Jusprofessor kritiserer myndighetenes håndtering av NAV-dømte

1. Jusprofessor kritiserer myndighetenes håndtering av NAV-dømte

Ni måneder etter at trygdeskandalen ble rullet opp, er Kari Vindenes fortsatt stemplet som kriminell på ubestemt tid. Nå ber en professor og SV myndighetene om å rydde opp, og foreslår en domstol for å hastebehandle sakene.

GJENOPPTAGELSE: Saken til Kari Vindenes er blant de dommene som setteriksadvokaten ønsker å gjenoppta.

Publisert 19.08.2020, kl. 11.17
Oppdatert 26.10.2020, kl. 19.51
Artikkelen er mer enn ett år gammel.

– Det er jo ikke kjekt å vite at ditt DNA blir oppbevart og at du ikke kan reise fritt rundt i verden. Det er egentlig mer en mental belastning, det tror jeg mange kan sette seg inn i, sier Kari Vindenes.

Hun ble dømt til betinget fengsel i 30 dager for grovt uaktsomt bedrageri. Ifølge dommen mottok hun urettmessig nærmere 186.000 kroner fra Nav.

Nå, ni måneder etter at trygdeskandalen ble avdekket, bærer hun fortsatt på stempelet som kriminell.

– Jeg tror mange dømte går og føler på en ekstra utrygghet. Alt skal jo undersøkes igjen, så er det underlig at de ikke gjorde dette før de tok opp saken igjen i 2019, sier hun.

– Her må det være mulig å få i gang en hurtigere prosedyre enn man nå har lagt opp til for å få frifinnelser i disse sakene.

Det sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Terje Einarsen. Han mener man i dag har tilstrekkelig grunnlag for å avsi flere frifinnende dommer.

URETTFERDIG: Et gammelt ordtak innenfor rettsstaten er «justice delayed is justice denied». At man må vente på rettferdighet, er en fornektelse av rettferdigheten, det sier jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Terje Einarsen.

– Når man står ovenfor en omfattende systemfeil, da er det viktig at statsmaktene retter den opp så tidlig som mulig av hensyn til ofrene og av hensyn til tilliten til rettssystemet, sier Einarsen.

Nå venter de dømte på en rettsavklaring fra EFTA-domstolen. Man anslår at de dømte kan måtte vente alt fra ett til flere år før alle de dømte får avsagt en ny dom.

Einarsen foreslår at regjeringen lager en særlov som gjør det mulig å utnevne en domstol for å behandle disse sakene så snart som mulig, frem til EFTA-domstolen har avklart jussen. De dømte vil dermed få muligheten til å få saken sin gjenopptatt snarest.

– Man kan utpeke en domstol til å behandle alle begjæringene hvor det dreier seg om systemfeil. Man kunne tenkt seg at domstolene legger granskingsutvalgets rettsforståelse til grunn, frem til EFTA har kommet med sin uttalelse sier professoren.

– Men er det ikke krevende å innføre en slik lov, det er jo en prosess i seg selv?

– Nei ikke spesielt. Nå har vi jo vært gjennom koronasituasjonen og den har jo vist at Stortinget kan vedta lover på veldig kort tid, om det blir prioritert av regjeringen.

Behandlingen av de dømte har ikke vært god nok, det sier stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti (SV), Petter Eide.

LIV PÅ VENT: Stortingsrepresentant i justiskomiteen for Sosialistisk Venstreparti (SV) Petter Eide, sier flere har livene på vent ettersom prosessen er lang og krevende.

Han støtter jusprofessoren sitt forslag.

– Forslaget er interessant. Målet må være at de gjenstående sakene fra NAV-skandalen må få en rask behandling. Hvis justismyndighetene finner en løsning på dette, for eksempel via et oppdrag til en domstol, så vil vi støtte det, sier han.

Justisdepartementet skriver i en e-post til NRK at de mener den pågående prosessen er til det beste for de dømte.

– Hovedprioriteten nå er å sørge for riktige avgjørelser. Dette tilsier at sakene behandles i det veletablerte gjenåpningssporet, som sikrer en grundig behandling hvor de domfeltes rettssikkerhet ivaretas. Etter vårt syn taler nettopp hensynet til de domfelte for å behandle sakene etter dagens regler, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.

– Departementet har tiltro til at domstolene vil behandle disse sakene på en måte som ivaretar de domfeltes menneskerettigheter, herunder kravet etter den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 om avgjørelse innen rimelig tid.

Setteriksadvokat Henry John Mæland skriver i en e-post til NRK at de per i dag vil gjenoppta 55 av 80 NAV-saker.

– De dommer som setteriksadvokaten så langt har vurdert gjenåpning av, gjelder mottak av stønaden etter 1. juni 2012, herunder også dommer som i tillegg omfatter mottak av stønaden før 1. juni 2012. Dette utgjør i overkant av 80 saker, skriver han.

VENTER PÅ EFTA: Setteriksadvokat Henry John Mæland sier at sakene vil gjenopptas så snart EFTA-domstolen har svart på de 16 spørsmålene Høyesterett har stilt.

Flertallet i granskingsutvalget, som kom med en ekstern utredning av skandalen nå nylig, mener at jussen har vært den samme siden 1994. Mindretallet ser derimot på 2012 som det riktige tidspunktet. Det er dermed usikkert hvor mange som er urettmessig dømt. Dette spørsmålet vil EFTA-domstolen ta stilling til.

– I henhold til våre opplysninger kan en rettslig avklaring fra Høyesterett forventes å foreligge om 9–12 måneder (..) Umiddelbart etter Høyesteretts avklaring vil imidlertid behandlingen av sakene fortsette og bli søkt sluttført så snart som mulig, opplyser Mæland.

Jusprofessor Einarnsen sier på generelt grunnlag at man ikke kan dømme noen om det ikke er en lovhjemmel for det.

– Etter grunnloven §96 og etter menneskerettighetene, så er det et krav om lovhjemmel for å kunne straffe, at den skal være korrekt og holdbar. I tillegg er det slik at en uklar lovhjemmel skal man ikke bruke i forbindelse med straffesaker og som grunnlag for straffedommer.

Han mener saken er ekstraordinær og derfor krever en egen løsning.

– Her har man tilstrekkelig grunnlag for å få avsagt frifinnende dommer raskere enn som så.

Han tror ikke EFTA-avgjørelsen kommer til å endre rettsforståelsen i betydelig grad og at det trolig er snakk om detaljer.

– Og så får man jo et svar fra EFTA-domstolen en gang i fremtiden om alle detaljene om hva de mener er riktig. Men det er snakk om finjuss. Selvfølgelig kan man ikke utelukke at de skulle ha et helt annet syn enn granskingsutvalget, men det er svært lite sannsynlig.

– Man kunne også presisert i loven at man skal frifinne poster hvor dommen er bygget på en uriktig eller tvilsom rettsforståelse i samsvar med granskingsutvalgets syn.