Kritiserer hemmelighold i Energikommisjonen: – Suspekt og sterkt kritikkverdig

Kritiserer hemmelighold i Energikommisjonen: – Suspekt og sterkt kritikkverdig

Energikommisjonen har hemmeligstemplet samtlige møtereferater og mener de ikke har plikt til å føre offentlig journal. Flere partier mener hemmeligholdet kan svekke kommisjonens legitimitet.

HEMMELIG: Energikommisjonen hemmeligholder sakspapirene sine og mener diskusjonene i utvalget må skje internt.

Publisert 20.01.2023, kl. 06.13

Prissjokket på strøm gjorde at regjeringen i februar i fjor nedsatte energikommisjonen, som skal vurdere kraftpolitikken frem mot 2030 og 2050.

Både ordførere, industri, kraftbransje og forbrukere er representert.

Kommisjonen skal legge frem sluttrapport 1. februar.

Men hvordan de har jobbet for å komme frem til sine konklusjoner, får offentligheten ikke vite.

Kommisjonen har nemlig valgt å hemmeligholde samtlige møteinnkallinger og referater.

Kommisjonen mener seg også fritatt fra å føre offentlig postjournal, som alle virksomheter i utgangspunktet er pålagt.

Sekretariatet viser til en unntaksbestemmelse i arkivloven, og hevder alle kommisjonens dokumenter uansett er interne.

«Energikommisjonen har ikke funnet det hensiktsmessig å journalføre organinterne dokumenter» skriver kommisjonens sekretariat i et nylig innsynsavslag til NRK.

Hemmeligholdet kan påvirke kommisjonens legitimitet, frykter Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.

– Man har lett for å komme i motbakke når man i utgangspunktet har et kritisk søkelys på seg. Så det burde være i utvalgets egen interesse at en har åpenhet om det en kan være åpen om.

Han mener hemmeligholdet trolig er lovlig, men neppe smart.

– De har ikke noen plikt til å gi det ut annet enn offentlig betalte utredninger etter min vurdering. Men det er jo ikke klokt.

Rødts representant i energi- og miljøkomiteen, Sofie Marhaug, går enda lenger:

SUSPEKT: Rødts Sofie Marhaug tror kommisjonen prøver å legge begrensninger på den offentlige debatten gjennom hemmelighold.

– Jeg syns det er suspekt og sterkt kritikkverdig. Energidebatten trenger større åpenhet og ærlighet. Vi vet det er stor uenighet, og hvis vi skal klare å komme videre i energipolitikken må vi ha et best mulig faktagrunnlag for det vi diskuterer.

Marhaug mener hemmeligholdet ikke er tilfeldig.

– Jeg tror de gjør det for å legge noen begrensninger på debatten, og det tror jeg er veldig uklokt.

Venstres Grunde Almeland mener kommisjonens hemmelighold fremstår «veldig merkelig».

Venstres Grunde Almeland mener hemmeligholdet fremstår merkelig.

– Skjer alt bak lukkede dører og du ikke får noen form for åpenhet så vil jo det helt klart også gjøre at man får mange spørsmål om hvordan arbeidet har pågått.

– Jeg oppfordrer her kommisjonen til å tenke på nytt og hvordan man kan sikre mer åpenhet.

Kommisjonen selv mener de bare følger vanlig praksis.

Tidligere regjeringsoppnevnte kommisjoner, som Koronakommisjonen, førte derimot postjournal og ga delvis innsyn i både møtereferat og sakspapirer.

AVVISER: Kommisjonsleder Lars Sørgard mener kommisjonen bare følger vanlig praksis.

– Det er viktig for et sånt utvalg å kunne diskutere åpent og internt. Da blir det mer gode diskusjoner. Det er viktig at vi har den type intern kommunikasjon som ikke går offentlig ut, sier utvalgsleder Lars Sørgard til NRK.

Han mener hemmeligholdet er «helt vanlig prosedyre», og viser til at sluttrapporten fra arbeidet legges frem om snaue to uker.

– Det kommer en detaljert rapport som vil belyse veldig klart hva som er blitt diskutert.

Sofie Marhaug i Rødt mener derimot at kommisjonen også bør være åpen om prosessen og diskusjonene i utvalget, og ikke bare det endelige sluttresultatet.

– Jeg mener energikommisjonen må offentliggjøre arbeidsprosessen så langt det lar seg gjøre.

– I en energidebatt polarisert med ulike meninger kan vi ikke bare dekke over dem. Vi er nødt til å ha en ærlig åpen diskusjon, og den diskusjonen skal fortsette etter rapporten er lagt frem. Da må vi vite hva vi diskuterer resultatet av.

Flere er også kritiske til at utvalget i sitt mandat ikke skal se på den såkalte prisdannelsen, altså årsaker til at norsk kraft er på et europeisk prisnivå, og eventuelle tiltak for å bøte på det.

Den jobben er nå skjøvet til et eget strømprisutvalg som enda ikke er formelt nedsatt.

Strømpriser

Siden høsten 2021 har strømprisene i store deler av landet vært uvanlig høye. Markedsprisen på strøm kan følges fra time til time på strømbørsen Nord Pool.

Marhaug mener møtereferatene som nå hemmeligholdes kunne kastet lys over hva Energikommisjonen har valgt bort av problemstillinger.

– Helt i starten da kommisjonen ble satt ned så ble det gitt et inntrykk av Trygve Slagsvold Vedum at de også skulle se på pris, og så vet vi nå at det er valgt bort. Jeg er veldig interessert i begrunnelsen for det. Har det med EU-regler å gjøre, har det med arbeidskapasitet eller uenighet å gjøre? Det får vi ikke vite når vi ikke får innsyn i arbeidet til kommisjonen.

Også Per Olaf Lundteigen mener debatten ville blitt bedre med større åpenhet rundt hvilke problemstillinger utvalget har valgt å gå inn i, og ikke.

– Helt opplagt. Når det gjelder prisdannelse burde man si hvorfor man ikke skal gå inn i det, og hvem som bestemte at en ikke skal gå inn i prisdannelsen mellom eksempelvis norsk strømpris og tysk strømpris.

– Det er en stor svakhet dersom rapporten kommer uten å ha drøftet hva som påvirker prisdannelsen, mener Lundteigen.

Denne kritikken avviser utvalgslederen.

– Jeg tror det er viktig at vi venter til rapporten kommer. Der vil det stå en del om prisdannelsen, og så håper jeg at debatten derfra kan bli god.

– Det er ikke sånn at vi ikke sier noe om prisdannelsen, sier Sørgard.

LES MER: