15-åring brakk armen: Sykehuset Østfold beklager lang ventetid

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Det var først da en ambulansearbeider tilfeldigvis gikk forbi venterommet, at 15-åringen fikk hjelp. Sykehuset Østfold beklager hendelsen.

15-åring brakk armen: Sykehuset Østfold beklager lang ventetid

Det var først da en ambulansearbeider tilfeldigvis gikk forbi venterommet, at 15-åringen fikk hjelp. Sykehuset Østfold beklager hendelsen.

15-åringen satt i rullestol mens han ventet på å få røntgen på Sykehuset Østfold. Han hadde kun fått en Paracet på dette tidspunktet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Jeg er sjokkert over at det er så vanskelig å få hjelp. Det er helt sykt, sier Karin, lærer ved en ungdomsskole i Fredrikstad.

Sammen med norsklærer Sigurd Haugen var de blant de første på stedet da en tiendeklassing falt og slo armen under en idrettsdag i juni.

Da de ringte 113 ble de møtte med skepsis, forteller Karin. Etter mye fram og tilbake med AMK måtte de til slutt ringe legevakten.

– Jeg er egentlig sjokkert over at man ikke får en ambulanse når man trenger det. At en skole ringer, og de ikke engang stoler på oss, sier Karin.

Det var Fredriksstad Blad som omtalte saken først.

15-åringen satt desillusjonert med store smerter i en rollestol og ventet på behandling.

Da de snakket med legevakten, ble de rådet til å gi gutten Paracet og et glass vann, og deretter oppsøke fastlegen.

Karin dro for å hente bilen, som lå en 15-minutters løpetur fra skadestedet.

– Armen var helt bøyd. Jeg fikk helt sjokk da jeg så det. Han hadde store smerter og var helt blek, sier læreren.

15-åringen og foreldrene ønsker å være anonyme i saken. Ungdomsskolen ønsker heller ikke å bli navngitt, men NRK kjenner identiteten til alle.

Les også Nordmann smitta av sjeldan sjukdom: – Det tok aldri slutt

Norsklærer Haugen beskriver et høyt stressnivå mens de kjørte rundt med den skadde eleven i jakt på helsehjelp.

Norsklærer Sigurd Haugen fulgte eleven sin til sykehuset.

– Fastlegen sa jo det vi regnet med hun kom til å si, at vi måtte til sykehuset. Så da kjørte vi videre enda en gang, med en gutt i enorme smerter på kun paracet, sier Haugen.

Da de ankom Sykehuset Østfold og meldte seg i skranken på akuttmottaket for røntgen, ble de bedt om å sette seg ned og vente.

– Der ba oss om å vente blant andre uten åpenbare brudd. De to i skranken så ikke på armen hans engang. Det var helt grusomt, sier Haugen.

– Jeg gikk bort til skranken igjen og sa «har dere sett på armen egentlig?», men jeg ble bare bedt om å sette meg ned. Det var helt på bærtur, sier Haugen.

På dette tidspunktet ankom moren til 15-åringen sykehuset og venterommet.

Les også Freddy (63) skulle bare kappe ved – mistet armen

Etter litt under en halvtime med venting gikk en ambulansearbeider tilfeldigvis forbi dem i venteområdet.

– Hun ble kjempe opprørt. Hun spurte «kjørte dere hit selv?» og ble overrasket da vi sa ja. Da gikk hun bort til skranken og sa «har dere sett armen hans eller?», og forlangte at noen sjekket den ut. Da ble det fart på sakene, forteller Haugen.

Gutten fikk umiddelbart tilsyn av lege, og det ble bestemt at han skulle hasteopereres.

Moren til gutten forteller til NRK at legene skal ha vært bekymret for skade på nervene i armen.

– Vi forsto det slik at jo lengre tid man venter før man utfører en slik operasjon, jo større sannsynlighet for nerveskade. Det er derfor han fikk prioritet da legene først fikk sett han, forteller moren.

– Han er veldig glad i å spille gitar, så vi ble jo litt bekymret.

Les også Ble funnet klinisk død: Overlevde takket være politikollega

I en e-post til NRK skriver Cathrine Navestad, assisterende avdelingssjef for bildediagnostikk, at de beklager hendelsen.

– Vi beklager virkelig at gutten hadde denne dårlige opplevelsen med helsevesenet og sykehuset. Vi tar tilbakemeldingene på alvor, og vi går gjennom hendelsen for å se om det var noe vi kunne gjort annerledes.

  • Cathrine Navestad, assisterende avdelingssjef for bildediagnostikk ved Sykehuset Østfold Kalnes.

    Hun forklarer at alle pasienter som henvises til akutt røntgen, prioriteres med høy hastegrad.

    – Pasienter med åpenbare brudd og tydelige smerter, prioriteres. Er det stor pågang til akutt røntgen, vil det likevel kunne være noe ventetid også for disse pasientene, sier

    Les hele svaret til Sykehuset Østfold her:

    – Vi beklager virkelig at gutten hadde denne dårlige opplevelsen med helsevesenet og med sykehuset.

    – Alle pasienter som henvises til akutt røntgen, har høy hastegrad. Pasienter med åpenbare brudd og tydelige smerter, prioriteres. Er det stor pågang til akutt røntgen, vil det likevel kunne være noe ventetid også for disse pasientene.

    – Han var i store smerter, og hadde kun fått en paracet. Burde han ha blitt tilbudt noe annen form for smertestillende?

    – Akutt røntgen tas for å stille en diagnose. Det er lege som henviser en pasient til bildediagnostikk, som vurderer behovet for smertestillende i forkant av undersøkelse.

    – Hvorfor fikk han ikke hjelp før?

    Når det er stor pågang til akutt røntgen, vil det kunne være noe ventetid også for pasienter med åpenbare brudd.

    – Har de i skranken god nok kunnskap og kompetanse til å vurdere prioriteringen av pasientene på venterommet?

    Alle pasienter som henvises til akutt røntgen, har høy hastegrad. Pasienter med åpenbare brudd og tydelige smerter, prioriteres.

    Hva tenker dere om hendelsen nå i etterkant?

    Vi forstår godt at dette var en tøff opplevelse. Å få et slikt brudd er opprivende i seg selv, og da er det viktig at man føler seg ivaretatt. Vi beklager igjen at gutten hadde en dårlig opplevelse hos oss.

    Kan man stole på å få hjelp om man er uheldig?

    Ja. Sykehuset får inn mange pasienter daglig som har behov for akutt undersøkelse. I perioder når det er stor pågang, vil det være noen som må vente. Vi må alltid prioritere dem det haster aller mest med. Men alle får hjelp.

    – Hvordan skal dere sørge for at dette ikke skjer igjen?

    Vi tar tilbakemeldingene på alvor, og vi går gjennom hendelsen for å se om det var noe vi kunne gjort annerledes.

    Leder for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK/113) ved Oslo universitetssykehus, Tanja Hande, sier til NRK om at de, på grunn av taushetsplikten, ikke kan oppgi hvorfor en ambulanse ikke ble sendt.

    – AMK tar alle henvendelser alvorlig og følger nasjonale retningslinjer for nødmeldetjenester, skriver Hande.

    Inger Marie Moksnes, avdelingsleder for Fredrikstad og Hvaler legevakt, har forståelse for at det var en vond og vanskelig opplevelse for eleven og lærerne.

    – Vi kommenterer ikke enkeltsaker, men tar med oss tilbakemeldingen inn i vår kvalitetsarbeid. Det er viktig for oss at de som er i kontakt med legevakten føler seg godt ivaretatt, sier Moksnes.

    Ifølge Moksnes er det legevaktens erfaring at folk synes det er utfordrende å navigere i den akuttmedisinske kjeden.

    – Det har vi stor forståelse for. Vi jobber med å tydeliggjøre våre roller for befolkningen når de kontakter oss.

    Vi har forståelse for at det har vært en vond og vanskelig opplevelse for eleven og lærerne.

    Vi ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i media, men uttaler oss på et generelt grunnlag.

    Når man kontakter 113/AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), så vil operatør vurdere alvorlighet og om det er behov for ambulansetransport. Der AMK vurderer at det ikke er behov for ambulansetransport, blir henvendelsen satt videre til legevaktsentralen. På dagtid i uka vil legevaktsentralen henvise pasienter til eget fastlegekontor der det fremstår hensiktsmessig, da fastlegene har øyeblikkelig hjelp ansvar for sine listepasienter. På kveld og helg håndterer legevakten all øyeblikkelig hjelp.

    Legevakten følger et fast system for å vurdere hvem som trenger raskt hjelp, og hvor hjelpen bør gis. Når noen tar kontakt bruker vi det som heter norsk indeks for medisinsk nødhjelp.

    Det er et nasjonalt støtteverktøy som hjelper oss å vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Ut ifra informasjon vi får plasseres henvendelsen i en av tre hastegrader, rød, gul eller grønn respons.

    Vi kommenterer ikke enkeltsaker, men tar med oss tilbakemeldingen inn i vår kvalitetsarbeid. Det er viktig for oss at de som er i kontakt med legevakten føler seg godt ivaretatt.

    Vår erfaring er at befolkningen opplever det vanskelig å manøvrere seg i den akuttmedisinske kjeden, noe vi har stor forståelse for. Vi jobber med å tydeliggjøre våre roller for befolkningen når de kontakter oss.

    AMK, legevakt, fastlege og sykehus, inkludert ambulanse, samarbeider om få til helhetlige pasientforløp. Skal en pasient til sykehus, må man først til fastlege eller legevakt for en vurdering og henvisning, om det ikke er vurdert til direktetransport med ambulanse.

    På dagtid er fastlegen en viktig del av den akuttmedisinske kjeden, og gjør på lik linje med legevakten øyeblikkelig hjelp vurderinger av skader og annet. Plassering og avstand til egen fastlege vil alltid være med i vurderingen som blir gjort på legevaktsentral.

    Legevakten tar hånd om pasienter uten fastlege på dagtid, som for eksempel turister, studenter, arbeidere og andre som har behov for akutt helsehjelp.

    Foreldrene til tiendeklassingen ønsker å rette en stor takk til helsepersonellet som behandlet sønnen deres etter den lange ventetiden.

    – Alle på Sykehuset Østfold som vi har møtt etter at ambulansearbeideren grep inn, fortjener stor ros og takk. De har vært svært imøtekommende og informative. Virkelig dyktige kirurger, forteller faren.

    Ifølge foreldrene var operasjonen var vellykket, og gipsen kan tas av om fire uker.

    Foreldrene ønsker også å rette en takk til lærerne som fulgte gutten før de selv rakk å komme til sykehuset.

    – De var helt fantastiske. De var så flinke og gode med ham, så all ros til dem. Virkelig. Skolen gjorde alt de kunne, sier moren.

    Hvordan funksjonen i armen vil være, vet de ikke med sikkerhet før gipsen er fjernet.

    – Han må jo ta av gipsen og trene opp armen igjen, men enn så lenge sier legene det ser det bra ut, sier faren.

    Takk for at du leste saken min. Har du tanker om det du har lest, eller innspill til andre ting jeg burde sjekke ut? Send meg gjerne en epost. Jeg setter pris på alle tips 💫

    Julie Solvin BorgmoJournalistSend meg en e-post

Les også Torfinn (51) fekk organ i gåve: – Det har betydd at eg lever i dag

Les også Emina-Caroline (12) fikk drømmen oppfylt: – Du glemmer at du er syk

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations