Kommentar: Nødhjelp i eget land

1. Kommentar: Nødhjelp i eget land

Nå ringer det i alle alarmklokker. Den økonomiske nøden øker. Det vises både i statistikken og i matkøene. Er regjeringens sosialpakke nok?

Tirsdag ble det endelig enighet om statsbudsjettet for 2023.

Her ligger det blant annet mer penger til aleneforsørgere (417 kroner mer i måneden). I tillegg er det mer til studenter, minstepensjonister (333 kroner mer i måneden) og Matsentralen, som får 7 millioner kroner.

Dette er viktig penger. For Norge er i en fattigdomskrise.

Men det er langt fra nok – sett opp mot den enorme prisveksten.

I Oktober steg matvareprisene med svimlende 13,1 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. I tillegg kommer økte strømkostnader, økt husleie, økte renter og økte drivstoffkostnader.

Den økonomiske nøden har festet sine klør i landets mest sårbare grupper.

Regjeringens satsing utgjør noen få hundrelapper mer i måneden for ovennevnte grupper. Dette er viktige hundrelapper.

Men det er også mennesker uten barn som er i dyp økonomisk nød. I fjor fikk 120.000 nordmenn økonomisk sosialhjelp fra NAV.

Denne gruppen får ingenting ekstra.

Nordmenn flest derimot klarer både prisveksten og renteøkningene.

Men stadig flere sliter. Også de som er i arbeid.

Det ble bekreftet mandag denne uken, da Frelsesarmeen la frem resultatene fra en undersøkelse utført av Ipsos.

1 av 4 nordmenn har vært nødt til å be familie og venner om penger for å klare seg det siste året. Det er mer enn dobbelt så mange sammenlignet med 2020, altså under coronapandemien.

Dette skjer på tross av at vi nå har rekordlav arbeidsledighet. I motsetning til under pandemien, da hver syvende arbeidstager var permittert på et eller annet tidspunkt.

Problemet jevnt over er altså ikke at folk ikke har inntekt, men at inntekten for mange ikke strekker til. Det være seg lavtlønte eller mottagere av trygdeytelser.

Det har rett og slett blitt så dyrt å leve helt normale liv i Norge, at flere og flere må velge mellom å betale regninger eller å kjøpe mat.

Den økende akutte nøden merkes fra topp til bunn i kjeden av frivillig virksomhet.

Matsentralen Matsentralen Matsentralen er organisasjonen som samler inn og omfordeler overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som deler det ut til de fattigste. kom mandag med en julebønn: «Bidra med tid og penger for å hjelpe dem som trenger det.»

De får nå ekstra midler over statsbudsjettet.

Når desember er omme har de delt ut svimlende 11 millioner måltider. De kunne delt ut 15 til 20 millioner måltider om de hadde fått inn nok av riktig type mat. Snarere enn maten butikkene ikke får solgt så mye av, slik som blåmuggost og gelé med pasjonsfruktsmak.

Det sier noe om omfanget av den krisen Norge står i.

Slumstasjonen i Oslo har for eksempel aldri før sett så lange køer av mennesker som for første gang er blitt nødt til å hente mat hos dem.

Alle rigger nå opp til den forestående julen. På Slumstasjonen har de allerede i november flere påmeldte til julehjelp, enn de hadde nær julaften i fjor.

Likevel, den dagen da både Matsentralen og Frelsesarmeen slo alarm, gikk Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) ut og sa at det ikke er aktuelt å øke trygden.

Heller ikke i statsbudsjettet ligger det økninger i satsene på ytelser som økonomisk sosialhjelp, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Persen viser mandag til at de ulike statlige ytelsene justeres hvert år i takt med lønns- og prisvekst (4,77 prosent i år).

Ikke bare det, i år har regjeringen valgt å foreta en ekstraordinær økning i satsene for økonomisk sosialhjelp. Det skulle være en økning på 1,3 prosent, dette ble justert opp til en økning på 3,4 prosent.

I tillegg kom ytterligere en presisering i september: det skal ikke tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk sosialhjelp til barnefamilier.

Også bostøtten har blitt mer raus. Flere har fått bostøtte i 2022, og den midlertidige utvidelsen videreføres over nyåret.

Alle disse tiltakene er kjærkomne, men de holder ikke.

For en enslig utgjør økningen i økonomisk sosialhjelp 100 kroner i måneden sammenlignet med januar i år. For et ektepar 200 kroner mer i måneden.

Det demmer ikke opp for den voldsomme prisveksten.

Arbeidsministeren lener seg på de frivillige. Regjeringens julegave til de ideelle organisasjoner er 20 millioner ekstra.

Også dette er kjærkomment. Men heller ikke dette er nok.

Det er statens, og ikke frivillighetens oppgave å dekke alle nordmenns grunnleggende behov for mat og tak over hodet.

Satsene på offentlig ytelser som økonomisk sosialhjelp må derfor økes, i alle fall midlertidig. Økningen må tilsvare den generelle prisstigningen, som per oktober er på 7,5 prosent.

Men regjeringen vil altså ikke øke satsene på de offentlige ytelsene.

«Vi kan ikke løse dette bare ved å bruke mer penger. Det vil være negativt for folks økonomi, fordi renten vil øke mer enn nødvendig», sier Mjøs Persen til NTB.

Det er generelt sett en fornuftig tankegang. Jo mer penger regjeringen spytter inn i norsk økonomi, jo lenger varer den økonomiske krisen. For det som driver prisveksten og dermed renten er at nordmenn bruker mye penger på forbruk.

Men, å gi mer i økonomisk sosialhjelp til de aller fattigste – er neppe det som velter den norske økonomien.

Regjeringen har gjort noe, men de har ikke gjort nok overfor de som trenger det mest.

LES MER: