Jobb 72 timer i uken - eller bli akterutseilt

Jobb 72 timer i uken - eller bli akterutseilt

Skal du lykkes som gründer, må du jobbe over 70 timer i uken. Debatten om den knallharde «996»-kulturen raser, og flere norske gründere mener det er noe å lære av den.

Einar Michaelsen er blant dem som mener det ligger noe i 996-tilnærmingen.

Skal Europa ha en sjanse til å ta igjen de teknologiske forsprangene til USA og Kina, må europeiske gründere jobbe mye mer - helst 7 dager i uken.

Det skrev den britiske investoren Harry Stebbings i en LinkedIn-post i juni.

Les også Dårlegast på innovasjon i Skandinavia

Uttalelsen har satt sinnene i kok, og debatten om «996» har siden rast i nettfora og i internasjonale medier.

996 vil si at man jobber fra ni om morgenen til ni om kvelden, seks dager i uken.

Gründer Einar Michaelsen har laget blant annet en programvare for gjenbruk.

Han er blant dem som har tro på 996 som arbeidsmodell.

Gründer Einar Michaelsen.

– For gründere og for nøkkelpersoner i oppstarts- eller vekstselskaper, så tror jeg ikke at du kan bygge noe skikkelig ekstraordinært med å bare gjøre ordinær innsats, sier gründer Einar Michaelsen.

Michaelsen får støtte i sitt syn fra gründer Vilde Regine Tellnes.

Vilde Regine Tellnes har gründet food-tech-selskapet Healthy Eats og konsulentselskapet Verba.

– Den harde sannheten er jo at hvis jeg jobber firedagersuke, mens gründere i India, Kina og Sør-Korea kjører 996, så vet du hvem som vinner, sier Tellnes.

Gründere jobber typisk mye, bekrefter førsteamanuensis i entreprenørskap Torgeir Aadland ved NTNU.

– I oppstartsbedrifter er det få folk, lite tid og lite penger. Du har ikke egne avdelinger for økonomi eller kundeveiledning, så du må gjøre alt selv.

Førsteamanuensis i entreprenørskap Torgeir Aadland ved NTNU.

– Skal du lykkes, må du være dedikert, sier han.

Ifølge Aadland er den intense arbeidskulturen knyttet til en oppstartsfase. Det vil si før bedriften blir mer etablert.

Aadland får støtte fra professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole. Han forsker på innovasjon og gründerskap.

I Norge er den harde arbeidskulturen først og fremst forbeholdt gründere, sier han.

Tor Wallin Andreassen er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole. Nå er han faglig leder i det private initiativet Innovation Hub.

Når selskapene vokser, setter lover, regler og fagforeninger i større grad grenser for arbeidstid og ansvar.

– I stedet for å jobbe oss i hjel, må vi være produktive og jobbe smart, sier han.

I Norge har vi valgt en balanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom den norske arbeidslivsmodellen, der fagforeninger spiller en sentral rolle.

Les også Fikk ekstra fridag – da stupte sykefraværet

– Denne gjør det vanskelig å matche tempoet i USA, særlig innen datadrevne og AI-drevne næringer, sier Andreassen.

I andre yrkesgrupper, som sykepleie, handler det mindre om hvor lenge man jobber, og mer om hvor produktiv man er, sier han.

Ved Startuplab i Oslo investerer Gisle Østereng i oppstartsselskaper, og jobben gir tett kontakt med gründere.

Østereng beskriver gründerlivet som en livsstil, der grensene mellom jobb og fritid ofte viskes ut.

Investor Gisle Østereng ved Startuplab.

Samtidig er det ikke bare antall arbeidstimer som avgjør om man lykkes, sier han.

– Gründerne må ha tilgang på kapital for å kunne starte og vokse, sier Østereng.

– Med mer penger kan man ansette flere og få til mer, sier han.

I tillegg trenger de kompetente mennesker med relevant nettverk, de må ta smarte valg og ha høye ambisjoner, sier Østereng.

Gründer Tellnes anerkjenner at 996 er en ekstrem arbeidskultur. Det er ikke realistisk at alle kan eller skal jobbe 996, sier hun.

Les også Tilsette som brukar kunstig intelligens blir oppfatta som late og mindre kompetente

– Men så må man tenke på hva den kan gi. Den kan bidra til tempo og resultater. Faktorene som kreves for å oppnå suksess, sier Tellnes.

Universitetslektor Anders Parment ved Stockholms universitet sier at i land som Norge og Sverige, som har trygghet i arbeidslivet, er det bra at noen velger å jobbe mye.

Universitetslektor Anders Parment ved Stockholms universitet.

– At unge, driftige mennesker jobber ekstremt mye i en periode av livet, trenger ikke være et problem. I stedet er det bra for innovasjonen, sier Parment.

Michaelsen, som har laget en programvare for gjenbruk, mener det er mulig å jobbe intenst og ha balanse, så lenge man jobber med noe som oppleves meningsfylt.

Gründer Einar Michaelsen.

– Jeg tror mange blir utbrente fordi de jobber med feil ting, sier han.

– Jeg mener vi må tenke mer på hvordan vi kan få flere til å ville jobbe mer. At målet ikke bare skal være å jobbe minst mulig, sier Michaelsen.

LES MER:    NRK.NO