Flere partier kritiske til økning i nettleien

Flere partier kritiske til økning i nettleien

Flere partier er kritiske til at folk må betale langt mer for nettleien i årene som kommer, men regjeringen har ingen planer om å endre dagens finansiering.

Lei av høye strømpriser? Se VGs guide til strømavtaler.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av VGs journalister.

• Flere partier kritiserer økt nettleie, men regjeringen vil ikke endre finansieringsmodellen.
• En NVE-rapport anslår at nettleien øker med omtrent 25 prosent innen utgangen av 2030. Men det er geografiske forskjeller.
• Frp og Rødt frykter at kostnadene øker for husholdningene.

Vis mer

Ifølge en ny NVE-rapport som ble publisert torsdag vil nettleien skyte kraftig i været mot 2030. Hvor mye dyrere det blir avhenger av hvor du bor.

Snittet for hele landet blir trolig rett under 25 prosent. Trønderne kan vente seg et hopp på 30 prosent de neste seks årene mens østlendingene får en økning på 25 prosent.

– Det kan ikke være slik at regningen for regjeringens alle elektrifiseringsprosjekter, alskens grønne satsinger og symbolske klimatiltak, havner hos vanlige strømkunder, mener Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant for Frp.

<-Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp)– Prosjekter kommer til å kollapse

Han er spesielt kritisk til elektrifisering av Melkøya, Equinors ilandføringsanlegg for naturgass, og en rekke andre prosjekter som han mener aldri kommer til å se dagens lys.

– Vi tror ikke det kommer til å bli så stor økning i kraftbehovet som prognosene tilsier fordi mange av prosjektene kommer til å kollapse. Vi forventer ikke at de enorme mengdene batteri- eller hydrogenfabrikker som planlegges, vil realiseres, sier Nilsen.

Legger man opp til at strømnettet skal svelge unna en massiv elektrifisering av samfunn og næringsliv, mener han at staten må plukke opp en større del av regningen.

Med høye strømpriser vil også nettleien øke, siden en del strøm forsvinner under transport. Den strømmen skal nettselskapene ha betalt for.

– Hva mener Rødt om de nye prognosene for nettleie frem til 2030?

– Det skremmer meg fordi nettleien rammer alle. Folk har jo alltid betalt nettleie og så opplever man at det ikke har blitt bygget nok nett. Nå får man høre at det skal bli høyere nettleie. Vi må se på det politisk hvordan vi kan redusere kostnadene, sier partiets nestleder Sofie Marhaug.

<-Sofie Marhaug, nestleder Rødt

Hun etterlyser hva som har skjedd med noe av flaskehalsinntektene fra 2022 og 2023. Når flaskehalsinntekteneFlaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Inntekter som tilfaller Statnett videreføres til kundene gjennom reduksjon i nettleie. er store på grunn av geografiske prisforskjeller, reduseres nettleien.

– I tillegg synes jeg man må diskutere om de som krever nytt nett kan ta en større del av regningen. Det er veldig urettferdig at folk flest skal ta regningen for Equinor for å si det enkelt, sier hun med referanse til Melkøya.

– Bør staten betale mer?

– Jeg mener i alle fall at staten bør se på hvordan man kan få ned prisen for vanlige folk. Enten ved at næringskunder betaler mer eller hvordan bruker man flaskehalsinntekter man tidligere har hatt. Jeg mener også vi må ha en diskusjon om hvor stor nettutbygging vi trenger. Vi trenger mer nett, men jeg mener for eksempel at vi ikke bør elektrifisere Melkøya.

Senterpartiets Aleksander Heen, som sitter i energi- og miljøkomiteen, frykter at de geografiske prisforskjellene vil bli enda større enn i dag.

– Det vil bare bli forsterket med en voldsom vekst i nettleien. Det oppleves ikke som veldig rettferdig. I dag er det ofte de som bor nærmest der hvor strømmen produseres, som betaler mye i nettleie mens tett befolkede områder betaler mindre. Noen steder er nettleien 80 øre per kWh andre under 30.

<-Aleksander Heen (Sp)

Heen mener det må skje en omfordeling.

– SP har lenge vært opptatt av å få en utjevning i prisen på nettleie.

– Men dere sitter i regjering, da kan dere jo fikse det?

– Nå som det varsles en slik kostnadsvekst er det viktig at alle er med på å dele på regningen. Men jeg er fortsatt for prinsippet at det er forbrukeren som skal betale for nettleien.

Og det prinsippet fastholder også regjeringen.

<-Energiminister Terje Aasland

– Dagens modell for finansiering bidrar til at de som bruker nettet belastes med kostnadene. Dette er en forutsigbar og rettferdig modell. Regjeringen planlegger ikke å endre på den, skriver energiminister Terje Aasland via departementets kommunikasjonsavdeling.

Han peker på at strømnettet er fullt i store deler av landet.

– Uten nett stopper hele samfunnsutviklingen opp. Derfor må vi bygge mer nett. Nettleien går i sin helhet til strømnettet. Når det bygges mer nett betyr det ofte at nettleien øker. Hvor mye nettleien øker avhenger av den enkeltes forbruk, strømprisen, rentenivået og mange andre forhold. Det er avgjørende at nettleien holdes på et overkommelig nivå for folk.

Med mer nett, mener Aasland, vil det også bli mindre prisforskjeller mellom regionene.

LES MER: