Full krangel om lederlønn i Helse-Norge: – Føles som et slag i magen

Full krangel om lederlønn i Helse-Norge: – Føles som et slag i magen

De ansatte må betale for egen kaffe og julebord, mens sjefene får dekket bolig, og reise til og fra jobb. Nå vil Stortinget se på lederlønningene.

Dina Utheim Sandberg, foretaks-tillitsvalg på Nordlandssykehuset for Fagforbundet, får ikke mange godtgjørelser i jobben sin. Kaffen på jobb må hun betale selv.

Vi rapporterer fra Bodø

Vi rapporterer fra Bodø

– Avstanden er altfor stor mellom lønna og godene ledelsen får, og de ordningene vi har, sier Dina Utheim Sandberg.

Hun er foretaks-tillitsvalg på Nordlandssykehuset for Fagforbundet.

– Vi jobber i et presset helsevesen. Veldig mange av våre ansatte har viet hele sitt arbeidsliv til Nordlandssykehuset. Da kan dette føles som et slag i magen.

Millionlønningene til ledelsen i Helse Nord har blitt diskutert både blant de sykehusansatte og i landet for øvrig.

Helseforetaket bruker også flere hundre tusen kroner i året på både pendlerbolig og -reiser for medlemmer av ledergruppa.

Blant andre gjelder det administrerende direktør Marit Lind, viseadministrerende direktør Ola Jøsendal og direktøren for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kim Hannisdal.

I tillegg får lederne 12 ekstra fridager i året.

Det provoserer Gjertrud Helene Krokaa, fylkesleder for Norges sykepleierforbund i Nordland.

Som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid har administrerende direktør og ledende ansatte krav på ekstra fri med lønn i 12 virkedager per kalenderår.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 20 år, og har vært nødt til å betale for både kaffe og julebord av egen lomme, sier Krokaa.

– De ansatte opplever stadige økonomiske kutt, og at arbeidshverdagen blir vanskeligere og vanskeligere. Samtidig skal de høre om høye lønninger til toppledelsen som ikke behandler pasienter.

Helse Nord-ledelsen på sin side, mener derimot at slike ordninger er nødvendig.

Blant annet fikk administrerende direktør Marit Lind og viseadministrerende direktør Ola Jøsendal rundt 300.000 kroner hver i godtgjørelser i 2024. Ifølge Helse Nord er dette utgifter til pendlerbolig i Bodø, samt reiseutgifter.

– I en typisk arbeidsuke jobber Hannisdal i Bodø mandag til torsdag, og hjemmekontor fredager. Jobben medfører også reisevirksomhet i regionen. Kostnadene med pendlerbolig er 15.500 kroner per måned, skriver Helse Nord i en e-post til NRK.

Ifølge avtalen for ledegruppa i Helse Nord, får lederne også 12 ekstra fridager i året.

Sykehusene i Helse Nord kan tilby lignende ordninger:

Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge gir sine ledere henholdsvis syv og fem slike fridager i året

UNN har én direktør som får dekket reise og bolig.

Nordlandssykehuset har flere ledere som får dekket dette, ifølge kommunikasjonssjef Randi Angelsen.

Direktør Siri Tau Ursin får 18.000 kroner til dekning av bolig i Bodø. Beløpet beskattes som lønn. Hun får også dekket reiser til sin hjemkommune. I 2024 hadde hun 9 pendlerreiser.

Klinikksjef Gro-Marith Karlsen bor i Vesterålen. Hun får dekket 7.000 kroner i boutgifter i Bodø, i tillegg til én pendlerreise per uke.

– Enkelte øvrige ansatte har en avtale som gir dekning av reise og boligkostnader. Ordningen gjelder i hovedsak leger, skriver Angelsen i en e-post.

Les også Kraftige reaksjoner etter lønnshopp for helsetopp: – Skaper distanse og avsky

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, og styreleder, Renate Larsen, var med i Debatten på NRK 1 på torsdag.

Der forklarte de både lønnsnivået og godtgjørelsene til ledelsen i Helseforetaket.

Blant annet sier de at det er viktig å kunne tilby konkurransedyktige lønninger, for å få tak i folkene de ønsker.

Men til sammenligning kan ikke andre statlige foretak tilby de samme betingelsene i kampen om arbeidskraften.

Les også Heftige reaksjoner på lønna til «ny» Helse Nord-topp

Les også Forsvarer høy lønn i Helse Nord: – Ikke den samme tilgangen på kompetanse i nord

– Når det gjelder lønn, så står vi ganske fritt, utover at vi skal føre en nøktern, saklig og godt begrunnet lønnspolitikk, sier Odd Arne Paulsen, organisasjons- og økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet.

– Videre er ansatte ved UiT ansvarlige for å komme seg til arbeidsstedet selv. Pendlerreiser og -bolig er ikke noe vi betaler for. Faktisk er jeg usikker på om vi kan tilby det.

• Odd Arne Paulsen

  Organisasjons- og økonomidirektør ved UiT Norges arktiske universitet.

  Heller ikke Luftfartstilsynet har slike avtaler.

  – Men vi har inspektører som har hjemmekontoravtale. Det betyr at deres arbeidssted er hjemme et annet sted i Norge. Når de da reiser til hovedkontoret i Bodø, så blir det en tjenestereise, og dekkes gjennom statens reiseregulativ, sier Hanne Risa, seniorkommunikasjonsrådgiver i Luftfartstilsynet.

  – På bakgrunn av regelverket, har vi ikke anledning til å inngå pendleravtale som virkemiddel for å rekruttere kompetanse.

  Politikerne vedtok tirsdag ettermiddag på Stortinget at de skal se på lederlønningene og sørge for moderasjon i utviklingen.

  Dette var Arbeiderpartiet sitt forslag som ble vedtatt med 90 mot 10 stemmer:

  Stortinget ber regjeringen gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene sett opp mot andre sektorer og arbeidslivet for øvrig og sørge for moderasjon i utviklingen av lederlønninger.

  De andre partiene sine forslag, med tydeligere ønske om å senke lederlønningene i helseforetakene, ble nedstemt.

  Dette gjelder blant annet Senterpartiet sitt forslag som ble nedstemt med 20 mot 80 stemmer.

  Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene følger statens lederlønnssystem ved framtidige direktøransettelser.

  – Jeg synes det er utrolig uklokt av stortingsflertallet å ikke ville sette et lønnstak på helsedirektørene, sier Trygve Slagsvold Vedum til NRK etter avstemminga til NRK.

  Han sier Arbeiderpartiets forslag kom som et svar på deres forslag, fordi de bare ønsket en videre prosess.

  – Her må man tørre å ta noen vedtak. Det er ikke noen grunn til at for eksempel en helsedirektør i Helse Nord skal ha en samla godtgjørelse på 3 millioner kroner.

  SE VIDEO: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum utfordrer statsministeren om lederlønninger i helseforetakene.

  Vedum legger til at det er dobbelt så mange direktører i norske helseforetak som det er stortingsrepresentanter.

  – Det er 338 direktører i norske helseforetak. Det gir et stort styringssjikt som gir hverandre god lønn. Dette må vi få snudd.

  Også Rødt hadde tatt til orde for å holde lederlønningene nede, men begge deres forslag ble nedstemt i Stortinget:

  Forslag 8:

  Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å sikre at taket på samlet godtgjørelse/lønn for ansatte i helseforetakene, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for helse- og omsorgsministeren.

  Forslag 7:

  Stortinget ber regjeringen gjennomgå bruken av lederlønninger og tilhørende ordninger for direktører i Helse Nord og andre helseforetak, med mål om å sikre at ressursene brukes på gode og likeverdige helsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.

  – Lønnsnivåene i helseforetakene er en direkte hån mot både pasienter og ansatte på norske sykehus, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.

  – Folk på gulvet kjemper for å få kaffe og et pauserom på arbeidsplassen sin, mens vilkårene er av en annen verden for de på toppen. Mange av heltene i Helse-Norge hadde fortjent både en ekstra fridag og høyere lønn.

  Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kalte lønningene en direkte hån.

  Martinussen i Rødt viser til Statens retningslinjer for lederlønninger.

  Rundt 250 statlige ledere er tilknyttet systemet. Deriblant toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

  Ved siste runde har systemet en øverste grense på 2,1 millioner kroner i årslønn.

  Retningslinjene legger ikke til rette for ekstra fridager. Det står heller ingenting om pendlerreiser og -bolig.

  Både Vedum og Martinussen mener at de samme retningslinjene bør gjelde for ledelsen i helseforetakene.

  – Per i dag er det få eller ingen av de reglene som gjelder for helseforetakene. Sånn kan vi ikke ha det.

  Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet, til venstre) utfordret Jonas Gahr Støre om lederlønningene i helseforetakene på Stortinget tirsdag.

  Under trontaledebatten på tirsdag sa Jonas Gahr Støre at han er åpen for å diskutere både lederlønningene og antallet direktører i helseforetakene.

  – Jeg er for å ha moderate lønninger. Jeg er for at vi skal ha insentiver som gjør at vi får de beste kirurgene, de beste helsefagarbeiderne, de beste folkene til å levere gode helsetjenester. Så det ser vi veldig gjerne på, sier Støre.

  – Så er jeg bare opptatt av at vi gjør det på en måte som sørger for at vi ikke får sammenbrudd i styre og ledelse av sykehusene våre.

  Førsteamanuensis ved UiT, Espen Sirnes, mener derimot at lønnssystemet til Helse Nord er innafor.

  – Dersom du sammenligner Helse Nord med andre statsforetak, som Statkraft, Statnett og Statskog, så kan de gjerne ha høyere lønninger enn i helseforetakene. Til tross for at helseforetakene ikke er mindre kompliserte å styre, skriver han i en e-post.

  – Men det kan virke som det er det mer politisk uspiselig å tjene penger på helse sammenlignet med for eksempel kraft eller jernbane.

  Sirnes tror ikke at godtgjørelsene gir helseforetakene en fordel i kampen om arbeidskraften. Han synes heller ikke lønningene i helseforetakene er unormalt høye.

  • Espen Sirnes

    Førsteamanuensis, handelshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet.

    – Lønningene er ikke spesielt høye, sett i forhold hvor krevende og komplisert det er å lede et helseforetak. Konsekvensen av for lave lederlønninger kan være at helseforetakene ikke får tak i dyktige nok ledere. Å hente ledere på laveste hylle kan gi ineffektiv drift over tid, sier han.

    Marie Sneve Martinussen i Rødt er uenig.

    Les også Lege tek eit oppgjer med direktørane i Helse Nord

    – Ser du på konkurslistene i Dagens Næringsliv hver eneste dag, så ser du at folk med høy lønn ikke nødvendigvis leverer gode resultater, sier hun.

    – Det er ikke sånn at vi skal ha sultelønn for helsedirektørene. Men en lønn på 1, 2 eller 3 millioner utgjør en forskjell for sykehusbudsjettene, samtidig tror jeg ikke det har så mye å si for hvor vidt du kan leve et godt liv.

    – Men de argumenterer også for at lønn er viktig for å rekruttere de beste folkene?

    – Det er noe som blir sagt i de fleste debattene om lederlønninger jeg har vært i. I mitt hode bør jobben i seg selv være motivasjonen. Jeg savner den samme argumentasjonen når de skal ansette jordmødre, helsefagarbeidere og bioingeniører.

    Også Gjertrud Helene Krokaa i sykepleierforbundet mener noe må gjøres.

    Les også Mener Helse Nord-ansettelsen bryter med loven: – Ingen nevneverdig tvil om det

    – Det spesielle med denne saken er at lønna til toppledelsen kommer fra den samme pengeboka som skal sørge for helsehjelp til befolkningen, sier hun.

    – De riktige folkene i de riktige stillingene er leger, sykepleiere og helsefagarbeidere, som faktisk gjør den jobben som helsetjenestene består av, ikke de som sitter på toppen.

    Dina Utheim Sandberg i Fagforbundet har trua på at det er mulig å få til en løsning på uenigheten som har oppstått.

    • Dina Utheim Sandberg

      Foretakstillitsvalgt for Fagforbundet på Nordlandssykehuset.

      – Jeg tror ærlighet og åpenhet blir viktig. At de ansatte på gulvet ser at det blir iverksatt tiltak, og at lønningene blir mer realistiske. For akkurat nå er hoppet altfor stort fra gulvet og opp til ledelsen, sier hun.

      LES MER:     ©NRK.NO