Reagerer på hemmeligholdt Nav-rapport: – Nå må alt frem

1. Reagerer på hemmeligholdt Nav-rapport: – Nå må alt frem

Nav-ofrene som har saksøkt staten, krever at den hemmeligholdte 2014-rapporten om trygdeeksport blir lagt fram. Rødt varsler at de vil reise samme krav i Stortinget torsdag.

VG avslørte tirsdag deler av innholdet i en interne utredningen i regjeringen fra 2014.

Rapporten slo fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen, men at det var mulig å utnytte handlingsrommet for å lage unntak.

Fem år senere ble trygdeskandalen rullet opp: Da var et stort antall mottagere av ytelser fra Nav idømt fengsel og avkrevd tilbakebetaling.

Nå kommer kravene om at rapporten må bli offentlig, fra flere hold.

– Mine klienter har fått en sladdet versjon av 2014-rapporten, i tillegg til at omtrent halvparten av rapportens sider er tatt ut. Det er de ikke fornøyde med, og vil kreve at retten pålegger staten å legge fram hele rapporten, den fulle versjonen, sier advokat Bjørn Kvernberg, som representerer saksøkerne i den kommende Nav-rettssaken

Trygdeskandalen er omtalt som en av de største rettsskandalene i norsk historie. En rekke personer ble dømt til fengsel og fikk urettmessige tilbakebetalingskrav fordi NAV praktiserte EØS-regelverket feil.

Mange av disse fengselsdommene er nå opphevet. Men en rekke personer kjemper videre for å få økonomisk oppreisning fra staten. Da må de dokumentere ikke bare at Nav og staten har opptrådt uaktsomt, men grovt uaktsomt eller med forsett.

Advokat Kvernberg mener at 2014-rapportens innhold er relevant for rettssaken.

– Dersom staten visste om rapportens innhold allerede i 2014, mener mine klienter at det foreligger forsett, men det vil rapporten som helhet kunne fortelle mer om.

Han påpeker at også navnene på medlemmene i arbeidsgruppen er sladdet. Hans klienter vil kreve navnene utlevert, fordi det er aktuelt å stevne dem som vitner.

VG har fått følgende kommentar til saken fra advokat David Magnus Myr hos Regjeringsadvokaten:

– Det som er fjernet eller sladdet handler om andre ting enn det søksmålet dreier seg om, og noe av dette igjen er ikke lov å legge frem fordi det gjengir drøftelser i regjeringskonferanser og andre staters fortrolige synspunkter. Departementet har lagt frem de delene av rapporten som er relevante for saken.

Det som ser ut til å være sentralt for saksøkerne, er hva rapporten sier om oppholdskravet. Det har de nå fått se, skriver Myr til VG.

– Hovedtrekkene i det har dessuten vært offentlig kjent siden Arnesen-utvalget omtalte det i sin rapport (NOU 2020:9). Hverken i dette dokumentet eller andre steder er det holdepunkter for at noen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig i denne saken. Vi vil forklare dette nærmere når retten skal behandle saken i desember, noe vi ser frem til.

Stortingets kontrollkomité ble nektet innsyn i 2014-rapporten da de behandlet trygdeskandalen i fjor. Der blir det omkamp torsdag. Der deltar arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en debatt om endringer av trygdelovgivningen som en direkte følge av Nav-skandalen.

Da vil Rødt kreve at rapporten legges fram:

– Vi mener at informasjonen som nå kommer fram, gjør at arbeidsministeren må levere rapporten til Stortinget, slik at vi kan gjennomgå ansvarsfordelingen. Inntil det skjer. er den største steinen i denne saken ikke snudd, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til VG.

Jusprofessor Mads Andenæs er en av professorene som tidligere har krevd at 2014-utredningen måtte offentliggjøres. Han mener det er svært problematisk at offentligheten har blitt nektet innsyn.

– Man har ikke snudd hver stein, slik regjeringen lovet i 2019. Man har sittet på steinene slik at ingen skal kunne kikke innunder dem. Nå må alt frem, og vi må få se hele denne rapporten, sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo.

VG har tidligere skrevet om hvordan Nav trappet opp jakten på trygdesvindel i 2012, og doblet antall anmeldelser mot personer som mottok trygd i utlandet. Men det var fra 2014 at det virkelig skjøt fart, etter at regjeringen fastslo i Sundvolden-plattformen i 2013 at de skulle stanse trygdeeksporten.

Andenæs skrev forrige uke en kronikk i VG om at det ikke har vært noen blindsone i trygdeskandalen. Nå mener han utdragene VG har omtalt fra den hemmeligholdte rapporten bekrefter dette.

– Det bekrefter at embetsverket har oppfattet at det har vært et politisk ønske om å stoppe trygdeeksporten. Og så har fagjuristene bidratt med å finne veier rundt reglene, som i ettertid har vist seg å ikke holde, sier Andenæs.

Han sier det tvert imot har vært høy bevissthet rundt spørsmålene som førte til trygdeskandalen.

– Hvis man ville begrense trygdeeksport – er det egentlig problematisk at man prøver å utnytte det handlingsrommet man har?

– Det er problematisk når et større antall mennesker må sone fengselsdommer på et rettslig grunnlag som ikke holder.

Han viser til at utredningen trekker frem flere muligheter for å innskrenke retten til å motta trygdeytelser i utlandet.

Samtidig vurderer den «prosessrisiko» – det vil si hvor stor sannsynlighet det er for å vinne frem hvis forslag skulle bli prøvd rettslig, for eksempel i EFTA-domstolen.

«Flere av de spørsmål som arbeidsgruppen vurderer har ikke fått sin klare løsning i rettspraksis», står det blant annet.

– Når staten bestemmer hvordan den skal behandle noen av de mest utsatte og sårbare i det norske samfunnet, skal det ikke skje på grunnlag av at man kanskje har mulighet for å vinne frem i en rettssak, sier Andenæs.

– Så man har prøvd å finne smutthull, og samtidig latt være å sjekke om de er gyldige?

– Nettopp, sier Andenæs.

– Jeg er bekymret for den medvirkningen fagjurister har gitt for å finne bekvemme svar på juridiske spørsmål. Her er det slik at rettsreglene skulle beskytte rettigheter som privatpersoner har. I stedet har folk endt opp i fengsel med betydelige straffedommer, og de har fått tilbakebetalingskrav og stans i ytelsene på en måte som i seg selv er uforholdsmessig.

VG har også tidligere omtalt ni varsler fra 2013 og utover som dreier seg om de samme problemstillingene.

Finn Arnesen ledet granskingsutvalget som leverte rapporten «Blindsonen» om trygdeskandalen i 2020. Rapporten siterte fra den hemmeligholdte utredningen fra 2014, men Arnesen har selv tidligere sagt at utredningen ikke går inn i de problemstillingene Nav-saken gjelder.

Det står han ved i dag:

– Utredningen handler om situasjonen der trygdemottagere er bosatt i utlandet. Denne rapporten gir ikke grunnlag for å si at regjeringen kjente til praksis og bevisst utfordret regelverket, sier han til VG.

– Men viser den ikke at det har vært en høy bevissthet rundt disse problemstillingene, og at man har utfordret handlingsrommet?

– Det utredningen viser er at regjeringen, og i og for seg Stortinget, har vært opptatt av å utforme norske trygderegler slik at de er så hensiktsmessige som mulig, innenfor rammene av hva EØS-retten tillot. Så har de bommet på det siste, sier han.

Samtidig sier han at det er rart at medlemmene i utvalget fra de berørte departementene, ikke tok med seg det som ble diskutert og sjekket hvordan reglene ble praktisert.

– Det går ikke på utredningen i seg selv, men på hvordan den ble fulgt opp i praksis etterpå. Det er nettopp det utvalget peker på i «Blindsonen»: Fraværet av oppmerksomhet rundt dette innad i forvaltningen, sier han.

Han sier han mener rapporten ikke er den rykende pistolen i saken.

– Det jeg har svart på, er spørsmålet om det i denne rapporten kan ligge en forklaring på hvordan Nav-skandalen skjedde. Det mener jeg det ikke gjør. Kanskje det kan ligge svar i oppfølgingen av det.

Arnesen sier at det er regjeringen som har vurdert hvorvidt rapporten bør være hemmelig eller ikke, og at han regner med at det hovedsakelig har vært prinsipielle grunner at de ikke har offentliggjort den.

LES MER: