Kommunalt eid selskap avtalte å legge fiberkabel med russisk telegigant

Kommunalt eid selskap avtalte å legge fiberkabel med russisk telegigant

Det kommunalt eide selskapet trosset advarsler og signerte en avtale med russiske Megafon. Som en del av avtalen skulle havbunnen ut fra Norge og østover kartlegges av det som blir kalt et russisk «spionskip».

«Professor Logachev» er eid av russiske myndigheter. Det ble leid inn for å undersøke leia i prosjektet «Arctic connect». Eksperter kaller det for et spionskip.

Vi rapporterer fra Tromsø

Publisert 14.11.2022, kl. 18.54

Fibrene i kabelen skulle sende ekstreme mengder data med lysets hastighet. Den skulle legges fra Kirkenes og østover. Hele veien til Japan og Kina.

I tillegg skulle den gå i land både på Kolahalvøya og flere andre steder nord i Russland.

Det skulle bli verdens lengste og første arktiske sjøkabel, koste over 10 milliarder kroner, og stå ferdig i 2023.

Målet var å sikre at vi kunne prate med resten av verden, spesielt dersom andre kommunikasjonskabler ble ødelagt.

Bredbåndsfylket (tidligere Bredbåndsfylket Troms) opprettet et datterselskap, Bredbåndsfylket Arctic Link.

I juni 2020 signerte de avtalen med finske Cinia og russiske Megafon, til tross for at de hemmelige tjenestene i Norge i flere år hadde advart mot denne typen samarbeid.

Russland vil i 2017 vidareutvikle konsept for ofensive operasjonar mot infrastruktur og kritiske system. I ein spent situasjon kan Russland bruke digital sabotasje som verkemiddel for å skape kaos og øve press.

Strategier og prosesser knyttet til nordområdene er nemlig et av de mest utsatte etterretningsmålene, mener sikkerhetsmyndighetene.

De frykter at noen skal få tak i informasjon som kan brukes til å lamme samfunnet vårt.

For datasentre og fiberkabler spiller en viktig rolle i dagliglivet vårt. Dersom de svikter kan det få enorme konsekvenser.

Norsk kritisk infrastruktur vil fortsatt være et utsatt etterretningsmål i 2017. Formålet med slike etterretningsoperasjoner vil både være å hente ut informasjon om selve infrastrukturen samt å legge til rette for å kunne manipulere data eller forberede sabotasje, dersom det oppstår en tilspisset utenriks- eller sikkerhetspolitisk situasjon.

Systemer innenfor kraftsektoren og elektroniske kommunikasjonstjenester er å anse som spesielt etterretningsutsatt kritisk infrastruktur.

På eiersiden hos den russiske telegiganten sitter blant annet tre oligarker, som skal ha svært tette bånd til president Vladimir Putin.

En av dem beskrives som president Vladimir Putins aller nærmeste støttespillere.

Alisher Usamnov står på EUs sanksjonsliste, og skal gjennom sine selskaper sitte på eiersiden av Megafon. Ifølge Eu har han svært nære bånd til Putin.

Petr Aven står også på EUs sanksjonsliste. De mener han er en av president Vladimir Putins nærmeste oligarker. Han sitter på eiersiden i Megafon gjennom selskapet Alfa Group, med sin forretningspartner Mikhail Fridman.

Mikhail Fridman står også på EUs sanksjonsliste. Han er grunnlegger og største aksjonær i Alfa Group, og sitter på eiersiden i Megafon. Han skal være en del av Putins innerste krets.

Sergei Gorkov er leder for det statlige selskapet ROSGEO, og står på USAs sanksjonsliste for sin rolle hos de russiske myndighetene.

Men det offentlig eide selskapet sier de aldri googlet sine nye samarbeidspartner.

Bredbåndsfylket er eid av Troms og Finnmark fylkeskommune, samt 19 kommuner i det som en gang var Troms fylke.

De har ansvar for å legge bredbånd til kommunene i Troms. I tillegg har de hatt ansvar for IKT-driften i Nord-Norges største kommune, Tromsø.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen mener det er innenfor det vedtatte formålet å være med på å legge verdens lengste sjøkabel.

– Vi har lenge jobbet med finske Cinia over tid, for å bistå med ilandføring av den transarktiske fiberkabelen, og deres rute var gjennom Nordøstpassasjen, sier Hansen.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket.

Han bekrefter at Bredbåndsfylket heller ikke vurderte sikkerhetsrisikoen. De overlot vurderingen til sin finske samarbeidspartner.

– Sikkerhetsvurderingene med Megafon er jo opp til Cinia, som er den finske partneren. Det er de som har hatt all dialog både med andre partnere i prosjektet og i forhold til sjøkabelbiten, sier Hansen.

– Men gjorde dere ikke noen egne sikkerhetsvurderinger når dere skulle være en del av prosjektet?

– Nei, sikkerhetsvurderingene her var vel mer knyttet til om selve sjøfiberkabelen kunne avlyttes, svarer Hansen.

Men den vurderingen gjorde ikke at de stoppet prosjektet. Det reagerer flere eksperter på.

– Russerne skiller ikke mellom det statlige og det private, eller det sivile og det militære. De bruker alle de midler de har. Og det sier de rett ut, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

I slutten av mai skrev de russiske myndighetene at de blant annet åpner for å ta inn sivile skip og mannskap som en del av den russiske marinen.

– Et samarbeid om en fiberkabel er det samme som å gi Russland innsyn og tilgang, fortsetter Ulriksen.

Avtalen førte også til at et statseid, russisk, forskningsskip kunne kartlegge havbunnen ut fra Norge.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Ronny Windvik, er forskningssjef for cybersikkerhet og cyberoperasjoner i FFI. Han sier det i utgangspunktet er positivt med mer fiber mellom Norge og utlandet. Det gjør at vi har flere bein å stå på når vi skal kommunisere med verden.

– Imidlertid skaper dette et avhengighetsforhold til fibereier og mottakerland. Dette kan brukes til både å true med å stoppe trafikk og stoppe trafikk.

Han tror moderne sikkerhetsteknologi gjør det vanskeligere å avlytte eller manipulere dataene som blir sendt gjennom kabelen. Men tilgangen kan være et utgangspunkt for cyberoperasjoner og avansert etterretning.

– Om det er riktig at et norsk offentlig eid selskap ikke tar hensyn til klare råd fra norske sikkerhetsmyndigheter, så vurderer vi det til å være alvorlig, skriver Windvik.

Hvorfor gjorde de ikke det?

Opprinnelig skulle Bredbåndsfylket bygge ut bredbåndsnettet til kommunene i Troms.

Det skulle sikre raskt, sikkert og rimelig internett til folk og bedrifter.

I flere av disse kommunene har det norske Forsvaret noen av sine viktigste militærbaser.

I tillegg har selskapet hatt ansvar for IKT-løsningene i Nord-Norges største by, Tromsø.

Men Bredbåndsfylket hadde større ambisjoner. Tilbake i 2016 ønsket de å gjøre langt mer enn å bygge ut fiber i kommunene. De ville være med å skape flere arbeidsplasser.

I oktober samme året ansatte de en konsulent som skulle utforske mulighetene for datasentre i regionen.

27. juni 2016: Til Nye Troms sier Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket at de er inspirert av Facebooks etablering av et datasenter i Luleå i Sverige.

2. juli 2016: Hansen sier til avisa Nye Troms at det allerede finnes planer om å bygge fiberkabler til Asia, via Nordøstpassasjen.

23. januar 2017: Næringssjef Elin Byberg sier til Troms Folkeblad at hun håper et datasenter kan gi mange arbeidsplasser.

9. februar 2017: I Målselv kommune hadde kommunestyret bestemt seg for å bli med i et forprosjekt for å få et datasenter til kommunen.

For å kunne bygge datasenter trengte de flere fiberlinjer som kan sende og motta enorme mengder data.

Fire år senere var de godt i gang. Hva hadde skjedd i mellomtiden?

Bredbåndsfylket Troms (nå Bredbåndsfylket) ble opprettet i 2003. Det offentlige selskapet skulle egentlig sørge for raskt og sikkert internett til folk og bedrifter i Troms. Fylkeskommunen er største eier, og samtlige Troms-kommuner var medeiere.

I sin årlige trusselvurdering skriver PST: "De to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som samtidig har de desidert største etterretningskapasitetene, er Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det største skadepotensialet for norske interesser. Den russiske okkupasjonen av Krim-halvøya og Russlands innblanding i politiske prosesser i Ukraina har i tillegg vist at russiske myndigheter har vilje til å bruke makt for å nå sine mål."Fremveksten av konsulentselskaper gir fremmede etterretningstjenester et potensielt nytt verktøy i arbeidet med å innhente informasjon og påvirke politiske prosesser.

Datanettverksoperasjoner kan ramme svært mange mål på en gang og dermed stjele enorme mengder gradert og sensitiv informasjon. Norske datasystemer er generelt dårlig sikret. Datanettverksoperasjoner kan i tillegg brukes til å skade eller lamme norsk kritisk infrastruktur. Slike operasjoner kan også forberede for annen alvorlig sabotasje eller krigshandlinger som kanbli brukt ved eventuelle fremtidige konflikter eller krig."

Daglig leder i Bredbåndsfylket sa til Nye Troms at Balsfjord har tilgang på stabil, miljøvennlig og fornybar energi og at det kjølige klimaet i kommunen gjør det rimeligere å kjøle ned maskinparken i større datasenter. – En annen god grunn til at det er perfekt å etablere internasjonalt datasenter i Balsfjord, er fibertilknytning. Ut av Balsfjord og Norge kan det leveres fiber på tre uavhengige traseer. Samtidig er det god infrastruktur med kort avstand til flyplass både i Tromsø og på Bardufoss, sier Dag-Kjetil Hansen.

Nye Troms skriver om at kommunene må samarbeide dersom de skal lykkes å lokke internasjonale datasentre til å slå seg ned. Daglig leder i Bredbåndsfylket, Dag-Kjetil Hansen uttalte til avisa at det allerede finnes planer om å bygge fiberkabel fra Norge til Asia via Nordøstpassasjen: – Store datasenter og fiberkabler danner fundament i den globale økonomien, sa han.

I oktober 2016 ansatte Bredbåndsfylket en konsulent som skulle utrede mulighetene for å legge til rette for datasenter i Troms fylke.

Den finske regjeringen ved statsminister Paavo Lipponen offentliggjorde rapporten "International support for the North-East Passage telecommunication cable." Her legger de opp til at det vil være gunstig å legge en sjøkabel gjennom nordøstpassasjen. Årsaken er at de ser et større behov i fremtiden for å kunne sende større mengder data. Med dagens fiberlinjer vil kapasiteten bli sprengt.

I en pressemelding skriver IT Norrbotten at de at har signert på en avtale om å samarbeide om prosjektet "Arctic connect", en fiberkabel som skal gi en raskere og sikrere kommunikasjon med de asiatiske markedene. Samarbeidspartnerne er IT Norrbotten (Sverige), Cinia (Finland), Brebåndsfylket Troms (Norge) og Polar Net (Russland).

Finske Cinia har ifølge nettstedet Capacity signert en avtale med russiske Megafon om å starte prosjektet med å bygge verdens lengste og første tele- og kommunikasjonskabel som går gjennom Arktis.

Styret i IT Norrbotten trekker seg ut av avtalen. En forutsetning for å bli med videre var å bli deleiere med norske, finske, japanske og russiske partnere. Administrerende direktør Tomas Sundström sier styret mente det ville ta for lang tid å hente godkjenning fra alle eierne deres (kommunene i Nord-Sverige) og at de sannsynligvis heller ville bruke tid og penger på å bygge ut fibernettet i Norrbotten (Sveriges nordligste fylke) i stedet.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket mener Nord-Norge sier det haster med å koble seg på prosjektet om fiberkabel via Nordøstpassasjen. Globusen viser hvor fiberkabelen kan gå og hvor de kan bli koblet opp til flere steder nord i Russland og hele veien til Japan og Kina. Han skriver "Regionen vil ikke lenger være ved enden av veien, men et knutepunkt i en sentral samferdselsåre som knytter sammen tre kontinenter på toppen av kloden, i Arktis. Avstandsulempen vi har i nord vil dermed snus til et konkurransefortrinn. Som en sentral aktør i det nordligste storfylket, samarbeider Bredbåndsfylket med de finske aktørene om å føre i land Arctic Connect i Øst-Finnmark. Kommer kabelen til Kirkenes, vil store asiatiske datasenteraktører etablere seg der." Om sikkerhetsutfordringene skriver han: "På grunn av de store utfordringene har utviklingen av den underliggende fiberinfrastrukturen i nord sakket akterut sammenliknet med resten av landet. Samtidig mangler landsdelen direkte tilgang til internasjonale forbindelser. Med andre ord, må all internasjonal trafikk passere ett eller flere av våre naboland, med de kostnadsmessige og sikkerhetsmessige ulempene dette medfører. Internasjonale sjøkabler regnes i dag som nåtidens handelsruter, og det er viktig for landsdelen å få tilgang til disse handelsrutene for kunne være attraktiv for nasjonale og internasjonale næringslivsaktører."

I trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste går de ut og advarer mot at de alvorligste truslene mot Norge er blant annet spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret og digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur. “Stadig mer av trusselaktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale interesser foregår i det digitale rom. Dette er en utvikling som påvirker trusselbildet på alle PSTs ansvarsområder. Et digitalisert samfunn og dets avhengighet av elektronisk kommunikasjon (ekom) fører også til økt sårbarhet og gir muligheter for spionasje, manipulasjon og sabotasje".

Både Russland og Kina fortsetter å gå i en mer autoritær retning, uttalte sjef for etteretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde da Etterretningstjenesten la frem sikkerhetsmeldingen for Norge, Fokus 2020. Lunde viste til hvordan Russland har styrket basestrukturen på Kolahalvøya og den nordre delen av Barentshavet. Om Kina sa E-sjefen at landet har som mål å være på høyde med USA som militærmakt innen 2050. Han advarte samtidig mot at en ny «digital silkevei», som blant annet innebærer at Kina vil forsøke å ta kontroll over deler av 5G-nettet.

– Dette styrker Kinas etterretningsambisjon og kapasitet. Betydningen av dette kan vanskelig overdrives, uttalte Lunde.

Bredbåndsfylket registrerer datterselskapet Brebåndsfylket Arctic Link AS, Bredbåndsfylket Troms AS eier 100% av aksjene.

Bredbåndsfylket Arctic Link AS signerer avtale med Cinia og Megafon. Deretter kjøper de seg inn i det finsk-russiske selskapet Cinia Alliance.

Den russiske ambassaden i Oslo søker om tillatelse til at Professor Logachev kan anløpe Kirkenes. De skal seile fra St. Petersburg til Kirkenes for vitenskaplige årsaker. I Kirkenes ønsker de å fylle på med drivstoff og annen proviant.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ga diplomatisk klarering til anløp i norsk økonomisk sone og norsk havn i perioden 3.-14. august 2020. Det russiske skipet må rapportere dersom de skal dykke, sette ut mindre fartøy, rapportere daglig sine intensjoner, oppgi posisjon og kurs og hastighet hver fjerde time, ankomst og avgang fra havna. Og for bruk av sonar m de kontakte dem.

Det russiske forskningsskipet Professor Logachev seiler ut fra Kirkenes. De har fått oppdraget med å kartlegge traseen fiberkabelen skal ligge i.

Cinia skrev i en pressemelding at de hadde fått nye partnere i prosjeketet som skulle være med å finansiere sjøkabelen. Blant disse er Sojitz corporation, med flere japanske partnerselskaper, samt norske Bredbåndsfylket Arctic Link, med Ishavslink og Sør-Varanger Utvikling og finske Cinia Ltd med flere finske samarbeidspartnere. Leggingen av kabelen skulle skje i 2022-2023.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer i sin trusselvurdering mot at utenlandske etterretningstjenester vil bruke store ressurser på å bryte seg inn i norske datanettverk. "De vil også forsøke å rekruttere kilder og agenter. Målet deres er å få tilgang til informasjon og å påvirke norske beslutningsprosesser. Russisk og kinesisk etterretningsaktivitet vil utgjøre den største trusselen." De advarer også mot en en situasjon der etterretningstjenester anonymt leier serverplass i datasentre i Norge. "Gitt en økning i antall slike datasentre i Norge den kommende tiden, er det fare for at sentre også har i landet blir brukt til å gjennomføre nettverksoperasjoner". De påpeker at mange servere er dårlig sikret.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax bestemte ledelsen i Megafon seg for å revurdere leggingen av sjøkabelen "Arctic Connect". Ifølge byrået har Megafon uttalt at de må vurdere økonomien og strukturen i prosjektet, både på land og til sjøs. Men all utvikling av prosjektet vil bli brukt i fremtiden dersom de bestemmer seg for å fortsette med det. Ifølge nettstedet Barents Observer skal det ha vært utfordrende forhandlinger med de japanske partnerne, som ikke fikk finansieringen på plass.

Cinia Alliance skriver i en pressemelding at de setter prosjektet "The Arctic Connect" på vent. Administrerende direktør Ari-Jussi Knaapila skrev at prosjektet har gått som planlagt, men årsaken var at akjsonærene ønsket å sette prosjektet på vent.

Bare noen måneder etter at Russland trakk seg fra samarbeidet med Norge, Finland og Japan, starter de å legge kabel i Arktis. Ifølge Reuters vil kabelen strekke seg fra Teriberka på Kolahalvøya, vest for Murmansk, til Vladistok, en havneby på østkysten av Russland. Kabelen vil være over 12,650 kilometer lang, og koste over 65 milliarder rubler, det tilsvarte rundt 889 millioner dollar.

Et halvt år etter at prosjektet ble satt på vent, forteller lederen for Bredbåndsfylket til Nord24 at ny fiberkabel skal legges i Arktis. Kabelen skal være i bruk allerede i 2025, og skal gå fra Troms til Japan. Ifølge nettstedet har det finske selskapet Cinia og amerikanske Far North Digital inngått kontrakt for å bygge kabalen. Alcatel Submarine Networks skal stå for prosjektdesign og installasjon.

På slutten av sommeren 2020 var det russiske forskningsskipet «Professor Logachev» på vei fra Sankt Petersburg til Kirkenes. Det var de som hadde fått oppdraget med å kartlegge leia til sjøkabelen.

Militæreksperter kaller «Professor Logachev» et russisk spionskip. De er eid av russiske myndigheter, og styres av personer som står president Vladimir Putin svært nær.

«Professor Logachev» har flere ganger havnet i medias søkelys.

I 2014 havnet skipet i medias søkelys. I Sverige hadde de fanget opp det de mente var en nødsamtale på russisk. De lette etter en ubåt som hadde trøbbel.

Mens svenskene lette med alle sine styrker, satte «Professor Logachev» fart mot Sverige.

22. oktober 2014: Svenske Expressen hevdet at «Professor Logachev» hadde en egen hangar for mindre ubåter om bord.

19. oktober 2014: E24 skrev at svenskene lette etter en ubåt etter at det skal ha blitt fanget opp en nødsamtale på russisk.

20. oktober 2014: VG skrev om at ubåtjakten pågikk på 6. døgnet.

Saken ble nevnt i de største mediene i Europa. BBC nevnte det mystiske skipet «Professor Logachev» som plutselig dukket opp.

Selv om svenskene mobiliserte, ble jakten resultatløs.

Men flere medier spurte hvorfor det russiske forskningsskipet plutselig dukket opp utenfor den svenske skjærgården.

Skipet er laget for å kunne kartlegge store dyp i Arktis. Inne i båten har de avansert seismikkutstyr.

To av leverandørene skal ifølge skipets hjemmeside være de norske selskapene Kongsberggruppen, som er delvis eid av norske myndigheter og Sperre.

På hjemmesiden kan vi se noe av det avanserte utstyret «Professor Logachev» har om bord.

De har blant annet flere fjernstyrte gripeklør. Denne er utstyrt med et avansert kamera, når ned til 10.000 meters dyp og kan hente gjenstander fra havbunnen.

Dette fjernstyrte undervannsfartøyet fra norske Sperre kan brukes ned til 7000 meters dybde. Det sender bilder og annen data fra havbunnen.

Vinsjene gjør det mulig å løfte tungt utstyr ut i havet. Denne vinsjen kan løfte opp mot 20 tonn.

Om bord finnes det også 10 laboratorier, der de undersøker dataene de samler inn.

Dette er utstyr som ikke bare gjør det mulig å oppdage mineralforekomster, men som også gir et detaljert kart over havbunnen.

Åtte år senere seiler «Professor Logachev» nordover. Men skipet seilte ikke strake veien til Kirkenes.

Underveis stoppet de opp ved to anledninger i 8–9 timer, viser AIS-sporene. De viser også at signalene forsvinner. Det kan forklares med at det er dårlig dekning i området, feil på utsyr eller at skipet skrur av sporingen.

På kvelden den 28. juni 2020 kommer «Professor Logachev» seilende langs norskekysten. De skal til Kirkenes, der har fått et oppdrag.

Men seilasen går ikke strake veien nordover. De stanser opp ved gassfeltet «Ormen Lange», som ligger nordvest for Kristiansund.

I over åtte-ni timer sirkler de øst for det som er Norges neststørste gassfelt.

Deretter fortsetter de ferden nordover.

De passerer olje- og gassfeltene «Snøhvit» og «Goliat» som ligger nord for Hammerfest, før de igjen endrer kurs og stanser opp.

I over ti timer blir de liggende øst for olje- og gassfeltene.

Deretter setter de kurs mot Kirkenes.

Her har de fått tillatelse fra Utenriksdepartementet til å gå i land for å bunkre mat, vann og drivstoff.

Begge gangene lå de øst for noen av Norges viktigste olje- og gassfelt.

En av som synes dette var spesielt er Bård Ludvig Thorheim (H), som er stortingsrepresentant for Nordland.

– Her har man hatt flere mål med det man har holdt på med, det virker ganske klart, sier Bård Ludvig Thorheim.

Han har tidligere jobbet i Etterretningstjenesten og i Utenriksdepartementet.

– Slik jeg ser kartet og dataene så sammenfaller det med en del infrastruktur som vi vet at blant annet russiske myndigheter er veldig interessert i.

– Vi vet at Putins regime er opptatt av å kartlegge digital samfunnskritisk infrastruktur, energiinfrastruktur og militære kapasiteter i en rekke land.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) mener Bredbåndsfylket burde bedt om råd.

– Norge er særlig viktig i denne sammenheng som den største vestlige energileverandøren til Europa og med havområder som er bindeledd mellom USA og Europa.

Thorheim mener selskapet burde ha spurt myndighetene om råd.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket, som var blant initiativtakerne til prosjektet, sier de ikke visste noe om forskningsskipets ferd.

– Vi har ingen kjennskap til den ruta eller at skipet var under seiling, sier Hansen.

– Er du ubekvem med at det (kartlegging av infrastruktur) kan ha skjedd i et prosjekt dere var involvert i?

– Ja, i ettertid, slik situasjonen er nå så er det ubekvemmelig å være med russerne uansett, sier Hansen.

Ekspertene vi har snakket med mener det offentlige eide selskapet har latt seg bruke av det russiske regimet.

De mener russiske myndigheter har et langsiktig mål, de ønsker kontroll på utsatt og sårbar infrastruktur.

Bredbåndsnett, kommunenes IT-system, olje, gass, strøm, avløp, søppel og vann. Ting vi tar for gitt, men som vi ikke klarer oss uten.

Men hva visste egentlig sentrale myndigheter i Norge om prosjektet «Arctic Connect»?

Det er Kystverket og til slutt Samferdselsdepartementet som gir grønt eller rødt lys til planene.

Kystverket bekrefter at de var kjent med planene om en sjøkabel. De har gitt råd til Bredbåndsfylket og Cinia, og veiledet om hvordan de skulle gå frem for å søke.

«Kystverket har ikke mottatt søknad, og vi er heller ikke kjent med noen vedtak fra andre myndigheter i saken.»

NRK har også bedt Utenriksdepartementet (UD) om innsyn i tillatelser som norske myndigheter har gitt «Professor Logachev» i 2020. De skriver at de ikke har fått noen søknad om forskningstokt dette året.

Den eneste tillatelsen anløp i Kirkenes i perioden 3.–14. august 2020.

Det er den russiske ambassaden som har søkt om anløp på vegne av skipet.

I søknaden står det kun at formålet med anløpet i Kirkenes er å fylle drivstoff og provisjon.

Vi har spurt om hvorfor de ikke informerte om oppdraget til skipet. Vi har også bedt om en kommentar på at eksperter kaller forskningsskipet for et «spionskip».

NRK har forsøkt å få en kommentar fra både Megafon og russiske Polar Marine Geosurvey Expedition (PMGE), men har så langt ikke fått noe svar.

Et halvt år etter «Professor Logachevs» ferd langs kysten stoppet prosjektet plutselig opp.

Leggingen av verdens første, arktiske, fiberkabel skulle etter planen allerede ha vært i gang. Men disse ble lagt på is og samarbeidet smuldret opp i mai i fjor.

Ifølge finske Cinia ble det klart at de ikke klarte å nå målene sine. En av forutsetningene skal ha vært sikkerhetsmessige forhold.

I tillegg skal russiske myndigheter ha blitt lunkne til prosjektet.

Den 27. mai 2021 kom det ei pressemelding fra russiske Megafon. De trakk seg fra hele samarbeidet.

Det er uklart hva som er årsaken, men russiske medier skriver at de er misfornøyd med de japanske samarbeidspartnerne. Megafon utelukket ikke at de vil sette i gang med å bygge ut på egen hånd, for bunnundersøkelsene og forarbeidene er allerede gjort.

Noen måneder senere kommer det pressemelding fra både russiske myndigheter og finske Cinia. Begge skulle bygge hver sin fiberkabel i Arktis.

Men ifølge Cinia er det uten noen russiske partnere.

Kabelen skal nå gå fra Troms, forbi Grønland og Canada, og hele veien til Japan.

Tilbake på kontoret til Bredbåndsfylket i Troms har Dag-Kjetil Hansen nå en annen vurdering av sin tidligere samarbeidspartner, Megafon.

– Slik situasjonen er i Russland hadde vi ikke gjort noen ting, da hadde vi sagt nei.

– Fordi at?

– Russland har invadert Ukraina,

– Hva tenker du om at eksperter mener Bredbåndsfylket har blitt brukt i Putins strategi for å få kontroll på norsk sokkel og samfunnskritisk infrastruktur?

– Det har jeg ingen kommentar til, svarer Hansen.

– Cinia Alliance og Megafon hadde et felleskontrollert selskap «Arctic Connect» som skulle fremme det undersjøiske kabelsystemet fra Nord-Europa til Japan over Nordøstpassasjen og den nordre Stillehavet. «Arctic Connect» startet i 2019 og opphørte i utviklingsfasen i mai 2021. Målet med utviklingsfasen var å validere om forutsetningene for et internasjonalt prosjekt ble møtt. Sikkerhetsrelaterte saker er et eksempel på slike forutsetninger. Det ble klart at hovedmålene ikke kunne nås, og derfor ble prosjektet stoppet på et tidlig stadium.

– Prosjektet ble endret i fjor, ruten passerer ikke lenger nord for Russland, hva er årsaken til det? Er Cinia, Bredbåndsfylket og Megafon fortsatt partnere i prosjektet?

– Mellom 2020 og 2021 ble det gradvis tydelig at Russiske myndigheters støtte til prosjektet forsvant. Partnerne (Cinia Alliance, Megafon og Sojitz fra Japan) bestemte seg for å ende prosjektet i mai 2021. Et nytt prosjekt, «Far North Fiber (FNF), ble startet etter det og foreløpig jobber Cinia (med Cinia Alliance sine partnere og Bredbåndsfylket) med FNF-prosjektet med partnere fra Japan og USA, og dette prosjektet har ingen russiske koblinger.

Takk for at du leste artikkelen. Vi har tidligere skrevet saker om blant annet inhabilitet, kommunal forvaltning, og kabelmysteriene utenfor Svalbard og Vesterålen. 

Har du noe et tips om en sak jeg og mine kolleger bør se på?

LES MER: