Den vanskeligste saken hittil: – Redd oss Tore, du er vårt siste håp

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

­Jan-Egil Granfoss mener han meldte flytting ved en feil. I elleve år har han forsøkt å komme seg hjem fra Filippinene. HÅPER PÅ EN LØSNING: Tore Strømøy reiste til Filippinene for å se om han kunne hjelpe den norske familien.

1. Den vanskeligste saken hittil: – Redd oss Tore, du er vårt siste håp

Jan-Egil Granfoss mener han meldte flytting ved en feil. I elleve år har han forsøkt å komme seg hjem fra Filippinene.

HÅPER PÅ EN LØSNING: Tore Strømøy reiste til Filippinene for å se om han kunne hjelpe den norske familien.

Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Publisert 15.11.2023, kl. 16.32

Oppdatert 15.11.2023, kl. 16.51

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Turen, som i utgangspunktet skulle vare i noen måneder, har blitt til elleve lange år.

Sammen med sønnen Jan-Sverre og kona Sansi bor Jan-Egil Granfoss nå under kummerlige forhold i utkanten av byen Cebu City på Filippinene. Familien har så vidt penger til mat, og i alle fall ikke nok til å reise hjem.

Etter å ha sendt over 9000 e-poster til norske myndigheter, har Granfoss nærmest gitt opp. Nå mener han Tore Strømøy er familiens aller siste håp.

– Det startet med at Jan-Egil begynte å skrive til meg. Han hadde sett alle episodene av «Tore på Sporet» og syntes det var så fint å se at noen hjalp andre. Vi kom i snakk og etter hvert ble det klart at han og familien var på Filippinene mot sin vilje, og at de ville hjem.

Den rutinerte NRK-programlederen bestemmer seg for å prøve og hjelpe.

Det var i 2012 at den norske familien reiste østover i verden. Men etter få måneder startet de økonomiske problemene. Jan-Egil Granfoss har vært uføretrygdet siden han var 20 år, og trygda ble kraftig redusert fordi Nav raskt registrerte han som utflytter.

Og med god grunn. For nordmannen signerte en flyttemelding.

– Vi måtte forlenge reisen vår med to måneder for å vente på at kona skulle få nytt visum. Og da ba Nav meg om å fylle ut dette skjemaet, sier Granfoss.

Under spørsmål om reisens varighet, har han skrevet følgende: Livet ut.

Men selv sier Granfoss nå at han ikke forstod hva han skrev under på, heller ikke dokumentets betydning.

Her er et utdrag av flyttemeldingen som Granfoss har signert.

Etter dette fjerner Nav flere goder, blant annet barnetillegg, ungtillegg og konetillegg. Store deler av trygda er dermed borte.

Nå lever de tre i fattigdom og sønnen Jan-Sverre er tatt ut av skolen.

– Det er jo spesielt å se at når en trygdet mann gjør en feil og prøver å forklare og rette opp, så er det ingen nåde fra den norske staten. Men når en toppolitiker gjør feil, er det nok å si at man ikke visste eller forstod, sier Strømøy.

Han trodde det skulle bli en enkel sak å få hjulpet familien hjem til Norge. Der tok han feil, noe en helt ny TV-serie viser til gagns.

Se hele serien her: «Ingen elsker Bamsegutt»

– Det store spørsmålet i denne saken er hvor feilen ligger. Er det hans eller vår feil? Kan man skylde på en mann som ikke forstår systemet, når han leser og skriver såpass dårlig?

For Jan-Egil Granfoss' historie er kompleks.

Som 3-åring ble gutten overlevert til barnevernet. Han ble utsatt for både mobbing, overgrep og mishandling i oppveksten. Skolen brydde han seg lite om, og skolen brydde seg lite om han.

I 20-årsgave fikk Granfoss en moped av sin mor og stefar, men idet voksenlivet skulle starte for fullt, krasjet han med en bil.

Granfoss fikk store skader og endte opp som uføretrygdet i ung alder.

Jan-Egil Granfoss og kona Sansi. Håpet er at de snart kan flytte hjem til Norge.

Les også Leita etter faren, blei funnen av broren

Tore Strømøy tror ikke historien til nordmannen på Filippinene er unik. Han tror derimot mange møter lignende problematikk i det offentlige.

– Om du er ressurssvak, sliter du. Det er mange regler. Og ja, man kan si at slik er reglene, men betyr det at det er riktig?

Men hva sier Nav?

Bjørn Lien er direktør i Nav Innlandet. Han sier de gjentatte ganger har forklart Granfoss hva som har skjedd, og hvorfor tilleggene er fjernet.

Les også Agnes Waade ble norgeskjent for å rømme til skogs – få skjønte at det var et stille rop om hjelp

– Nav har ikke mye kontakt med folk som er uføretrygdet, men når det skjer endringer, som for eksempel en flytting, er vi inne og regulerer ytelsen den enkelte har.

– Tror du budskapet fra Nav har vært godt nok?

–Jeg tror ikke jeg skal begi meg ut på hva Granfoss har forstått og ikke. Vi forstår, og vi ser veldig tydelig at Granfoss sliter. Det forteller mailene oss. Det gjør noe med oss i Nav. Vi svarer så godt vi kan.

De har også sendt gjentatte bekymringsmeldinger til den norske ambassaden på Filippinene, forteller Lien.

Senest i 2022 fikk Granfoss dette svaret fra den norske ambassaden i Manila:

«Ambassaden har ingen anledning til å betale flybilletter for norske borgere som oppholder seg i utlandet»

De skriver at de bistår norske borgere innenfor de regler som er fastsatt etter norsk lov.

Bjørn Lien er direktør i Nav Innlandet.

I 2021 var det 373.669 personar som fekk uføretrygd her i landet: 14% fleire enn i 2015. Av desse var drygt 61.000 delvis uføre, medan om lag 312.000 fekk 100 prosent uføretrygd.

Uføretrygda skal kompensere for tapt inntekt ved varig arbeidsuførheit.

Uføretrygd er 66 prosent av snittet for inntekta dei 3 beste av siste 5 år før du blei sjuk. Berre inntekt opp til 6 gonger folketrygdas grunnbeløp (G) (668.862 kroner i 2023) tel med. Det gir maksimalt 441.448 kroner i uføretrygd ved 100 prosent uføregrad.

Nav set óg ei inntektsgrense for alle med uføretrygd. Dersom en ufør får auka løn og tener meir enn inntektsgrensa og fribeløpet på 0,4 G, blir uføretrygda redusert uavhengig av om den auka inntekta skuldast auka løn i same stilling eller fleire timars arbeid for same løn.

Dersom ein ufør tener meir enn 80 prosent av inntekta hen hadde før hen vart ufør, skal hen ikkje ha uføretrygd det året, sjølv om den uføre beheld uføregraden sin.

Gjennomsnittleg uføretrygd var i 2015 på 296.500 kroner før skatt. I 2019 hadde uføretrygda auka til 299.500, men i 2022 gjekk den ned til 298.500 per person.

Delvis uføre kan også ha delvis inntekt ved sidan av uføretrygda. I 2019 hadde uføre ei samla inntekt etter skatt på 285.200 kroner, ifølgje SSB.

Kjelder:
Statistisk sentralbyrå, tabell 11856 og artikkel om uføre (2021)
Forslag til statsbudsjett for 2022
Regjeringas forslag til endringar i folketrygdloven 2021–2022
Nav

Én av grunnene til at denne saken har vært såpass vanskelig for den rutinerte programlederen, handler om mangel på tilgang og hjelp.

– Jeg har jo levd som Tore på Sporet i 25 år, og har opplevd at folk vil snakke med meg. At dører åpner seg. Nå har jeg opplevd det motsatte, og dører som smeller i trynet på meg når jeg forklarer hvem jeg jobber for.

– Det har vært interessant å oppleve, sier Strømøy.

Tore Strømøy på Filippinene i forbindelse med opptak av serien «Ingen elsker Bamsegutt.»

LES MER:

Comments

https://lykkelandet.com/public/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations