Dømt for menneskerettsbrudd: – Vil ramme store deler av norsk barnevern

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Barnevernet gjorde ikke nok for å gjenforene mor og barn. Nå har retten slått fast at kommunen brøt menneskerettighetene.

Dømt for menneskerettsbrudd: – Vil ramme store deler av norsk barnevern

Barnevernet gjorde ikke nok for å gjenforene mor og barn. Nå har retten slått fast at kommunen brøt menneskerettighetene.

Kvinnen ble fratatt barnet rett etter fødselen for ti år siden. Barnet ble plassert i fosterhjem, og bor der fremdeles.

I Hålogaland lagmannsrett krevde moren erstatning fra kommunen for brudd på menneskerettighetene. Hun fikk medhold.

Det kan få store konsekvenser, tror advokatene – fra begge sider. Dommen blir trolig anket til Høyesterett.

Mors advokat tror saken vil utløse et skred av lignende søksmål.

– Det er første gang en domstol har ment noe om barnevernets praksis etter en omsorgsovertagelse. Dommen er knalltøff mot Norge, sier Grape til VG.

Sakens kjerne er hvilken plikt barnevernet har til å sette inn tiltak for at barn som er plassert i fosterhjem, skal tilbakeføres til sine biologiske foreldre.

– I vårt tilfelle gjorde ikke kommunen annet enn å veilede mor det første året. Ingenting tydet på at de jobbet for å styrke familiebåndene, sier Grape.

Han fremholdt i retten at mors menneskerettigheter var brutt, fordi kommunen ikke hadde gjort nok for gjenforening og fordi hun hadde hatt for lite samvær.

Hun fikk treffe barnet et par timer seks ganger i året, under tilsyn. Da barnet ble to år, ble samværet redusert til tre ganger i året.

– Hva er følgene for forholdet mellom mor og barn?

– De er blitt fremmede for hverandre. Barnet ser på mor som en som kommer på besøk tre ganger i året. Det er konsekvensen av kommunens menneskerettsbrudd.

Kommunens advokat Bjørn Stefanussen er uenig i dommen.

– I enhver sak skal man jobbe for tilbakeføring, og det gjorde vi i denne også, sier kommuneadvokaten.

Stefanussen sier at antall samvær, det vil si møter mellom mor og barn, er bestemt ut ifra hva som har vært praksis.

– Det er sånn at barnevernstjenesten har fulgt dommer avsagt i tidligere saker som går på antall samvær, forklarer Stefanussen.

Kommunen vurderer å anke til Høyesterett.

– Det er en dom som vil ramme ganske store deler av norsk barnevernstjeneste, sier kommunens advokat Bjørn Stefanussen.

I dag er barnet så gammelt at det ikke lenger kan tilbakeføres til moren. Barnet skal fortsette å bo i det samme fosterhjemmet det kom til som nyfødt.

– Mor tenker på det hver dag. Hun er fortvilet, gråter og har masse mareritt. Hun må leve resten av livet med at dette barnet aldri kommer hjem på grunn av feil som kommunen har begått, sier advokat Grape.

Fem år etter at kvinnen fikk sitt første barn, fikk hun et nytt. Denne gangen vurderte barnevernet at hun var i stand til å ivareta barnet.

Det overordnede prinsipp i barnevernssaker er barnets beste.

– En omsorgsovertagelse er vel ikke alltid midlertidig?

– Barnevernet har plikt til å jobbe aktivt for tilbakeføring, altså til å sette foreldre i stand til å ha omsorgen for egne barn. Hvis de konkluderer med at det ikke går, skal begrunnelsen være solid og omfattende, sier Grape.

Hålogaland lagmannsrett tilkjente kvinnen erstatning etter en regel i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Det har aldri skjedd før, ifølge Grape.

– Etter norsk lov måtte vi sannsynliggjort at kommunen hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det ville vært vanskelig å bevise, forklarer advokaten.

Etter EMK har kvinnen rett til oppreisning, uavhengig av kommunens skyld, fordi hennes menneskerettigheter er brutt.

Kvinnen krevde 2,5 millioner kroner, men ble tilkjent 100.000 kroner.

– Det er for lite. Derfor anker vi til Høyesterett, sier Grape.

I dommen skriver lagmannsretten at «det er stor avstand» mellom beløpet hun fikk og beløpet hun ønsket.

«Hun har derfor ikke vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige», skriver retten videre, men understreker at hun har fått «medhold av betydning».

Lagmannsretten skriver at den aktuelle kommunen trolig har opptrådt i tråd med hvordan tilsvarende saker har vært håndtert av barnevernet.

– Det er hundrevis av saker i Norge som i praksis har vært ulovlige, mener Grape.

Høyesterett behandlet i 2020 flere barnevernssaker, etter at norsk praksis lenge hadde vært kritisert av den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

EMD har kritisert norske myndigheter for å ha oppgitt gjenforeningsmålet for tidlig, uten en tilstrekkelig grundig vurdering.

Høyesterett presiserte at familiebånd mellom barn og biologiske foreldre må opprettholdes og bare helt unntaksvis kan brytes.

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations