Lill (28) vant mot Nav: Flere tusen uføretrygdede har fått for lite

1. Lill (28) vant mot Nav: Flere tusen uføretrygdede har fått for lite

Flere tusen mennesker som har fått innvilget uføretrygd av Nav, har fått mindre penger enn de skulle fått i første utbetaling. Nå har Trygderetten slått fast at det var ulovlig.

– Det tar mye tid og mye energi. Man må ha overskudd for å stå imot Nav, og man må være klar over hva man faktisk har krav på. Det sikkert mange som hverken har energi eller råd til det, sier Lill til VG.

28-åringen fra Nord-Norge, som ikke ønsker etternavnet på trykk, ble ufør i 2020 etter å ha gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) i syv år på grunn av en bindevevssykdom. Først ville ikke Nav gi henne tillegget «ung ufør», som skal gi en ekstra inntekt og beskyttelse til de som har blitt arbeidsuføre i ung alder.

Det var da hun tok denne saken videre, og vant frem, at advokaten hennes gjorde henne oppmerksom på en annen feil Nav kunne ha gjort:

Den 31. oktober slo Trygderetten fast at Nav har tolket reglene feil: Hun har krav på å få tilbakebetalt mellomlegget.

Det er en avgjørelse som kan få konsekvenser for mange tusen uføretrygdede i Norge.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse man går på midlertidig mens Nav vurderer om man har rett på uføretrygd eller skal tilbake i arbeid.

For mange er det ikke stor forskjell på hvor mye man får utbetalt når man går fra AAP til uføretrygd, men de fleste får mer penger med uføretrygd.

Derfor kan mange tape penger på at Nav lar arbeidsavklaringspengene løpe litt lenger, når det allerede har blitt klart at man har rett på uføretrygd. Men de store utslagene gjelder særlig de med de laveste ytelsene, unge uføre og de med små barn.

Her er hovedforskjellene:

Enkelte kan også ha fått mer i AAP enn i uføretrygd, og dermed tjent på Navs feilpraksis. Advokat Haavard Homestad, som har representert Lill i saken, sier dette særlig vil være personer som har kort botid i Norge, og dermed får kutt i uføretrygden.

– Men for de fleste vil uføretrygd utgjøre en noe høyre utbetaling enn AAP gjør. For enkelte kan det være relativt betydelige beløp, i alle fall i forhold til den økonomien disse personene sitter med. Det er jo ikke mye de har å leve for, sier Homestad.

– Kan det være tilfeller der noen har barnetillegg og ville fått mer med AAP?

– Det tror jeg nesten må være umulig, men det finnes sikkert noen tilfeller hvor det kan være motsatt. Særlig for de som får barnetillegg utgjør uføretrygd en høyere utbetaling enn AAP, sier han.

VG skrev sommeren 2021 om hvordan denne praksisen gjorde at en rekke personer fikk for lite penger i sin første uføretrygd-utbetaling fra Nav.

Da mente Nav og departementet at de egentlig ikke hadde gjort noe feil. Regjeringen fikk likevel vedtatt en lovendring som skulle sikre at praksisen og loven stemte overens.

Men den gamle loven gjelder fortsatt for de som har gått over fra AAP til uføretrygd før den nye loven kom på plass. Og den gir ikke hjemmel for en slik praksis, slår Trygderetten fast i Lills sak.

– For min del kan jeg ikke forstå Trygderetten på noen annen måte enn at alle som har fått et vedtak om uføretrygd før lovendringen i juni 2021 vil kunne ha krav på en etterbetaling av differansen mellom det de skulle fått hvis virkningstidspunktet ble fastsatt korrekt, sier Hoemstad.

Nav har ikke tall på hvor mange som har tapt eller vunnet på å gå over til uføretrygd, eller hvilke beløp det er snakk om.

Men det kan potensielt være mange: Fra 2011 til sommeren 2021 fikk 325.481 nye personer uføretrygd. Hele 252.602 av disse – 78 prosent – kom fra AAP.

Lill sier Trygderetten nå har slått fast at hun har krav på ca. 3000 kroner i etterbetaling. Selv om det ikke er et stort beløp, sier hun det fortsatt kan bety mye for mennesker som ikke har så mye fra før.

– Dette hadde ikke blitt gjort noe med om ikke advokaten min hadde gjort meg oppmerksom på at jeg hadde krav på det. Har man AAP eller uføretrygd har man stort sett ikke energi til å sette seg inn i regelverk eller kjempe mot Nav, for det er veldig ofte at man møter motstand.

Hun sier hun er glad at hun har hatt en flink advokat som har hjulpet henne, men påpeker at det ikke er alle som har den muligheten.

– Om jeg ikke hadde fått advokat hadde dette stoppet opp for lenge siden, og jeg hadde ikke fått det jeg har krav på. Det er veldig synd at det skal være så vanskelig for mennesker som allerede sliter og har lite. Slik som prisene har økt nå er det mange som har dårlig råd, det er tungt og sliter veldig på psykisk i tillegg.

De som har tapt på Navs praksis, kan ha tapt alt fra noen hundrelapper til flere tusen – avhengig av hvor langt det såkalte «virkningstidspunktet» for uføretrygd har blitt skjøvet frem, og hvilke typer stønader de har.

VG har tidligere omtalt en person som fikk uføretrygd med barnetillegg. For denne personen utgjorde differansen hele 7404 kroner.

Ytelsesdirektør i Nav, Eve Vangsnes Bergli, skriver i en e-post til VG at de har mottatt kjennelsen fra Trygderetten og nå vurderer hvilke konsekvenser det eventuelt vil få for Navs praksis.

– Vi har ikke tatt endelig stilling til dette, skriver hun.

– Erkjenner dere nå at praksis, frem til loven var endret, ikke hadde hjemmel i loven?

– Vi anser fortsatt at vår praksis også forut for lovendringen var lovlig, og at lovendringen kun medførte en presisering.

Hun viser til at arbeidsdepartementet også mente dette før loven ble endret.

– Etter at Trygderetten nå har avklart denne saken: Vil dere betale tilbake mellomlegget til andre som tar kontakt fordi de har tapt på at virkningstidspunktet blir skjøvet frem i tid?

– Det kan vi ikke ta stilling til før vi har fått vurdert kjennelsen.

VG har spurt arbeidsdepartementet hvordan de vil følge opp saken. De svarer i en e-post at de er kjent med at Nav har mottatt kjennelsen, og at de ikke mener det er naturlig for dem å kommentere saken nærmere mens Nav vurderer den.

LES MER: