Lovforslag: Høyre vil la PST lagre ytringer på nett

Lovforslag: Høyre vil la PST lagre ytringer på nett

Høyre fremmer nå egne forslag i Stortinget for å gi PST adgang til å masselagre informasjon fra åpne kilder, som kommentarfelt og sosiale medier, og oppbevare det over mange år.

– Vi er i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Derfor ønsker vi å gi Politiets sikkerhetstjeneste noen nye hjemler og muligheter til å avsløre trusler mot samfunnet, sier Ine Eriksen Søreide, Høyres fremste utenrikspolitiker på Stortinget, til VG.

Partiet fremmer nå flere forslag som Solberg-regjeringen sendte ut på høring før regjeringsskiftet for 13 måneder siden, men som Støre-regjeringen foreløpig ikke har fremmet for Stortinget.

Høyre mener at PST må få lov til å lagre, systematisere og analysere større
mengder åpent tilgjengelig informasjon fra nettet, som nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger.

I forslaget som Solberg-regjeringen sendte på høring i oktober 2021, så man for seg at PST kunne lagre materiale inntil 15 år.

Høyre-forslaget ber også om lovendringer for å straffe personer som forsøker å påvirke valg og samfunnsdebatt i samarbeid med fremmede lands etterretningstjenester.

Men forslagene er omstridt. Da tidligere justisminister Monica Mæland (H) sendte forslag om nye PST-metoder ut på høring, var Datatilsynet blant mange som protesterte mot forslagene til lovendringer:

«Vi lever våre liv på internett, og overvåking av internett vil kunne medføre at vi unngår å søke kunnskap eller delta i fellesskap fordi vi er usikre på hvordan vi blir oppfattet. Dette kan påvirke vår mulighet til å utvikle oss og kan begrense vår utfoldelse», svarte Datatilsynet.

Mæland argumenterte for sin del med at det er «nødvendig å åpne for denne typen behandling for at PST skal kunne ivareta etterretningsoppdraget og oppfylle forventningen om at de skal «følge med» på internett. Forslaget vil bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører, kartlegge utviklingen i trusselbildet og oppdage nye fenomener som kan medføre nye trusler.»

Mari Holm Lønseth (H) som er medlem i Høyres eget beredskapsutvalg, sier at hensynet til personvern må vurderes grundig av regjeringen, og at dette ligger inne i forslaget som fremmes i Stortinget denne uken.

– Dette er informasjon som ligger åpent ute. Det er ikke slik at PST skal kunne lese av tekstmeldinger eller annen privat kommunikasjon, men vi ønsker å gi dem mulighet til å systematisere åpen, tilgjengelig informasjon og det folk skriver i kommentarfelt og andre offentlige steder på nettet, ved behov og i etterforskning der det er relevant, men med streng kontroll, sier Lønseth.

– Vi vet at kriminelle miljøer og radikale grupper bruker sosiale medier til å utveksle informasjon. Dette bør PST kunne ta del i, legger hun til.

– Vil Høyre flytte grensene for personvernet?

– Nei. Dette er informasjon som journalister og andre kan samle og systematisere. men som PST ikke har adgang til etter gjeldende lovgivning. Målet er at politiet skal kunne avdekke og stanse farer før de oppstår, men vi sier også klart at hensynet til personvern og privatliv skal ivaretas på en forsvarlig måte, sier Eriksen Søreide.

I samme slengen fremmer Høyre også forslag om en ny nasjonal dronestrategi hvor politiet kan få hjemmel til å overstyre og ta kontroll over droner som truer Norges sikkerhet og samfunnskritisk infrastruktur.

De hemmelige tjenestene PST og Etterretningstjenesten har i dag helt ulike oppdrag: Mens E-tjenesten skal følge med på trusler mot Norge utenfra, har PST ansvaret både for å avdekke og forebygge trusler i Norge.

– Det er behov for å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppdrag som innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste, sier Eriksen Søreide.

Det er snart to år siden PST selv ba om en lovendring for å kunne registrere deltagere på nettforum.

VG har forelagt saken for Justisdepartementet og spurt om forslagene fra Solberg-regjeringens høring er til behandling hos justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) – eller om de lagt bort:

– Det kom flere viktige innspill i høringsrunden og saken er nå til behandling i Justisdepartementet, svarer kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i en epost.

LES MER: