Gunn Andersen, tidligere daglige leder på Smiso Vest-Finnmark

Gunn Andersen

Sentrene mot overgrep ønsker statlig finansiering for å overleve. Men Barne- og familiedepartementet vil ikke si om pengene kommer.

FORTVILET: Gunn Andersen, tidligere daglige leder på Smiso Vest-Finnmark, er fortvilet over at et av få hjelpetilbud til overgrepsutsatte i Finnmark er lagt ned.

FORTVILET: Gunn Andersen, tidligere daglige leder på Smiso Vest-Finnmark, er fortvilet over at et av få hjelpetilbud til overgrepsutsatte i Finnmark er lagt ned.

Publisert 01.12.2022, kl. 05.29

– Veldig mange overgrepsutsatte står nå uten hjelp, sier Gunn Andersen.

Hun var tidligere daglig leder ved Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Vest-Finnmark (Smiso).

Smiso Vest-Finnmark ble lagt ned i 2020.

Med det forsvant et av få lavterskeltilbud til overgrepsutsatte i Nord-Norge. Årsaken var trang kommuneøkonomi i vertskommunen Alta.

– Det er vemodig. Hele Vest-Finnmark har ikke lenger noe tilbud, sier Andersen.

Hun er i dag daglig leder ved Krisesenteret i Alta.

NRK skrev i helgen om overgrepsutsatte Maria (20) som måtte reise fra Alta til Tromsø for å få hjelpen hun trengte.

Det er en reise på nesten 200 km.

– Jeg har prøvd å finne noen jeg kan møte fysisk i Alta, men jeg har gitt litt opp, sa hun.

Les også: Overgrepsutsatte i Nord-Norge må reise hundrevis av kilometer for å få hjelp

Helt konkret ønsket Maria hjelp fra et lavterskeltilbud som tilbys av sentrene Smiso eller Nok.

Nettopp det hjelpetilbudet som Gunn Andersen kunne gi.

– Det er veldig alvorlig. Overgrepsutsatte må reise til Tromsø eller Kirkenes. Med de avstandene og flyprisene vi har her blir det veldig vanskelig å få hjelp, sier Andersen.

Nedleggelsen kunne likevel vært unngått, mener hun.

– Det burde vært en full statlig finansiering av disse sentrene.

ALVORLIG: – Overgrepsutsatte i Finnmark må i dag reise til Tromsø eller Kirkenes for å få hjelp, sier tidligere daglig leder ved Smiso Vest-Finnmark, Gunn Andersen.

Alle sentre mot incest og seksuelle overgrep blir i dag finansiert av en delt kommunal og statlig ordning.

Etter ordningen skal et senter sin lokale kommune stille opp med 20 prosent av finansieringen. Hvis kommunen gjør det, dekker staten de resterende 80 prosent.

Sentrene er dermed helt avhengig av at kommunen faktisk har råd til å stille opp med penger.

Det er ikke alltid tilfellet.

RISIKERER NEDLEGGELSER: – Hvis vertskommunen ikke ønsker tilbudet, så forsvinner tilbudet, sier Ingvild Hestad Torkelsen i Nok Norge.

– Dagens finansieringsordning har gjort at to sentre i Nord-Norge er blitt lagt ned, sier Ingvild Hestad Torkelsen.

Hun er daglig leder i Nok Norge. Det er en paraplyorganisasjon for alle overgrepssentre som kaller seg Nok.

Hestad Torkelsen forklarer at mange sentre må bruke mye tid på å søke støtte fra kommunen og fylkeskommunen.

Det betyr lange søknadsprosesser, oppfølgingsmøter, purringer og klager.

I verste fall kan begrenset økonomi gjøre at kommunen kutter finansieringen til et senter.

Slik som skjedde i Alta.

Også Smiso-senteret i Harstad ble lagt ned i 2020.

– Hvis vertskommunen ikke ønsker tilbudet, så forsvinner tilbudet, sier Hestad Torkelsen.

NRK har spurt Smiso- og Nok-sentre i hele landet om hva de synes om dagens finansieringsordning.

Alle som svarte mener staten bør ta regningen for å finansiere overgrepssentrene.

Flere sentre vet ikke om de i det hele tatt blir finansiert før kommunen starter budsjettforhandlinger. Det skjer ofte helt på tampen av året.

– Mange vet ikke om de får penger fra år til år. Er du heldig så får du svar fra kommunen på om du får penger før nyttår, sier Chatrine Elholm.

Hun er daglig leder ved Nok Sogn og Fjordane.

LITE, MEN GODT: Lokalen til Smiso Troms ligger i sentrum av Tromsø. De har seks ansatte.

– Det skaper en veldig uforutsigbarhet. Hvis en kommune trekker støtten, så mister vi fire ganger støtten fra staten, sier Lasse Hjelmervik.

Han er daglig leder for Nok Sør-Vest. De holder til i Sandnes.

– Hvilke konsekvenser kan dette få for hjelpetilbudet til overgrepsutsatte?

– Det går ut over det forebyggende arbeidet, utvikling av tilbudet. Og det er en stor del av det å hindre nye overgrep, sier Hjelmervik.

Flere sentre opplever også at prisvekst og lønnsvekst er større enn økningen stat og kommune gir fra år til år.

– I praksis får vi dårligere og dårligere økonomi hvert år, sier Margareth Bjørtveit fra Nok Agder.

De drifter støttesentre til overgrepsutsatte i Kristiansand og Arendal.

– Dette er ikke bærekraftig på sikt. Vi risikerer at vi må stenge arendelskontoret, eller si opp ansatte, sier hun.

UFORUTSIGBART: Dagens ordning går ut over sentrenes evne til å forebygge nye overgrep, mener Lasse Hjelmervik, leder ved Nok Sør-Vest.

Dette skjer samtidig som flere sentre melder om økninger i antall henvendelser fra overgrepsutsatte.

Antall brukere til overgrepssentrene doblet seg fra 2009 til 2017, ifølge Bufdir.

Det er Barne- og familiedepartementet (BFD) som styrer pengepotten til overgrepssentrene i landet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bestilte en rapport som skulle utrede finansieringsordningen til alle støttesentre mot overgrep.

HOLDER IGJEN: Pengepotten til overgrepssentre i Norge økes ikke neste år, ifølge barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Den ble levert departementet i 2020.

Rapporten anbefalte at staten skulle finansiere overgrepssentrene i landet. Den stiller seg dermed bak det Nok-sentrene selv ønsker.

Bufdir anbefalte deretter også en statlig finansiering.

NRK har spurt departementet hva som er blitt gjort for å følge opp anbefalingen fra rapporten.

– Departementet har utredet konsekvensene av forslagene i rapporten, svarer familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Det er dermed uklart om departementet faktisk vil innføre en statlig ordning.

Rådmann i Alta kommune Bjørn-Atle Hansen bekrefter at Smiso Vest-Finnmark måtte legge ned på grunn av bevilgningene fra kommunen.

Det ligger likevel ingen forslag for å øke støtten til hjelpetilbud til overgrepsutsatte i kommunebudsjettet for 2023.

– Hvorfor ikke gi mer penger til dette?

– Det trenger alle. Vi mener de skal kunne gi et tilbud i forhold til det budsjettet de har, sier han.

– Hva sier du til at et av få hjelpetilbud til overgrepsutsatte i deres region forsvant?

– Det er jo ikke bra. Og det burde nok vært flere tilbud. Men det har ikke vært politisk press på at vi skulle bevilge mer og reetablere flere tilbud.

STATEN MÅ PÅ BANEN: Daglig leder i Nok Norge, Ingvild Hestad Torkelsen, mener staten må ta over finansieringen av overgrepssentrene.

LES MER: