Evnen vår til å fokusere er stjålet av Silicon Valley, sier forfatter Johann Hari

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Noen har stjålet evnen vår til å fokusere. Hva gjør vi nå?

Evnen vår til å fokusere er stjålet av Silicon Valley, sier forfatter Johann Hari

Foto: Kjersti Lofthaug / NRK


Oppå bokhylla hjemme ligger Skammens stabel: Bøker jeg har begynt på, men ikke lest ferdig. Haugen vokser jevnt og trutt.

Det er akkurat som hjernen er blitt mer ... rastløs. Den flakker.

Det samme slår ut på TV-serier. Selv om jeg liker dem, er det sjelden jeg ser på noe særlig lenge, uten å scrolle litt på mobilen underveis.

Hvorfor all denne utålmodigheten på ting jeg selv har valgt at jeg vil se på eller lese? Hvorfor klarer jeg ikke å konsentrere meg?

Personlig skam, kollektiv katastrofe

Kanskje kjenner du deg igjen, kanskje føles denne artikkelen allerede lang. Amerikanske collegestudenter klarte bare å holde fokus på én ting i 19 sekunder.

Jeg leste om eksperimentet i boka «Stolen Focus – Why you can’t pay attention» av Johann Hari. Og denne boka fullførte jeg. Boka var på «årets bøker»-lister for 2022 hos The Financial Times, Wall Street Journal og Amazon.

I begynnelsen av februar kommer den på norsk.

Omslag Stolen Focus

KJENDISFANS: Boka er framsnakket av talkshowdronninga Oprah Winfrey, programleder Stephen Fry og tidligere presidentkandidat Hillary Clinton. «En vekker (...) vi må beskytte oss selv, barna våre og demokratiet», sier hun.

«Stolen Focus» er ikke en selvhjelpsbok, den er mer en alarm som går av.

Min støvete bokstabel og flaksende hjerne er nemlig bare toppen av isfjellet. Demokratiet, ja selve menneskehetens fremtid, er truet av den kollektive oppmerksomhetskrisen vi står i, hevder forfatter Johann Hari.

Å lese boka hans var femti-femti inspirerende og dypt skremmende. Inspirerende fordi det er mulig å gi sin egen hjerne litt bedre vilkår i tida framover.

Skremmende fordi den matet den ublide følelse av at det per nå ikke finnes grenser for Facebook/Meta-sjef Mark Zuckerberg og de andre teknologikongene: De lager avhengighetsskapende teknologi som tar tiden vår, fokuset vårt, det sosiale livet.

Hjelp.

Jeg kontaktet mannen bak skrekkvisjonen, han bor i London. Vi møtes passende nok over en skjerm.

Vi blir druknet i pulver

Forfatter og journalist Johann (43) viser seg å være en blid norgesvenn som elsker forfatteren Tarjei Vesaas. At han selv begynte å slite med å lese bøker, var mye av grunnen til at han begynte å lure på hva som skjer med konsentrasjonsevnen vår.

Han prøvde å avfeie uroen over skjermavhengighet som eldgammel teknologi-pessimisme. De gamle grekerne var skeptiske til det skrevne ord, fargefjernsynet ble møtt med dommedagsprofetier, og så videre.

Dessuten skammet Johann seg over mangel på selvdisiplin. Han burde vite bedre enn å scrolle bort tida. Gjennom arbeidet med boka har han skiftet mening. Å legge ansvaret på individet alene, kaller han «cruel optimism». Klarer du ikke konse, er det ikke bare din feil.

Johann Hari med mobilboks

DISIPLIN PÅ BOKS: Tidlig i prosessen med å gjenvinne evnen til å fokusere (og skrive denne boka) kjøpte Johann Hari en tidsinnstilt låsbar boks til mobilen. Han bruker den fortsatt.

FOTO: DAVID HARRIMAN

Han sammenligner det med at noen står og heller kløpulver nedover ryggen din, samtidig som de sier: Hei kompis, hvis du bare lærer deg å meditere, blir du mindre irritert!

– Og alt du vil er å rope fuck you! Jeg kan godt meditere, men du må slutte å drukne meg i det pulveret, sier Hari, han gestikulerer stort med armene foran skjermen.

Hans budskap er: Fokuset vårt er stjålet – vi må se mot tyvene.

Da Johann Hari begynte å intervjue forskere verden over om vår evne til å fokusere, ble han ikke beroliget.

Snarere tvert imot.

Vignett 1 Stolen Focus

Avbrytelsenes tid, multitaskingens myte

Blant de mange grunnene til at vi sliter med å konsentrere oss skikkelig i dag – som blir undersøkt i «Stolen Focus» – finner vi disse:

  • Multitasking
  • Avbrytelser

Hvis du sitter foran en PC og jobber eller studerer: Hvor mange vinduer eller faner har du åpne samtidig? Og i livet generelt: Hvor mange ganger om dagen rykkes du ut av det du driver med fordi du får et varsel på mobilen om et-eller-annet – og sjekker det?

Et eksperiment gjort på collegestudenter i USA, viste at de byttet arbeidsoppgave hvert 65. sekund når de studerte.

Lignende forskning på kontorarbeidere i California ga tallet tre minutter. Så lenge holdt en voksen person fokus på de samme arbeidsoppgave. Klarer du å fullføre denne artikkelen, tar det omtrent samme tid.

Men er det så farlig å hoppe mellom vinduer? Kan ikke det være tidsbesparende og effektivt?

– Det er en grunnleggende begrensning i den menneskelige hjernen at vi bare kan tenke på én, maks to, ting samtidig. Det som skjer er at vi i stedet sjonglerer veldig raskt mellom oppgaver, sier Hari om fenomenet «multitasking».

I «Stolen Focus» forklarer professor i nevrovitenskap Earl Miller, hvordan selve hjernen ikke har endret seg, bare hvordan vi disponerer den.

Og hver gang du bytter oppgave, mister du litt av kapasiteten din. Det heter «the switch cost effect». Når du gjør mer enn én ting om gangen, blir du litt dårligere til alle tingene. Du gjør flere feil, husker mindre og er mindre kreativ.

Det tar 23 minutter å komme seg til samme nivå av konsentrasjon eller fokus som før avbrytelsen.

Boka skildrer et gøyalt eksperiment gjort på to grupper arbeidere på kontor. Den ene gruppa blir avbrutt hele tida (en vanlig arbeidssituasjon for mange), den andre gruppa jobber i fred. Målingen etterpå viste at IQ-skåren gikk ned med 10 for den gruppa som ble konstant avbrutt. Ikke så mye det, tenker du?

Vel: IQ-skåren går ned med 5 av å røyke en joint, påpeker Johann Hari.

(Her skal det sies at forskeren bak eksperimentet ikke selv gjorde joint-sammenlikninga, og har understreket at distraksjonen på kontoret ikke skaper en varig nedgang i IQ).

Vi røyker ikke hasj mens vi jobber. Hvorfor fortsetter vi å la oss distrahere digitalt, dersom vi merker at det ikke er bra for oss?

Hvem stjal fokus?

«Hvis jeg virkelig skulle gå inn for å ødelegge folks konsentrasjonsevne, ville jeg skapt et samfunn slik vi har gjort det nå» sier professor Joel Nigg i boka. Han er en av verdens fremste eksperter på barn og konsentrasjonsvansker.

Hvorfor i all verden skulle noen gå inn for å ødelegge konsentrasjonsevnen vår? Det høres da veldig konspiratorisk ut.

Egentlig er det ganske enkelt: Det er bra for business.

– Hvis du som leser denne artikkelen blir fristet til å svitsje til noe annet, og åpner Instagram eller TikTok? Da begynner selskapet å tjene penger på deg fra første sekund, sier Hari.

Selskapene profitterer på to måter: Det ene er at du ser reklame. Det andre er at de høster informasjon om deg, som de kan selge til annonsørene. Det er derfor det er så lukrativt å ha deg lengst mulig inne i appen.

Johann Hari møtte mange avhoppere fra teknologiutviklingens vugge i Silicon Valley i arbeidet med boka.

– Mange av dem som har designet den verdenen vi lever i nå, skammer seg over hva de har gjort, sier Johann Hari.

Apputviklingen er styrt mot ett mål, forklarer han: Hvordan få deg eller ungen din til å plukke opp telefonen så ofte som mulig – og scrolle så lenge som mulig.

Dette er selve forretningsmodellen. Psykologisk innsikt i menneskers atferd brukes for å få oss til å bli lengst mulig på de ulike appene. Som like-tommelen hos Facebook, som gir oss et lite rush av nytelsesstoffet dopamin i hjernen når folk liker oss.

Eller Instagrams tilbakeholdelse av å dele ut hjertene sine – slik at dopaminet bygger seg opp til et større rush, før utløsningen kommer.

Johann Hari følte seg naiv i møte med disse enkle forklaringene. Var ranet av oppmerksomheten vår virkelig så enkelt, så kynisk utført?

– Folk i Silicon Valley så på meg som om jeg var en Jane Austen-karakter som akkurat hadde hørt om fenomenet sex, sier han og ler.

Så blir han alvorlig igjen.

– En forretningsmodell basert på å overvåke folk for å finne ut hva som distraherer dem, og så skape mer av dette, er grunnleggende inhuman.

Vignett 2 Stolen Focus

De ubehagelige konsekvensene

Enten det er bøkene vi ikke får lest, mobilen vi ikke klarer å legge bort selv sammen med ungene, eller nattesøvnen som smuldrer opp. Begynner du å tenke over dagliglivet, vil du merke at noe har skjedd.

Men hva skjer på samfunnsnivå når oppmerksomheten blir stadig mer fragmentert?

Klarer vi ikke å holde fokus, blir vi alle lettere bytte for krefter som vil påvirke oss.

Det er også slik at algoritmen favoriserer høyrøstede/aggressive stemmer. Vi mennesker blir mer engasjert av det som plager eller provoserer oss – vips, dette stoffet dyttes opp og fram for å holde oss interesserte.

– Når land så ulike som Brasil, Storbritannia og Myanmar opplever lik type polarisering, er det mulig å si at dette er én av de underliggende mekanismene, mener Johann Hari.

Eller dette: Hvordan i all verden skal vi løse klimakrisa hvis vi bare klarer å fokusere i 2 minutter av gangen?

En gryende motstandsbevegelse

Når det gjelder veien videre er ikke boka til Johann Hari like skråsikker på svarene. Han understreker flere ganger at prosjektet hans ikke handler om å være mot teknologi. Ønsket er bare å endre forretningsmodellen som vil at vi scroller mest mulig.

«Motstandsbevegelsen er i emning», skrev journalist og forfatter Lena Lindgren i fjorårets Brageprisvinnende bok «Ekko». Hun følger debatten om regulering av tech-gigantene fra Silicon Valley tett.

– Så langt har politikken hengt ti år etter selskapene, men det skjer ting nå, sier hun.

Nylig prøvde Lena det som er spådd å bli en av de neste årenes store teknologi-trender: VR-brillene som tar deg inn i 

. Hun beskriver det teknologiske potensialet som «enormt suggererende».

 

Mark Zuckerberg på mobilmesse i Barcelona, 2016.

KONGEN AV VÅR OPPMERKSOMHET: Bildet av en smilende Mark Zuckerberg i et hav av nye VR-briller vakte oppsikt i 2016. Johann Hari har sett mye på det bildet. – Tenk på hvor mye mer avhengighetsskapende TikTok er enn Facebook. Og så se for deg hva det neste, i Metaverset, kan komme til å bli, sier han.

FOTO: FACEBOOK

Og dette er bare ett av eksemplene på at slaget om oppmerksomheten intensiveres i årene framover.

– Å beskytte oss er faktisk Stortingets og Regjeringens ansvar, sier Lena Lindgren.

Hvorfor i all verden har de ikke gjort det?

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) er enig i at politikken har hengt etter, og i at det finnes en oppmerksomhetskrise. I hennes egen stabel av uleste bøker fra 2022, ligger faktisk «Stolen focus».

– Men større enn bokstablene våre, er den demokratiske krisen knyttet til disse store plattformene, sier hun.

I 2023 kommer to nye EU-direktiver (også i Norge). De krever blant annet mer åpenhet av selskapene, og at de må ha en representant i landet de opererer i. TIl nå har flere av de største tech-selskapene vært fjerne størrelser, langt unna norsk samfunnsliv. Men tross nye direktiver, fortsetter algoritmen å lagre info om oss (selv om vi kan huke av på flere neitakk-bokser i framtida).

Våren 2023 kommer flere forslag til politiske tiltak på nordisk nivå.

– Vi i Norden syns ikke EU-prosessene går langt nok, vi vil regulere mer, sier Anette Trettebergstuen.

Det tar jo tid, dette med politikk. Så mens vi venter på nordiske ministere: På tide å få nesa opp fra skjermen og skjerpe oss.

Vignett 3 Stolen Focus

Tilbake til folkeskikken

Skal vi yte motstand mot algoritmens klamme grep, hjelper det å gjøre det sammen. Johann Hari har blitt ganske streng der hjemme i London.

– Når vi har gjester til middag, må alle legge telefonen i kjøkkensafen, en gjennomsiktig låsbar boks. Hvis folk har barnevakt hjemme, får de nummeret til fasttelefonen, sier han.

Til tross for sin systemkritikk, støtter Johann Hari nemlig det å ta personlige grep. Og veldig mange av forskerne han har interjvuet, sier heldigvis: Konsentrasjonsevnen kommer tilbake, dersom den får litt pleie.

Hvis lufta er forurenset løser det ikke problemet å ta på seg en gassmaske, pleier Johann å si om «digital detox» og liknende tiltak. Men han er også enig i dette, som jeg husker fra flyets sikkerhetsbrosjyre: Ta på din egen oksygenmaske først, før du hjelper andre.

I år skal bøkene leses. Det er på tide med nyttårsforsett.

Sju tips til et mer fokusert 2023:

Fra Johann Hari / meg.

  1. I møter på jobben, et langbord med voksne og barn, sofatid med Netflix & kjæresten: Er telefonene nødvendige her? Kan vi legge dem helt vekk? NB: Bruk en kjærlig tilnærming. «Jeg er glad i deg og vil ha hele hjernen din tilstede», pleier Johann Hari å si.
  2. Ha notisbok i lomma eller post-it lapp ved PC-en. Skriv ned innskytelser i stedet for å ta opp telefonen eller åpne et nytt nettleservindu hver gang du bare skulle sjekket noe.
  3. La hjernen få helt fri en gang om dagen. Busstur til jobb uten podkast, gå til skolen, se ut av vinduet. La tankene gli.
  4. Legg bort telefonen i noen timer om gangen. Kjøp en låsbar boks (hilsen Hari), lag en egen hylleplass i et annet rom enn der du selv er (hilsen meg).
  5. Skriv ned (i notisboka): Hva er det du har lyst til? Hvis du reduserer mobilskjermtida fra f.eks. fire til to timer, får du jo en del gratis tid i 2023. Motiverende.
  6. Om barnet ditt skal få smarttelefon: Bli først kjent med foreldrekontroll-funksjonen i Apple eller Android. Fiks at den ikke virker etter et gitt tidspunkt på kvelden, for eksempel. Det er en god vane at den ikke blir med til sengs.
  7. Slå av notifications. Du trenger ikke svare på alt mulig med en gang. Selv om appen vil at det skal føles slik, er det du som bestemmer.

Lykke til! 2023, her kommer vi.

Lytt:

Hør mer fra Johann Hari om vår dårligere konsentrasjonsevne – og ikke minst hva som kan hjelpe! «Arena» på P2 onsdag 4. januar kl. 15.03 eller i appen NRK Radio når som helst etter det.

 

Hei!

Hei! Så fint at du hang med helt hit. Om du kjenner igjen at det er tyngre å lese bøker, eller er rivende uenig i problematikken som skildres, skriv gjerne til meg! Jeg leser alt. Men på kveldstid 2023 logger jeg av for å lese bok. Godt nyttår! 

Kilder:

På hjemmesiden til «Stolen Focus» ligger lydopptak av intervjuer gjort med forskere som siteres i boka, samt videre kildehenvisninger. Som til forsøket som viste at oppmerksomheten til en gruppe studenter hoppet hvert 19 sekund.

Bøkene «Ekko» av Lena Lindgren, «Det digitale dopet» av Ole Petter Hjelle og «Kakofonen» av Andreas Nydal. Alle handler om mange av de samme temaene som Hari tar opp.

Lykkelandet.com - kommentar:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations