600 millioner norske kroner til renere indisk luft - "Dette har regjeringen råd til"

600 millioner norske kroner til renere indisk luft

"Kommentar: Dette har regjeringen råd til, men kun 333,- pr. mnd. til norske minstepensjonister".

Indisk luft blir renere når halmballer fra 100.000 indiske bønder skal bli til elektrisitet. Norge finansierer kraftverkene som gjør det mulig.

Publisert 15.01.2023, kl. 22.05

419 ppm1,5-gradersmålet+1.02 °CLes mer  om klima

Hver høst setter indiske bønder fyr på åkrene sine. Halmen må brennes bort så bøndene raskt kan så ris og korn på nytt.

Samtidig stenger de som kan seg inne og skalker lukene. Smoggen smyger inn fra jordene rundt, legger seg som et grått lokk over storbyene. Det klør i lungene og svir i øynene.

Hodepine, hoste, bronkitt og kreft. Luftforurensning tar livet av anslagsvis 7 millioner mennesker årlig globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Brenningen av halm er en av hovedgrunnene til at New Delhi er hovedstaden i verden med dårligst luft.

Studier viser at luftforurensningen reduserer levealderen i regionen med opp mot ti år.

Brenningen reduserer også kvaliteten på jorda, slik at bøndene må bruke mer kjemikalier, som gir negative helseeffekter.

DÅRLIG LUFT: Brenning av halm på jorder er en av hodeårsakene til den alvorlige luftforurensningen i mange indiske storbyer.

Men nå skal lufta i Nord-India bli renere. I stedet for å brenne halmen, får bøndene betalt for å levere halmballer til et biomassekraftverk.

Halmen brennes i kraftverk som produserer damp som blir til elektrisitet. Dette kan erstatte kullkraft.

Lokal forurensning blir mindre, siden svevestøvet fra forbrenningen fanges opp i kraftverket.

Og karbonet som frigjøres er del av kretsløpet. Det ville uansett blitt frigjort når halmen råtner eller brennes på jordene.

Det statlige norske Klimainvesteringsfondet, forvaltet av Norfund, bidrar til å gjøre det hele mulig.

Metervis med halmballer venter på brenning i kraftverk

Indisk arbeider jobber med å lesse halmballer.

Traktorer med digre halmlass på slep ankommer biomassekraftverket.

Biomassekraftverk lager elektrisitet av brenning av halm.

Investeringen på 600 millioner kroner anslås å kutte mer enn 2,8 millioner tonn CO2-utslipp årlig, basert på dagens energimiks. Det tilsvarer 3 prosent av Norges årlige utslipp, melder Norfund i en pressemelding.

I dag leverer allerede ca. 15.000 bønder halm til prosjekter i Punjab og Haryana. 20.000 bønder er involvert i prosjekter under bygging i Rajasthan.

Om selskapet SAEL Limited lykkes med planene sine, anslår de at 100.000 bønder vil være involvert innen 5 år.

FORNØYDE: Norfund anslår at 100.000 bønder kan få ekstra inntekter ved å levere inn halmen i stedet for å brenne den på jordene.

– Ved å samle inn halmen og bruke den som drivstoff i våre biomassekraftverk, bidrar vi til å bekjempe et av landets største helseproblemer. Samtidig skaper vi lokal sysselsetting og ekstra inntekter til bønder og lokale gründere. Partnerskapet med Norfund vil fremskynde implementeringen av disse prosjektene.

Det sier styreformann og administrerende direktør i SAEL, Jasbir Awla.

Les også: Norsk teknologi gjør Indias klimaplan mulig

SAEL har allerede fem kraftverk (80MW) i drift, og ytterligere seks (90 MW) under bygging. De driver også flere solenergiprosjekter.

Norfunds investering skal finansiere planer om å bygge ytterligere 100 MW bioenergi og 400 MW solenergi hvert år de neste fem årene.

India er verdens nest største produsent av kullkraft, og landet har verdens største vekst i energibehov.

DÅRLIG SIKT: Når bøndene i India brenner åkrene sine blir det ekstremt dårlig luftkvalitet i områdene rundt.

India har tidligere lansert planer om at halvparten av landets energi skal være fornybar innen 2030, og verden er helt avhengig av at landet lykkes med dette for å nå de globale klimamålene.

Likevel viser beregninger at kullforbruket i India øker med 8 prosent, melder Reuters.

Skapte konflikter og ble pengesluk: Norge har brukt over 500 millioner på treplanting i Afrika

En tysk landsbys overlevelseskamp mot kullgruve har nådd bristepunktet

Russisk pølsemilliardær død – skal ha falt ned tre hotelletasjer

Skapte konflikter og ble pengesluk: Norge har brukt over 500 millioner på treplanting i Afrika

«I think we have to take this in English»

To av tre danske ungdommer bruker engelsk i møte med andre skandinaver. Svenskene er ikke mye bedre. Betyr det at den felles nordiske språkforståelsen er i ferd med å dø ut, eller finnes det fortsatt en kur?

Millioner av kinesere har jobbet i den massive smittevernsindustrien under pandemien. Nå går de inn i en hær av arbeidsløse.

Den russiske bruken av artilleri er redusert med nær 70 prosent. Det melder både amerikanerne og ukrainerne. Artilleriet har vært det viktigste russiske våpenet til nå.

Det er svært liten sjanse for at noen har overlevd, ifølge lokal tjenestemann.

LES MER: