ulriken i bakgrunnen.

NRK har tatt mange veier for å kontakte Brekke, sporing ikke inkludert.

Brekke har ikke svart på våre henvendelser om hva han tenker om å være blinket ut som mål for mobilsporing. Han er i dag basert i Thailand.

Telefonnummeret til Sigve Brekke er ett av flere tusen i databasen NRK har fått tilgang til.

Det gir et av de største innblikkene i overvåkingsindustrien noensinne, og inneholder over 1,5 millioner forsøk på å spore telefoner over hele verden.

Sporingsforsøkene er utført med et verktøy utviklet av det indonesiske selskapet First Wap. For at det skal fungere, kreves det tilgang til det globale telenettet via et eller flere teleselskaper.

Databasen viser altså hvilke nummer som er forsøkt sporet og hvor mobiltelefonene var når sporingen var vellykket.

Men den viser ikke hvem som har bestilt eller utført sporingen.

Selskapet ønsker ikke å svare på hvem som har sporet Brekke i Bergen. De viser til kundekonfidensialitet.

«Det har ikke vært noe misbruk fra vår side. Våre kunder og selgere er også forpliktet til å holde seg innenfor lover og regler når de bruker løsningen», skriver First Wap.

Selskapet understreker at verktøyet er ment for å bekjempe organisert kriminalitet, korrupsjon og terrorisme, og kun selges til myndigheter som har lov til å bruke dette.

Innholdet i databasen peker mot at verktøyet er brukt til andre formål: Statsledere, profilerte næringslivsledere, kjendiser og gravejournalister er blant folkene som har fått telefonene sine sporet opp internasjonalt.

Brekke gikk av som toppsjef i Telenor i desember 2024. Nå har han fått jobb som konsernsjef i thailandske True Corporation.

First Wap skriver at deres tilbud er ment for lovlig bruk i tråd med lover og regler, og et effektivt verktøy for å støtte politimyndigheter i trusselforebygging.

«Vi verken markedsfører ulovlig bruk av løsningene, eller tolererer slik bruk dersom den blir kjent», skriver de.

De beskriver at de hadde egne demosystemer brukt til presentasjoner, men sier alle som er sporet har samtykket til det, eller at det på annen måte har vært lovlig grunn til å søke opp folks telefoner.

I Nannestad er det en tidligere lokalpolitiker som ikke helt kjenner seg igjen i det.

Kjell A. Lilleås er daglig leder i firmaet Lilltech Defence, som selger politi- og forsvarsmateriell og representerer utenlandsk forsvarsindustri i Norge. Dessuten har han sittet i kommunestyret for Fremskrittspartiet.

Databasen viser at han ble forsøkt sporet litt over klokken halv ni om morgenen i juli 2013, men at forsøket mislyktes. Telefonen til Lilleås er en av rundt ti med norsk tilknytning i materialet.

Han vet at han er blitt fulgt med på under reiser tidligere. Men å sjekke telefonen hans midt i ferien? Kjell A. Lilleås forstår ikke helt hvorfor.

Lilleås blar i kalenderen for 2013, forbi reiser til Bulgaria og London, og kommer til blanke ferieuker.

Han forteller til NRK at han har opplevd fysisk overvåking fra statlig etterretning på reiser med jobben sin flere ganger, men ser ikke noen åpenbare grunner til at noen skulle spore telefonen hans midt i juli.

– Det kan jo være at folk vil vite om jeg er ute og reiser eller om jeg er på kontoret i Norge eller i Bulgaria, undrer Lilleås og spekulerer:

– Kanskje det er en konkurrent?

Det vet vi ikke. Databasen NRK og samarbeidspartnere har fått tilgang til, viser ikke kundene til First Wap.

Ut fra brosjyrer og salgsdokumenter fremstår det som om verktøyet til First Wap, kalt Altamides, er laget for å kalle opp telefoner via det vanlige telefonnettet.

Det handler altså ikke om stedsdata du selv kan velge å dele via apper som Snapchat, men om beskyttet informasjon fra basestasjoner om hvor telefonen din befinner seg til enhver tid.

Selve mobilnettet ser ut til å ha vært inngangsporten for verktøyet.

Denne typen sporing legger ikke igjen noen spor på mobiltelefonen som blir søkt opp.

Men hvor mobilen din befinner seg er sensitive personopplysninger som ikke skal komme på avveier. I Norge er det streng taushetsplikt rundt opplysningene teleselskapene har om sine kunder.

Internasjonalt finnes også regelverk for å beskytte folks personopplysninger, blant annet gjennom GDPR og beskyttelsen av privatliv i den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Mobilen er gjerne med i lomma. Hvor den er, forteller mye om hvor du er. Den kommuniserer med basestasjoner i nærheten så lenge den er skrudd på.

First Wap avviser kategorisk at de har gjort noe kritikkverdig. De har fått forelagt opplysningene i denne saken og svarer at de aldri har solgt sporingstjenester. De selger produkter, og bruken av disse er det klientene som står for:

«First Wap selger kun sine produkter til myndigheter som har et tydelig og bekreftet juridisk mandat til å anskaffe og bruke slike produkter. Disse produktene driftes av klientene, og etter installasjonen har First Wap ingen tilgang til produktet», skriver selskapet i en uttalelse.

De avviser enhver ulovlig aktivitet eller krenkelse av menneskerettigheter: «Vår tekniske løsning overholder krav til datasikkerhet og databeskyttelse og legger særlig vekt på beskyttelse av personopplysninger og bruken av disse.»

Telefonoperatøren din vet hvor mobilen din er, så lenge den er skrudd på. Det er nødvendig for å sende mobil- og datatrafikk til riktig sted.

– Men de har streng taushetsplikt knyttet til opplysninger om brukerne, understreker Svein Scheie, sikkerhetsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med telesektoren i Norge.

I Norge kan bare politi og påtalemyndighet kreve å få stedsdata utlevert.

– Også politiet trenger tillatelse for å få tilgang til slike data, sier Scheie.

Politiet og retten må søke Nkom om fritak fra taushetsplikten etter faste krav i straffeprosessloven. I fjor skjedde det 3518 ganger, viser Nkoms årsrapport.

For å ringe eller sende en melding må telefonoperatørene først utveksle informasjon om brukeren og telefonens posisjon, kjent som signalering.

Det finnes flere slike systemer, tilpasset ulike generasjoner teknologi. Systemet for signalering kjent som SS7 er over 30 år gammelt, tilpasset det gamle 2G-nettet.

– Fra tiden med brevgiro og sjekkhefter, illustrerer Scheie.

Den gang var store, statlige mobiltelefonselskaper enerådende.

– Man stolte på at avsenderen av signaleringsmeldinger var den man utga seg for å være. Ingen kontrollfunksjoner sjekket dette, sier Scheie.

Nkoms sikkerhetsdirektør Svein Scheie sier både de og teleselskapene har jobbet for å gjøre telenettet sikrere mot sporing og svindel.

I løpet av disse årene har telemarkedet åpnet opp for konkurranse, med over 150 mobiloperatører bare i Europa.

– Det er vanskelig å ha den samme tilliten når det er så mange operatører som i dag, sier Scheie.

Det er mulig å misbruke dette gamle systemet og opptre med falsk identitet, noe som kan utnyttes til for eksempel mobilsporing eller svindel, forklarer Nkom.

Samtidig har mye skjedd det siste tiåret, og Scheie mener moderne sikkerhetsmekanismer i nettene gjør misbruk svært vanskelig i dag.

– Norsk mobilnett er blant de sikreste og mest moderne i verden, sier Scheie.

First Wap skriver i et svar at de aldri har manipulert mobilnettverkene ulovlig eller hacket det gamle signaleringssystemet SS7. De skriver også at alle deres produkter overholder globale standarder for telekommunikasjon.

First Wap har fått en lang rekke spørsmål. De svarer ikke på alle påstandene, men i to e-poster lister de opp blant annet følgende:

Telenor peker selv på disse svakhetene i sin egen sikkerhetsvurdering fra 2023. Til NRK opplyser selskapet at de har jobbet lenge med å forbedre brannmurer og andre mottiltak.

Det gamle 2G-nettet stenges helt om et par år. Det ser Telenor frem til.

– Vi jobber mye med å forstå trusselbildet og redusere risikoen så mye som mulig, sier Telenors sikkerhetssjef Tor Indstøy.

– Oppmerksomhet om dette er bra. De som er i utsatte posisjoner bør vite om problemstillingen, sier sikkerhetssjef Tor Indstøy.

I Norge i dag er sannsynligheten for å bli utnyttet lav, understreker han, de har systemer for å oppdage mistenkelig trafikk:

– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, men vi ser forsøk på dette hele tiden, sier Indstøy.

David Fidjeland i Telenor sier de ikke har vært i noen dialog med selskapet bak sporingsverktøyet, First Wap, hverken før eller etter 2013.

Takk for at du leser! Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send oss gjerne en e-post!

LES MER:       ©NRK.NO