Ny topp for Oljefondet målt i kroner: Verdt over 12.600 milliarder

1. Ny topp for Oljefondet målt i kroner: Verdt over 12.600 milliarder

Verdien av Oljefondet målt i kroner dabbet av tidligere i år, men har tatt seg opp igjen etter ny oppgang på børsene, endringer i kronekursen og ny tilførsel av oljepenger. Fredag nådde verdien over 12.600 milliarder kroner.

Oljefondet bekrefter overfor E24 at verdien nådde av fondet nådde ny rekord torsdag kveld, på noe over 12.500 milliarder kroner.

Fredag stiger verdien videre til 12.617 milliarder kroner, ifølge det uoffisielle telleverket på fondets nettsider.

Ved nyttår var fondet verdt 12.340 milliarder kroner.

Forrige gang fondet var oppe i rekordnivå var i desember i fjor, opplyser Oljefondet til E24.

Sentrale aksjemarkeder som USA falt mye i første halvår. Det skjedde blant annet etter at prisveksten globalt har skutt i været, noe som har tvunget mange sentralbanker til å sette opp rentene.

I det siste har markedene tatt seg noe opp igjen fra bunnivåene. Den brede USA-indeksen S&P 500 var på det meste ned rundt 25 prosent tidligere i høst, men er nå ned rundt 17 prosent for året.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management forklarer oppgangen i fondet med olje- og gassinntekter og svekket krone.

– Fondet er hjulpet av at det kommer høye olje og gassinntekter inn, og av at det er notert i norske kroner. Utenlandske verdipapirer blir mer verdt i kroner når utenlandske valutaer er sterke. Og så har også markedene snudd litt oppover den siste tiden, sier Bruce til E24.

– Ser du på verdensindeksen, som kanskje er mest relevant for Oljefondet, så var den ned 25 prosent på det meste. Nå er den ned 17 prosent. Så den har kommet mye tilbake. Og i norske kroner er jo verdensindeksen bare ned fire prosent for året, på grunn av kroneeffekten, legger han til.

Fondet har økt i verdi tross hatt betydelig negativ avkastning i alle årets tre kvartaler:

Når fondet stiger i verdi tross negativ avkastning, så er det særlig knyttet til bevegelsene i kronekursen og det at regjeringen kan sette til side store olje- og gassinntekter på grunn av høye olje- og gasspriser.

I år gjør høye priser at regjeringen får inn mye mer oljepenger enn det den skal dekke av utgifter. Dermed er det penger til overs som kan spares i fondet. Staten venter å dra inn nær 1.200 milliarder i år fra egen olje- og gassproduksjon, petroleumsskatter og Equinor-utbytte.

Slik har kronekursen og tilførselen påvirket fondet i år:

Når man legger til alle disse faktorene, så har fondets verdi utviklet seg slik i år:

De siste årene har kronen vært uvanlig svak. Både dollar og euro har den siste tiden hatt en verdi på over 10 kroner. Kronekursen har bidratt til å løfte kroneverdien av fondet med 2.768 milliarder kroner, sa Oljefondet ved utgangen av tredje kvartal.

– «Lyver» kroneverdien av fondet dermed litt?

– Om det er fornuftig å regne på den måten, det kan man spørre seg om. Men dette vil jo svinge. Hvis markedene stiger og det blir mer positivt sentiment neste år, vil etter alt å dømme oppgangen i fondet bli mindre i kroner enn i internasjonal valuta, fordi kronen trolig vil styrkes i en slik situasjon, sier Bruce.

– Regjeringen har tilført 662 milliarder i år, det bidrar også. Det ligger an til stor tilførsel også neste år?

– Det kommer til å komme mye penger inn på fondet neste år. Mange har tro på at spesielt gassprisene holder seg på et høyt nivå. Med høy oljepris blir det bra tilsig også fra olje, sier Nordea-sjefstrategen.

De enorme summene i Oljefondet gjør Norge godt rustet til å håndtere kriser. De siste årene har regjeringen hatt mulighet til å øke oljepengebruken mye, til en topp på 363 milliarder kroner kroner i 2020.

Men akkurat nå gjør stigende renter at man må holde igjen på pengebruken, påpeker Bruce.

– Hvis vi tenker på kort sikt er regjeringens hovedproblem å ikke pøse for mye penger inn i økonomien, sier han.

– Det er utviklingen i fondet på sikt som teller. Jeg tror ikke at regjeringen slavisk vil følge handlingsregelen fremover, jeg tror fokuset nå vil være på å holde igjen på grunn av høy inflasjon og stigende renter, legger han til.

LES MER: