50 steder på Østlandet kan få krav om dyrt renseanlegg

50 steder på Østlandet kan få krav om dyrt renseanlegg

Regningen for en renere Oslofjord kan havne hos innbyggere i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Hallingdal, inntil 30 mil unna.

Algene som kveler plantene i Oslofjorden lever av nitrogen som blant annet kommer flytende med elvene.

Vi rapporterer fra Oslo

Publisert 22.08.2022, kl. 11.52

418.9 ppm1,5-gradersmålet+1.02°CLes mer  om klima

På sjøbunnen i Oslofjorden kveles grønne sjøplanter av slimete alger. Torsk og blåskjell er borte mange steder.

Problemene skyldes blant annet store utslipp av nitrogen fra kloakkrenseanleggene, har forskere slått fast.

Trådalgen lurv har tatt over områder i Oslofjorden.

Nylig ble Moss den første byen i ytre Oslofjord som fikk krav om å bygge et nytt og mye mer avansert renseanlegg som fjerner mye av nitrogenet.

Byen mener dette kravet vil gjøre renseanlegget over en halv milliard kroner dyrere. Og det er innbyggerne som må betale.

Men også i flere dalfører hundrevis av kilometer unna fjorden kan folk få regningen for samme type anlegg. Dette ble varslet i et brev fra Miljødirektoratet og til statsforvalterne i mai i år.

Fikk tydelig signal: Omfattende tettbebyggelser på Østlandet må forvente krav om bedre kloakkrensing, sier Gunhild Dalaker Tuseth hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

– Innenfor omfattende tettbebyggelser i nedbørsfeltet til Oslofjorden må kommunene forvente å få krav om nitrogenrensing av avløpsvannet, sier avdelingsdirektør Gunhild Dalaker Tuseth hos statsforvalteren i Oslo og Viken.

Hun forklarer at nedbørsfeltet er svært stort og strekker seg opp til Røros i Trøndelag, vestover mot Hardangervidda og ned til Sørlandet.

Bakgrunnen for kravet er at utslippene til Oslofjorden også kommer med elvene, der Glomma er en versting.

Et kart NRK har fått fra Miljødirektoratet viser 50 steder på Østlandet som kan få krav om nitrogenrensing. Blant renseanleggene som er avmerket er Tynset, Elverum, Otta, Bø, Geilo og Kongsberg.

Miljødirektoratets kart viser steder over en viss størrelse som kan bli pålagt å bygge nitrogenrenseanlegg som er svært dyrt.

Prisen på renseanleggene vil avhenge av størrelsen.

At byer inntil 30 mil unna fjorden må betale for algeproblemene sør for Oslo, er ikke innlysende for alle.

Ordfører i Kongsberg, Kari Anne Sand.

– Det er jo byene nærmest Oslofjorden som slipper ut mest. Jeg vil jo si at jo lenger unna en kommer Oslofjorden jo mindre skyld har man for problemene, sier ordføreren på Kongsberg, Kari Anne Sand (Sp).

Hennes ordfører-kollega på Elverum har ikke hørt om saken da NRK ringer.

– Det er klart jeg blir urolig. Over en halv milliard kroner er enormt mye når vi i kommunen har et budsjett på 1,7 milliarder kroner, sier Lillian Skjærvik (Ap).

Elverumsordfører Lillian Skjærvik er bekymret over hva dyrt renseanlegg kan gjøre med økonomien i kommunen.

Fra Elverum og til Glommas utløp ved Fredrikstad er det over 20 mil og ordføreren har vanskelig for å skjønne at deres utslipp gjør den store forskjellen.

Fra Kongsberg og til Numedalslågens utløp ved Larvik er det over ni mil.

Ordfører Kari Anne Sand sier Kongsberg og nabokommunene har gjort mye for å hindre forurensing av vassdraget.

– Lågen er ganske rein når den renner ut. I hvert fall er den det fall forbi Kongsberg, sier hun.

Om Kongsberg vil få beskjed fra staten om punge ut for nitrogenrensing er ikke slått fast. Statsforvalteren og kommunen er i samtaler om saken.

Kommunene ved Oslofjorden har krevd at regjeringen stiller opp med deler av pengene som nitrogenrensing vil koste. Men kravet har blitt avvist av miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Renseanlegg betales ved selvkostprinsippet – som betyr at innbyggerne betaler det det koster å bygge og drive gjennom vann- og kloakkavgiften.

Oslo og flere kommuner i indre Oslofjord har moderne renseanlegg som fjerner nitrogen fra kloakken. Nå kan en lang rekke steder få pålegg om det samme.

Kongsberg-ordføreren håper hun slipper å sende ut en kjemperegning til innbyggerne.

– Oslofjorden hører jo hele nasjonen til, og da kan det nok hende flere bør bidra hvis kravet blir som Miljødirektoratet antyder, avslutter hun.

LES MER: