Norske inve­steringer bidrar til store utslipps­kutt

Norske inve­steringer bidrar til store utslipps­kutt

I fjor bidro Det norske Klimainvesteringsfondet til kutt i utviklingsland tilsvarende én sjettedel av Norges årlige utslipp. Miljøstiftelse mener fondet burde få mer penger.

SRI LANKA: Penger fra Norge har blant annet gått til å bygge solceller på skoler og andre offentlige bygg på Sri Lanka. Det bidrar til at en større andel av landets energiforsyning blir fornybar.

Silje Haugen Myrseth - Journalist

Publisert 23.05.2024, kl. 11.42*
Oppdatert 23.05.2024, kl. 11.51

426,6 ppm1,5-gradersmålet+1,13 °CLes mer  om klima

Siden 2022 har Norge investert store summer for at utviklingsland skal klare å kutte eller unngå potensielle klimagassutslipp.

Det skjer via Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet. I fjor var investeringene på 1,6 milliarder norske kroner.

Pengene ble investert i prosjekter som til sammen bidrar til å unngå 8,5 millioner tonn CO₂-utslipp årlig.

– At man har klart å kutte klimautslipp som tilsvarer en sjettedel av hele Norges utslipp, det er jo en kjempeglad nyhet, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Dette viser at Klimainvesteringsfondet er et veldig effektivt virkemiddel for å få fart på den globale energiomstillingen. Denne type bidrag er avgjørende for å begrense klimakrisen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

I mange land i Afrika og Asia er nemlig bruken av kull fortsatt billig og svært utbredt. Og for å nå målene i Parisavtalen er det helt nødvendig at disse regionene omlegger til fornybar energi raskere.

I India har fondet, sammen med KLP, investert i utbyggingen av høyspentlinjer for å koble på sol- og vindkraft.

Det skal erstatte planlagt og eksisterende kullkraft i landet.

Fourth Partner Energy, en av Indias ledende plattformer for distribuert solenergi, har mottatt norsk bistand.

Mens i Sør-Afrika har 368 millioner kroner gått til en uavhengig kraftprodusent som utvikler, eier, anskaffer, konstruerer og driver kraftprosjekter for fornybar energi.

I 2023 sto kullbasert kraftproduksjon i framvoksende økonomier, ifølge IEA, for mer enn 65 prosent av den globale klimagassutslippsøkningen.

Bare økningen i Indias kullutslipp i fjor var alene på 148 mill. tonn CO₂ – tre ganger Norges årlige utslipp.

Indias CO₂-utslipp har økt betraktelig det siste tiåret. Det skyldes i stor grad økt etterspørsel etter strøm, og utbyggingen av fornybar energi holder ikke tritt.

Klimainvesteringsfondet har blant annet gitt penger til SAEL, et indisk solenergi- og avfalls-til-energiselskap, som bruker avlingsrester som brensel i avfall-til-energi-prosjekter.

I India brenner nemlig bøndene avlingsstubbene på åkrene sine for å fjerne risrester. Det fører til alvorlig luftforurensning i regionen.

En bonde brenner avlingsstubbene på åkeren sin for å fjerne risrester, som fører til alvorlig luftforurensning i Nord-India.

I tillegg til å unngå store utslipp av klimagasser, vil investeringen, ifølge Norfund, bidra til å bedre luftkvaliteten i Nord-India og gi inntekter til 100.000 bønder.

– Framvoksende økonomier har et enormt behov for mer energi for å vokse ut av fattigdom.

Det sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

– Og om de dekker det økende energibehovet med kull og fossil energi, vil det bli umulig å begrense klimakrisen.

Klimainvesteringsfondet fokuserer derfor på utviklingsland og mellominntektsland som er i hurtig vekst.

– Gjennom Klimainvesteringsfondet tilbyr Norge kapital som kan «tippe vektskåla», og dermed unngå utslipp på en effektiv og lønnsom måte, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

– Vi fokuserer på de landene som har veldig mye kullkraft eller fossil energiproduksjon i sin energimiks, sier Thorleifsson.

Norfund har valgt å prioritere disse åtte landene med en høy andel av kull og annen fossil energi:

– Her ser vi at Norfund har kompetanse og kan utgjøre størst mulig forskjell, sier Thorleifsson.

Fornybar energi, som sol og vind, er billigere enn kull og fossil energiproduksjon. Men det må penger på bordet for å kunne satse på nye fornybare prosjekter.

– Der er mange grønne investeringer som ikke nå blir gjort fordi det er kapitalmangel og høye renter, sier økonomiprofessor ved UiO Steinar Holden.

Det er nettopp mangelen på investeringer som gjør Norges rolle så viktig.

4 millioner dollar gikk til selskapet Volta, som siden 2021 har bygget ut solceller på over 500 skoler på Sri Lanka.

Men Holden mener likevel at Norge burde bidra med enda mer.

– Det er jo internasjonal enighet om at rike land burde bidra mer til klimafinansiering i fattige land. Norge har tilgang til betydelig kapital, og kostnaden for Norge ved å bidra til slike investeringer er liten sammenlignet med klimagevinsten, sier han.

Grunnet store olje- og gassinntekter burde Norge holdes særlig ansvarlig, mener Holden.

I tillegg viser tall fra SSB at Norge selv kun reduserte utslippene med 0,8 prosent.

I 2023 fikk oljefondet tilført 1200 nye milliarder, mens Klimainvesteringsfondet kun fikk én.

Det er altfor lite til Klimainvesteringsfondet, mener leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset.

Daglig leder i miljøstiftelsen Zero, Stig Schølset, mener en større andel av oljefondet må være i tråd med klimamålene Stortinget støtter.

– De finner lønnsomme investeringer, de er minst like lønnsomme som oljefondet – og de bidrar til store globale utslippskutt. De burde fått mye mer penger å forvalte, sier han.

Oljefondets største investeringer er i selskaper som Shell, ExxonMobil og Chevron.

På den måten bidrar oljefondet til å opprettholde verden slik den er i dag, altså i en altfor stor grad låst til en fossil infrastruktur, ifølge Schjølset.

– Det meste av investeringene går på tvers av de globale miljømålene, sier han.

Energiminister Terje Aasland ved en av testturbinene til Marin Energi Testsenter på Karmøy.

KrF var et av partiene som fikk på plass Klimainvesteringsfondet mens de satt i regjering.

De mener måten dagens regjeringen finansierer fondet på er et stort problem.

– Ettersom den klare hovedvekten av fondets investeringer ikke først og fremst er innrettet for å bekjempe fattigdom, er det hensiktsmessig å holde dette utenfor bistandsbudsjettet og utenfor én prosent til bistand, sier nestleder i KrF og tidligere utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein.

Han sier at klimainvesteringene må opp, men at det blir «veldig dumt» om regjeringen sender regningen for det til verdens fattige.

Gateropet fra en halv million studenter og professorer i Argentina har blitt hørt inne på presidentens kontor. Denne uka kunne bekymrede studenter puste lettet ut.

Palestina-demonstranter kan sende Donald Trump til Det hvite hus. – Ene og alene Bidens ansvar, mener aktivisten Naomi Klein.

Øvelsen skal gjennomføres rundt Taiwan. Den selvstyrte øya fikk ny president tidligere denne uken.

Anerkjenninga av Palestina gir von for mange, medan Israel sin statsminister meiner ho er ei lønn for terrorisme.

LES MER: