Økokrim: Norske brukere kan ha mistet store summer i hackingangrep

Økokrim: Norske brukere kan ha mistet store summer i hackingangrep

Økokrim bistår FBI i etterforskningen av kryptotyveri for i overkant av 5 milliarder kroner. Om lag 750 norske spillere kan ha blitt rammet av nordkoreanske hackere.

HACKET: FBI mener det er nordkoreanske aktører bak hackingangrepet mot nettverket til spillet Axie Infinity, der flere norske brukere har kontoer.

Publisert 10.05.2022, kl. 12.29
Oppdatert 10.05.2022, kl. 14.19

I mars ble kjent at Ronin-nettverket hadde blitt utsatt for et storstilt krypto-tyveri.

Det var særlig spillere av det populære spillet Axie Infinity som ble rammet. Spillet, som benytter Ronin-nettverket, er et såkalt «play-to-earn»-spill, der spillerne kan tjene kryptovaluta gjennom spilling.

Totalt skal ondsinnede hackere ha kommet unna med verdier for over 5 milliarder kroner i kryptovaluta.

På en pressekonferanse opplyser Økokrim at de nå bistår FBI i etterforskningen. Økokrim-sjef Pål K. Løneseth sier at om lag 750 norske kunder hadde kontoer i spillet da angrepet skjedde.

Det er uklart hvor store verdier disse disponerte, men det kan være snakk om rundt 50 millioner kroner.

– Anslaget er i størrelsesorden cirka 40 til 50 millioner, men vi vet ikke sikkert. Det er en av tingene vi prøver å få klarhet i, sier Lønseth på pressekonferansen.

En mann spiller Axie Infinity hjemme i Marikina, utenfor hovedstaden Manila på Filippinene, i desember i fjor. Spillet gir mulighet til å tjene kryptovaluta, og fikk mange brukere under pandemien.

Økokrim sendte i går ut en innkalling til pressen, og varslet at de ville gå bredt ut for å informere om en pågående etterforskning.

På dagens pressekonferanse var også spesialetterforsker Ola Vassli, en av Økokrims fremste eksperter på kryptovaluta, i tillegg til førstestatsadvokat Marianne Bender.

Bender sier det ikke finnes oversikt over hvilke eller hvor mange brukere som er rammet. Økokrim ønsker derfor å komme i kontakt med nordmenn som hadde kontoer i Axie Infinity da hacking-angrepet fant sted.

Sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth.

– Så vidt vi vet er det ingen norske som har kommet til oss og anmeldt dette. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, sier Lønseth.

En kjent problemstilling knyttet til kryptovaluta er et personer som disponerer store summer ikke nødvendigvis har meldt inn dette til norske skattemyndigheter. På spørsmål om fornærmede som melder seg risikerer en «tilleggsskatt», sier Lønseth at man ikke vil ha fokus på dette i etterforskningen.

Samtidig legger han til at Økokrim ikke kan gi et «amnesti for ting man kan ha gjort av skattemessige disposisjoner».

24. mars avfyrte Nord-Korea et en rakett, som de hevdet å være av den nye typen Hwasong-17. Amerikansk og sørkoreansk etterretning mener imidlertid det var en eldre rakett-type som ble avfyrt.

I april meldte FBI at det var hackere fra de nordkoreanske gruppene Lazarus og APT38 som sto bak tyveriet.

Lønseth sier det ikke er noen indikasjoner på at det er norske gjerningspersoner bak angrepet, men bekrefter at det trolig er snakk om nordkoreanske grupper. Økokrim mener det foreløpig er for tidlig å si sikkert hva kryptoverdiene skal brukes til.

– Men ser man på de beslutningene amerikanske myndigheter har gjort når det gjelder sanksjonering av såkalte «blendere», altså ulike vekslere for krypto, så er det relatert til et masseødeleggelsesprogram.

– Så dette kan være et nordkoreansk forsøk på å pensle fem milliarder kroner inn i sitt atomvåpenprogram?

– Potensielt sett kan det være det, sier Lønseth.

I slutten av april meldte FBI at to europeere var siktet for å ha bistått Nord-Korea med tjenester knyttet til kryptovaluta og blokkjedeteknologi.

I den forbindelse uttalte USAs visejustisminister Matthew G. Olsen at USA «ikke vil tillate at regimet i Nord-Korea bruker kryptovaluta for å unngå sanksjoner innført for å hindre landets mål om spredning av atomvåpen og regional destabilisering».

Nord-Koreas leder Kim Jong Un deltar på en militærparade tidligere i år.

Førstestatsadvokat Marianne Bender sier Økokrim begynte sin etterforskning i forrige uke. Etterforskningen vil i første omgang omhandle å spore kryptovalutaen som ble stjålet, i et operativt samarbeid med FBI.

Personene bak angrepet har satt i gang en omfattende hvitvaskingsprosess i et forsøk på å tilsløre og skjule hvor utbytte har tatt veien, mener Økokrim.

– Å hvitvaske fem milliarder kroner i kryptovaluta er en stor operasjon fra de kriminelle, som vil pågå over tid. Vi vil følge dette pengesporet for å beslaglegge mest mulig av dette utbyttet, sier Lønseth til NRK.

På pressekonferansen fikk Økokrim-sjefen et kritisk spørsmål om norsk politi og Økokrim har kompetansen som skal til for å etterforske krypto-kriminalitet.

– Økokrim har ikke tidligere demonstrert at vi er inkompetente på krypto, svarte Lønseth, og la til:

– Men det du har rett i er at det er for lite kapasitet til å etterforske ulike former for kriminalitet knyttet til krypto.

Kilde: Økokrim

Selskapet bak spillet Axie Infinity, Sky Mavis, har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. I fjor hentet de kapital til en verdivurdering på hele 25 milliarder kroner.

En av flere grundere i selskapet er norske Aleksander Leonard Larsen. Larsen har uttalt til Shifter at det var usikkert om tyveriet kom til å ramme brukerne, og at det var avhengig av om man klarte å få igjen verdiene som var tapt.

Larsen uttalte også at «tyvene viste stor kompetanse i mye av det de gjør».

NRK forklarer Hva er kryptovaluta?

Bla videre Kryptovaluta er digital valuta

Pengene finnes kun på internett. Derfor kan du uansett hvor du befinner deg i verden, gjøre opp i én digital valuta uten mellomledd.

Kryptovaluta er desentralisert og kryptert. I teorien er det ingen som kontrollerer den. Det gjør gjerne at kursen til slik type valuta er ekstremt ustabil. Det kan altså øke muligheten for å oppnå en høyere avkastning på din investering, men også risikoen for at du taper stort.

Grunnen til at «ingen» kontrollerer kryptovaluta er teknologien den bruker, som heter «blockchain». Blokkkjeden er en form for en database, hvor dataene ikke er lagret bare på ett sted, men hos alle i nettverket. Teknologien tillater deltakerne i nettverket å godkjenne transaksjoner uten samtykke fra en tredjepart.

Noen av de største heter Bitcoin, Ethereum, Litecoin og Ripple. Valutaen kjøpes på såkalte kryptobørser, som det etter hvert begynner å finnes ganske mange av.

Kryptovaluta benyttes i større grad som et investeringsobjekt, og spekulasjonsobjekt, enn betalingsmiddel som var det opprinnelige formålet.

Mining er prosessen der «blokker» av transaksjoner blir verifisert, og nye enheter lansert. Har du «minet» eller utvunnet virtuell valuta som for eksempel bitcoin må du rapportere det i skattemeldingen.

Om bitcoin hadde vært et land, ville det ranket som nummer 58 i verden når det gjelder strømforbruk. For å utvinne bitcoin brukes tusenvis av kraftige datamaskiner. Dette har ført til mye klimakritikk fordi mye av utvinningen bruker kullkraft som energikilde, den mest skadelige typen fossil energi for klimaet.