Forsvaret innrømmer varslingssvikt

Forsvaret innrømmer varslingssvikt

I en statusrapport vedgår forsvarssjefen at varslerne ikke har blitt ivaretatt godt nok. Nå vil han granske hele varslingssystemet.

SKADET OMDØMME: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har uttalt at forsvarets omdømme åpenbart er skadet av varslingssakene.

Publisert 23.06.2022, kl. 13.32
Oppdatert 23.06.2022, kl. 14.38

NRK har de siste ukene skrevet om en rekke varslingssaker i Forsvaret. Håndteringen av varslene har fått skarp kritikk. Kritikken går på varsler om ikke tas på alvor og som ikke får konsekvenser.

Nå innrømmer Forsvaret feil i sine egne varslingsrutiner.

Det kom frem i en statusrapport som forsvarssjef Eirik Kristoffersen overleverte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i dag.

Her vedgår forsvarssjefen, Eirik Kristoffersen, at det i en del saker har fått for lite konsekvens når det har blitt konstatert kritikkverdige forhold.

– Vi har forbedringspotensiale. Vi ønsker å jobbe videre med dette, og derfor har vi nå bedt om en ekstern evaluering om hvordan vi vil håndtere varsling i Forsvaret, sier forsvarssjef general Eirik Kristoffersen til NRK etter at han overleverte rapporten til forsvarsministeren.

Han legger også til at Forsvaret må følge opp og sikre at varslingssaker mot ansatte er lik, uavhengig av rang.

I tillegg vedgår forsvarssjefen at varslere har fått for dårlig oppfølging og informasjon underveis i prosessen. Folk har ikke fått vite hvor saken står og hvilke tiltak som settes inn på grunn av for strenge interne personvernregler.

– Det jeg er mest lei meg for er overfor de varslerene som ikke føler at de har fått god nok informasjon, og at saken deres har tatt for lang tid. Det gjelder veldig modige kvinner som har stått frem i media og som mange måter har levd i et slags vakum. Her har Forsvaret vært for dårlige på å informere underveis, sier Kristoffersen i intervju med NRK.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mottok rapporten i dag.

I lys av rutinesviktene vil forsvarssjefen bestille en ekstern evaluering av hele varslingssystemet i Forsvaret. Evalueringen skal gjøres med støtte fra blant annet den kjente granskeren Jan Fougner.

Det er også iverksatt en rekke tiltak for å bedre varslingsrutinene i påvente av evalueringen.

– Det er en klok beslutning som vil kunne gi Forsvaret et bedre kunnskapsgrunnlag for å iverksette ytterligere tiltak. Det skal være trygt å varsle om uønskede hendelser, og det skal ikke være tvil om at varslene blir fulgt opp. Forsvarssjefen har tatt denne saken på det største alvor og viser stor vilje til å gjennomføre nødvendige undersøkelser og endringer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram i ei pressemelding etter at rapporten ble overlevert.

Flere av sakene som har kommet opp i mediene har vist at det ikke har fått konsekvenser for forsvarsansatte som har vært involvert i kritikkverdige forhold.

I dagens rapport fra forsvarssjefen kommer det frem at det har vært uklarheter knyttet til om Forsvaret som arbeidsgiver kan reagere.

Spesielt trekkes det fram at ledere har vegret seg for å vurdere oppsigelse om en ansatt beholder sikkerhetsklareringen. Dette viser seg å være feil, ifølge statusrapporten. Det samme gjelder når en ansatt har blitt dømt i sivil straffesak.

– Vi ser at konsekvensene blir utredet ulikt fra sted til sted i Forsvaret. Og at Forsvaret ikke bruker hele spekteret av muligheter vi har. Hvis en sak har blitt politianmeldt har det ikke alltid blitt fulgt opp i arbeidsgiversporet med for eksempel avskjedigelse, forklarer forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.

Etter NRKs tidligere avsløringer, varslet forsvarssjef Eirik Kristoffersen at de skulle gå gjennom alle varslersaker på nytt.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sa til Stortinget at han så alvorlig på det som kom fram. Statsråden bestemte at Forsvaret ved forsvarssjef Kristoffersen måtte gi regjeringen en rapport om situasjonen og hvordan de vil håndtere saken før sommeren.

Slik var mandatet fra forsvarsministerens oppdrag til forsvarssjefen om gjennomgang av varslingssakene og personalsakene i Forsvaret:

«Statsråden har bedt forsvarssjefen om å komme tilbake før sommeren med en rapport om hvordan sakene følges opp.

Forsvarssjefen bes gi en samlet vurdering av situasjonen mht varslingssaker aktualisert av media, herunder en gjennomgang av hvordan varslingsinstituttet er organisert og varslingsbehandlingen er praktisert, hvordan ferdigstilte saker følges opp av linjen (ledelse og HR), samt hvordan Forsvaret som arbeidsgiver ivaretar berørte parter underveis og etter en varslingssak (arbeidsgivers omsorgsplikt). Dette gjelder også for saker som involverer militære embetspersoner.

Forsvarssjefen bes rapportere om etablert praksis, hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som planlegges gjennomført på kort, mellomlang og lengre sikt.»

Rapporten som nå er levert fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen har gjennomgått åpne og lukkede saker fra alle Forsvarets avdelinger to år tilbake i tid, og varsler mot flaggoffiserer tilbake til 2018.

Gjennomgangen av varsler mot flaggoffiserer viste at én sak ikke var håndtert godt nok og Forsvaret vurderer rettslige skritt mot personen som nå har sluttet i Forsvaret.

De øvrige sakene fant man ikke kritikkverdige forhold i.

Gjennomgangen av øvrige saker fant dette om konsekvenser i 2021:

NRK har tidligere skrevet om Kristine Solhaug. Etter at hennes nærmeste leder hadde kjørt utfor veien i fylla, prøvde han å få henne til å lyge til politiet. Solhaug varslet Forsvaret om saken. Da saken ble behandlet i bataljonen der hun jobbet, ble den omtalt å være av «privatrettslig karakter» og «hvor arbeidsgiver ikke er part i saken, men blir berørt».

Kristine Solhaug varslet om press fra hennes nærmeste leder.

Lederen som presset Solhaug ble dømt for fyllekjøring.

Forsvaret lot mannen jobbe videre som major i en betydningsfull stilling på Bardufoss.

Les også: Varsleren, offiseren og presset om å lyve

NRK fått tilgang på innholdet i over 70 varsler mot offiserer i Forsvaret fra de to siste årene. Blant dem er det kommet inn varsler rettet mot 17 personer som er flaggoffiserer – altså toppledere i Forsvaret.

Her er flere temaer som tas opp i varsler NRK har sett innholdet i:

Fagforeninger mener at varsler mot toppledere ikke nødvendigvis alltid blir håndtert godt nok. Det har Jens Jahren, som er leder for Befalets Fellesorganisasjon (BFO), tidligere uttalt til NRK.

Leder i BFO, Jens Jahren, sier at økningen i varsler de siste årene i Forsvaret er en stor utfordring.

– Vi ser er at konsekvensene kommer veldig raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men vi ser at det ikke er mange konsekvenser når det varsles mot noen på høyere nivå.

Vet du om andre forhold i Forsvaret NRK burde titte på? Eller vet du mer om denne saken? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

NRKs journalister har tidligere laget flere saker om forhold i Forsvaret – blant annet om varsling, om oversersjanten som ble forsøkt presset til å lyve for politiet og helikopterskvadronsjefen som ble forsøkt presset ut av jobben sin.

Vi er alltid interesserte i ny informasjon som gjør at vi kan sette søkelys på forsvarssektoren. Så bare ta kontakt med oss.

LES MER: