Det skrikende behovet må benyttes: Flytt folk fra Nav til jobb

1. Det skrikende behovet må benyttes: Flytt folk fra Nav til jobb

Arbeidsmarkedet er under kraftig press. Nå er timingen perfekt for å flere inn.

Det mangler folk innenfor de fleste områder. Kokker er også mangelvare.

Publisert 18.05.2022, kl. 18.47

Å sitte i regjering nå, burde nesten være så nær toppen av lykke som det går an.

Ledigheten i Norge er nå under 2 prosent, det lavest nivået siden 2008. Samtidig er norsk økonomi er inne i det vi kaller en høykonjunktur, som i stort betyr at det går veldig bra.

Men den høye temperaturen i arbeidsmarkedet byr også på to store utfordringer:

Det mangler folk til over 70.000 jobber her til lands, ifølge den ferske bedriftsundersøkelsen til Nav. Det er verst innenfor helse, pleie og omsorg. Men det er også utfordringer i bygg, anlegg og industri.

Kokker mangler vi også.

Og det har aldri vært lyst ut flere sommerjobber. En gladnyhet for unge folk kanskje, men likevel et symptom på at markedet ikke er helt i balanse. I helsesektoren har man for eksempel færre å rotere sommervaktene på, fordi de ikke har nok vanlige ansatte. Da trenger de enda flere sommervikarer enn normalt, ettersom de ikke kan skru ned aktiviteten sin noe særlig.

Ikke siden 2007 har norske bedrifter slitt mer med å få tak i riktige ansatte, ifølge Norges Banks regionale nettverk fra mars.

Prisveksten i Norge er nå på et nivå vi ikke har sett siden 90-tallet.

Bakgrunnen er sammensatt. Koronapandemien ga en krise i forsyningskjedene, samtidig som vi fikk skyhøye energipriser og hadde kraftig offentlige stimulanser. Også nullrentepolitikken har bidratt.

Sleng på et arbeidsmarked under kraftig press, og vi får en situasjon vi ikke har opplevd på mange tiår.

For hva skjer når bedriftene mangler folk? Jo, de begynner å overby hverandre for å tiltrekke seg ansatte – og det bidrar til å dra lønningene oppover. Presset i arbeidsmarkedet tyter ut i lønnsvekst.

Høyere lønninger fører igjen til prisstigning, som igjen gir høyere lønninger. Daværende sentralbanksjef Øystein Olsen advarte mot dette allerede på rentemøtet i desember, og sa at det kunne gjøre jobben med rentesettingen mer krevende fremover.

Daværende sentralbanksjef Øystein Olsen advarte mot lønns-prisspiral i desember

Krevende betyr at renten kanskje må opp raskere enn forventet.

Noe av det interessante er at dette for en gangs skyld ikke er et særnorsk fenomen.

Selv om man har hatt stor forskjell i tiltakene under pandemien, rapporterer man om sterk vekst og et rekordhøyt antall stillinger både ellers i Europa og i USA.

Man har lenge også sett et økende misforhold mellom kompetansekravet for de ledige stillingene, og kompetansen til de som søker dem.

En av teoriene er at det henger sammen med den lynraske digitaliseringen under pandemien. Tidligere har man vært redd for at digitalisering skulle føre til færre jobber, men nå har digitalisering blitt en vekstbransje som trenger masse folk.

I Navs tall her hjemme finner man også at det er mangel på programvareutviklere. Det er for så vidt ikke et nytt fenomen at dette er et område i rask vekst, men mangelen på folk har blitt forsterket etter pandemien.

I en sak i DN kommer det frem at IT-bransjen trenger 40.000 arbeidere innen 2030.

Så hvordan kan situasjonen løses?

Et viktig budskap fra Nav er at man som bedrift må tenke nytt.

For de 70.000 jobbene det mangler folk til, utgjør bare rundt 10 prosent av de omtrent 700.000 nordmennene som står utenfor arbeidsmarkedet.

Disse står der av en grunn, men om man kan senke noen av kravene kan det være mulig å benytte seg av denne arbeidskraften. Det vil også være ekstremt viktig for statsfinansene fremover, med økte utgifter til trygdeutbetalinger.

Handlingsrommet i budsjettene fremover er som kjent på null. Derfor vil hver eneste person som går fra ytelser til arbeidsliv være gull verdt.

Jeg traff en sjef i et IT-selskap som hadde 40 stillinger ute nå, og slet med å fylle dem. Jeg spurte om han hadde tenkt på å ansette noen som trengte tilrettelegging.

Tanken hadde, ikke overraskende, ikke engang slått ham.

Og det er ikke så rart.

Vi har et arbeidsmarked med høye krav til både produktivitet og kompetanse. De fleste arbeidsgivere ønsker funksjonsfriske folk med høy kapasitet.

Men dersom man firer litt på både inngangskrav og krav til tempo – vil man trolig finne mange som vil bidra om de får litt fleksibilitet. Digitalisering reduserer også kravet til tilstedeværelse.

Akkurat nå har vi ikke et arbeidsmarked som inkluderer dem. Hvis det er en tid vi kan klare å inkludere flere, så bør det være nå.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Cecilie Langum Becker kommenterer

Man skal være greit overkvalifisert som mann nå til dags

Grunn til uro

LOs sjeføkonom: Bommet på anslag for prisvekst

Nå kan en lærerstreik oppleves som umusikalsk

Mat og uhelse

Mat- og helsefaget kan fort bli helsefarlig når lærerne mangler kompetanse.

Nordmenn får ikke den beste medisinske behandlingen fordi myndighetene somler.

Regjeringen presenterer nå en rekke forutsetninger for å nå klimamålet i Hurdalsplattformen innen 2030. Det er ikke rart at mange tolker det regjeringen sier som en utvanning av målet.

Hvis du sier unnskyld for at du er litt mye og takk for at det går an å være glad i deg: Slutt med det.

Norske Subwoolfer er det stikk motsatte av ukrainske Kalush Orchestra. Eller er de det?

Detaljene om trusselbrevet er neppe egnet til å ta nattesøvnen fra de som står bak forsvinningen. Man kan lure på hvorfor politiet i det hele tatt gikk ut med opplysningene.