Datatilsynet mener Metas bruk av persondata er ulovlig: Truer med millionbøter

Datatilsynet mener Metas bruk av persondata er ulovlig: Truer med millionbøter

– Vi mener det er akutt at vi handler nå, sier Tobias Judin i Datatilsynet.

TRUES MED BØTER: Meta er under press for sin bruk av persondata til markedsføring.

Publisert 17.07.2023, kl. 07.12

Datatilsynet beordrer Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, å stanse bruken av nordmenns persondata til overvåkningsbasert reklame.

Den amerikanske teknologigiganten risikerer nå én million i dagbøter om de ikke følger tilsynets vedtak.

– Vi mener at Meta ikke følger våre personvernregler. Vi mener at selve forretningsmodellen de har med å overvåke alt vanlig folk gjør til enhver tid, ikke er i tråd med europeiske personvernlover, sier Tobias Judin ved Datatilsynet.

Tobias Judin er seksjonssjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet.

Det irske datatilsynet (DPC) har siden 2018 behandlet klager om Meta sine produkter. I desember i fjor konkluderte tilsynet med at Meta ikke hadde et lovlig grunnlag for å bruke personopplysninger til adferdsbasert markedsføring. Men irene påla ikke Meta å gjøre strakstiltak.

– Vi mener det er akutt at vi handler nå, sier Judin.

Han mener sine irske kollegaer har hatt et for lavt tempo.

Meta har til 4. august å enten stanse bruken av persondata eller få dagbøter. Dagbøtene vil i første omgang vare i tre måneder eller til Meta gjør nødvendige endringer.

Meta på sin side mener de handler i tråd med den europeiske personvernloven.

– Vi vil vurdere det norske Datatilsynets krav. Men dette vil ikke ha en umiddelbar innvirkning på virksomheten vår.

Det skriver Matthew Pollard, talsmann for Meta, i en e-post til NRK.

– Man kjenner sikkert til konspirasjonsteorien om at Facebook lytter til oss. Det gjør de ikke.

Det forteller medieviter og forfatter Ida Aalen.

– Grunnen til at det føles slik, er fordi de har vært flinke til å samle informasjon om oss på alle andre mulige måter.

Ida Aalen er medieviter og forfatter. Hun har skrevet bok om sosiale medier.

Da Facebook ble tilgjengelig for nordmenn i 2006, var det uklart hvordan selskapet skulle tjene penger. Med årene skjønte Facebook at de kunne bruke den enorme mengden med informasjon de hadde om brukerne til å lage et verdensledende annonseprodukt – eller det kritikere kaller å drive med «overvåkningskapitalisme».

Ifølge Aalen er de presise reklamene mulig som en følge av alle tilgangene man gir de ulike appene, og hva man gjør på plattformene.

– Et eksempel er at vi gir apper som Facebook og Instagram tilgang til lokasjonen vår.

Hvis man tagger et bilde med stedslokasjon, gir de mange appen mulighet til å spore dem permanent.

– Hvis jeg tilbringer mye tid på et treningssenter, kan de tenke at denne personen er interessert i trening og kosthold. Da kan de sende reklame basert på det.

I tillegg kan Meta spore deg på tvers av flere apper og hvilke nettsider du besøker.

– Jeg tenker at hvis man driver forretning på en måte hvor folk blir overrasket når de skjønner hva du egentlig gjør, er det kanskje et tegn på at man burde drive forretning annerledes.

Mange internasjonale teknologiselskaper har lagt sine europeiske hovedkontorer til Irland. Det har gjort landets datatilsyn til en av nøkkelspillerne i å håndheve de strengere personvernlovene som kom i 2018. EU-loven forkortes ofte til GDPR.

Judin mener det irske datatilsynet har vært for tilbakeholdne, og han mener Meta hovedsakelig har forsøkt å trenere prosessen.

– Det kom et vedtak i desember [fra det irske datatilsynet] som sa at de måtte innrette seg til loven, og vi mener at de fortsatt ikke har gjort det. Det er derfor vi mener det er akutt at vi handler nå, sier Judin.

Det irske datatilsynet (DPC) svarer til NRK at «de er EUs ledende håndhever av GDPR» og at prosessen med Meta nå er helt i sluttfasen.

Nestleder i tilsynet, Graham Doyle, oppgir at de er ferdige med sine undersøkelser og anslår at Meta-saken er avsluttet innen midten av august.

Det irske tilsynets vurderinger er nå sendt ut til andre europeiske datatilsyn, oppgir Doyle.
– De har inntil fredag 21. juli å komme med innspill til DPC. Våre norske kollegaer har faktisk vært de første til å svare. De har bekreftet at de «fant analysen veldig grundig, gjennomtenkt og fornuftig».

Store tilsynssaker tar lengre tid fordi flere land er involvert i prosessen og man skal sikre et harmonisert regelverk, medgir Doyle.

Vebjørn Søndersrød er partner i advokatfirmaet Føyen, og spesialist innen personvern og markedsføringsrett.

– Facebook har lyktes å trenere europeiske avgjørelser. Det har jo egentlig pågått siden 2018, og det er først nå vi ser resultatet, sier Søndersrød.

Vebjørn Søndersrød er advokat og jobber mye med teknologi.

– Europeiske myndigheter mener at Facebook skulle hatt et samtykke fra den enkelte bruker. Det har de valgt å ikke gjøre.

Han tror Meta vil slåss mot avgjørelsen fra Datatilsynet. Noe de har gjort med tidligere avgjørelser i Europa.

Søndersrød kaller praksisen for profilering.

– Det handler ikke bare om ting du faktisk gjør, men det handler også om hva Facebook tror om deg basert på dataene de samler inn.

Han legger til at fra et juridisk perspektiv er praksisen tvilsom.

– Den riktige løsningen ville vært å be om et samtykke. I stedet har de laget seg andre forklaringsmodeller hvor de sier at de må få lov til dette, for å kunne finansiere Facebook-plattformen.

Søndersrød tror at vedtaket fra datatilsynet kan skape en «smitteeffekt» i Europa.

– Nå som dette skjer, må tilsynet i Norge melde det inn til det europeiske personvernrådet som er overmyndigheten for alle datatilsyn i Europa.

– I øyeblikket de gjør det, vil nok dette raskt bli vurdert av flere andre land.

Dagbøter på én million kroner er ikke nødvendigvis store beløp for selskapet, og kanskje mindre enn de tjener på målrettet markedsføring, ifølge Søndersrød.

– Parallelle bøter i mange europeiske land kan plutselig bli mer ubehagelig.

Meta har som alle andre selskaper rett til overprøve tilsynets vedtak. På spørsmålet om et samlet EU kan utfordre Meta, er svaret klart. Mark Zuckerberg har truet med å trekke seg ut tidligere:

– Jeg tror det er en tom trussel, de tjener for mye penger her. På sikt tror jeg det ender med at Meta blir tvunget til å endre sin praksis.

LES MER: