Hater regjeringen næringslivet?

Hater regjeringen næringslivet?

Det kan virke som mange bedrifter tror det.

Død laks i en merde ved Rinøya. Laksenæringen er blant de som har fått kjenne det økte skattetrykket i næringslivet best.

Publisert 19.11.2022, kl. 08.25

En sterk misnøye med den sittende regjeringen er i ferd med å bre seg i norsk næringsliv.

En fersk undersøkelse som NHO, Finans Norge, Virke og Rederiforbundet har gjort blant sine medlemmer, er oppsiktsvekkende ille.

Det er to ting det er spesielt verdt å bite seg merke i:

Det er kraftig kost.

Tallene dokumenterer noe vi har hatt mistanke om en stund nå: Norske bedrifter føler seg hverken hørt, sett eller kanskje viktigst av alt: satt pris på av sittende regjering.

Årsakene er sammensatte, men mye handler om skatt – mens en del sannsynligvis handler om retorikk.

La oss ta retorikken først.

Høsten har vært preget av en saftig debatt knyttet til skattlegging av «de rike» som må «bidra mer til fellesskapet». Den ene siden av debatten bruker bevisst ord som «industribygger», mens den andre siden går for god, gammeldags «riking», «adel» eller «baron».

Har Kjell Inge Røkke, riking og industribygger, blitt kjeppjaget ut av landet av folk som ikke forstår hva han faktisk har bidratt med?

Kjell Inge Røkke, riking og industribygger.

Eller er han en utakknemlig gjerrigknark, blind for at verdiene han har skapt ikke hadde vært der uten vårt samfunn basert på tillit, gode rammebetingelser og en høyt utdannet befolkning?

Er lakseleverandørene langs kysten bare milliardærer som minner mest om baroner og adel? Eller er de også industribyggere som bidrar med både arbeidsplasser og viktige inntekter til lokalsamfunnene?

Og hva med dagligvarekjedene? Skor de seg nå skikkelig på at prisene stiger, og utnytter situasjonen? Eller blør de, fordi strømprisene er høyere, transporten er dyrere og produsentene skrur opp prisene uforholdsmessig mye?

Saken blir ikke noe bedre av at Rema 1000-arving Magnus Reitan overfører mesteparten av eiendelene sine til to barn i Sveits. Da er det jo ikke så synd på ham – eller?

Magnus Reitan overfører verdier til barna i Sveits.

Det er ingen motsetning mellom å være rik og industribygger, men måten disse folkene blir fremstilt på – både av politikere og i media – er nok deler av grunnen til at næringslivet nå er så skuffet over regjeringen.

De føler seg tråkket på, og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene.

Så er det dette med skatt.

I statsbudsjettet kom regjeringen med en rekke forslag som øker beskatningen av næringslivet.

Blant de mest omtalte pakkene er en skattepakke for naturressurser.

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft. Samtidig øker de skattesatsen for vannkraft, og innfører en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft. På denne måten vil regjeringen øke summen i skattekassen med rundt 33 milliarder kroner årlig.

I tillegg er det forslag om en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner. Reelt sett vil denne avgiften slå inn for lønninger langt under 700.000, fordi man også tar med pensjon og andre ytelser i regnestykket. Da begynner vi å nærme oss det som er et gjennomsnittlig lønnsnivå i Norge.

Det foreslås også en økning av formuesskatten, noe som også bidrar til å øke skattetrykket for næringslivet.

All denne økte skatten skal først gjennom Stortinget, der regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er avhengig av budsjettkamerat SV for å få det gjennom. Siste ord er dermed ikke sagt, men det er ikke grunn til å tro at det blir mindre skattetrykk når SV får være med og bestemme.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre.

At regjeringen trenger å hente mer penger fra et sted, er ikke så underlig. Vi vet at utgiftene blant annet til pensjon øker kraftig fremover. Det kommer til å stå færre skattebetalere bak hver pensjonist i de neste tiårene.

Likevel er det lett å forstå det sinnet som nå kommer fra næringslivet.

Innstrammingen har kommet plutselig, og med stor kraft. Det høres kanskje kjedelig ut, men forutsigbarhet er og blir den aller viktigste rammebetingelsen når man driver en bedrift.

I undersøkelsen kommer det også frem at «utenlandske investorer nå anser Norge for å være et mer usikkert land å investere i», og at det nå er politisk risiko forbundet med å investere i Norge.

Den argumentasjonen har vi hørt fra næringslivet mange ganger før, uten at man har sett noe særlig endring i utlendingers appetitt på å putte pengene sine i Norge.

Mye tyder likevel på at det kan være annerledes denne gangen

Politikken kan også bidra til å skape et unødvendig fiendebilde mellom privat og offentlig sektor. De som gir, og de som tar.

Den uken statsbudsjettet ble lagt frem var det mange som delte denne tweeten fra renteanalytiker Pål Ringholm:

«Hva, skal skattene opp med +40mrd fra næringslivet? Og jammen skal den særnorske formuesskatten opp, igjen. Aha! Det er sikkert fordi vi har en slik liten offentlig sektor at det jo er helt umulig å kutte ned på den. Nei, vent litt…»

Vedlagt var et bilde av et søylediagram som viste hvor stor andel av arbeidstagerne i ulike land som er ansatt i offentlig sektor. Norge vant soleklart med over 30 prosent, langt over snittet i OECD som ligger på godt under 20 prosent.

Norsk økonomi er på vei inn i ukjent farvann, med sterk prisvekst og økte renter. Kanskje lurer det et økonomisk tilbakeslag hos landene vi handler med.

At næringslivet kjenner på en særlig stor usikkerhet nå, er helt reelt.

Så til hovedspørsmålet: Hater regjeringen næringslivet?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men de har fått mange i næringslivet til å føle det nettopp slik, og det er ikke spesielt heldig.

Norge trenger næringslivet. Da kan det være klokt at regjeringen i større grad snakker opp, og ikke ned næringslivet. I en tid der utgiftene på statsbudsjettet bare kommer til å øke fremover, kommer det lite godt ut av å ha et næringsliv som føler seg såret - uansett om følelsene er berettiget eller ikke.

Cecilie Langum Becker kommenterer

Hva skjer hvis prisene bare fortsetter å stige?

Rekk opp hånden den som har god økonomi akkurat nå

Oppfordrer til å gi bort brukte julegaver

Vedum om innføringa av grunnrenteskatt: – Sånn blir det

Den tause majoriteten må på banen

Vi må våge å være antirasister. Først da kan vi skape endring.

Kvinner og menn, som to grupper, tjener ikke det samme. Det er hverken provoserende eller problematisk.

Forslaget om ny skatt på fiskeoppdrett kan være bra både for de ansatte og lokalsamfunnet.

År etter år lar godt voksne meningsbærere seg provosere på likelønnsdagen.

Neste gang de ringer, stiller vi.

Regjeringen vil kutte Folkehelseinstituttets budsjett. Det varsler ille for neste pandemi.

LES MER: