Svenske kvinner får behandling i Norge, norske kvinner i kø: – Fullstendig absurd!

Svenske kvinner får behandling i Norge, norske kvinner i kø: – Fullstendig absurd!

Mens norske kvinner må vente 1–2 år på gynekologisk kirurgi, kan kvinner fra Värmland få behandling på private sykehus i Oslo på det offentliges regning.

På kvinnedagen ruller en buss med svenske skilter opp foran Aleris i Oslo. Syv kvinner skal få behandling for fødselsskader og livmorfremfall.

Region Värmland har inngått avtale med det private sykehuset i Norge, for å redusere sine pasientkøer. Kvinnelidelser er prioritert.

De regionale, norske helseforetakene kjøper også tjenester fra private aktører. Men ikke innenfor gynekologisk kirurgi, selv om ventetiden kan være inntil 1–2 år.

– Et grelt eksempel på nedprioritering av kvinners helse, sier Høyre-politiker Anne Lindboe, som er barnelege og tidligere barneombud.

Leder av kvinnehelseutvalget Christine Meyer er klokkeklar:

– Dette opprører meg!

– Hva mener helseministeren om de lange ventetidene ved gynekologisk kirurgi?

– Det er et viktig politisk mål å sikre rask tilgang til behandling, det er det også på dette området, svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post.

Han peker på at helseministeren har varslet en styrking i sykehusbudsjettene for å sikre psykisk helse, nødvendige investeringer og raskere tilgang til behandling.

Etter pandemien hadde Värmland 5000 mennesker i pasientkø. Avtalen mellom den svenske regionen og Aleris i Oslo ble inngått i fjor høst.

– Mange kvinner har stått lenge i kø, så vi begynte med dem, sier helse- og sykehusdirektør i Värmland Lena Gjevert i Värmland til VG.

Avtalen var de borgerliges initiativ. Men ordningen har fortsatt også etter at Socialdemokraterna, Centerpartiet og Vänsterpartiet vant fylkesvalget.

– Vi ble veldig glade da vi fikk mulighet til å kjøpe helsetjenester i Norge, sier viseordfører i region Värmland Fredrik Larsson fra Moderaterna til VG.

Gjevert opplyser at pasientene er svært fornøyd med behandlingen i Norge – og adm. direktør ved Aleris Anita Tunold er glad for å kunne ta imot dem:

– Vi må gi honnør til svenske helsemyndigheter, som først og fremst tenker på pasientene og går ut over landegrenser og ideologiske skillelinjer for å hjelpe dem.

Deres norske medsøstre må vente lenge for å få utført de samme inngrepene.

Ved Akershus universitetssykehus (Ahus) er ventetiden 52 uker for rekonstruksjon av større skade på skjede/endetarm etter fødsel, mens Haukeland har 58 uker.

Ved sykehuset Innlandet på Lillehammer er ventetiden 100 uker.

Ved Ahus er ventetid for operasjon av livmorfremfall 52 uker for dagbehandling og 50 ved innleggelse, mens det ved Haukeland er 36 uker for dagbehandling og 58 uker hvis du må legges inn.

– Ventetidene er en konsekvens av pandemien, opplyser leder for gynekologisk avdeling på kvinneklinikken ved Ahus Ida Årving til VG.

Tidligere hadde ikke Ahus ventetider for gynekologisk kirurgi. Under pandemien måtte keisersnitt, kreft- og livreddende operasjoner prioriteres.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet var median ventetid for operasjon av livmorfremfall i underkant av et halvt år i 2021.

Årving opplyser at fødselsrifter i dag opereres umiddelbart etter fødsel.

– Fremfall av blære, livmor og endetarm oppstår vanligvis senere i livet, gjerne etter overgangsalder, forklarer avdelingslederen på Ahus.

Hun sier at det gjøres individuelle vurderinger, slik at kvinnene som har størst helseplager, blir prioritert for operasjon.

Anne Lindboe, som er Høyres ordførerkandidat i Oslo og spesialist i barnesykdommer, synes ventetiden på gynekologisk kirurgi er helt uakseptabel:

– Å gå og vente medfører store lidelser og smerter for kvinnene. Livskvaliteten begrenses, mange får et nærmest ikke-eksisterende samliv med mannen sin, mange er sykemeldte og noen ender opp i uførhet.

Lindboe mener ledig kapasitet til gynekologisk kirurgi ved private helseforetak bør utnyttes, inntil ventetiden går ned ved offentlige sykehus.

– I dag er det bare kvinner som har helseforsikring eller råd til å betale selv, som raskt kan få utført slike inngrep privat. Andre må vente opp mot to år.

Lindboe mener at helseministeren burde instruert helseforetakene til å samarbeide med private sykehus også om gynekologiske operasjoner.

– Regjeringen tar ikke kvinnehelse på alvor.

– Hva mener du om at svenske kvinner får bruke ledig kapasitet hos Aleris i Oslo, mens norske kvinner må vente 1–2 år i pasientkø?

– Det er jo fullstendig absurd! Norske kvinner bør få samme mulighet, våre helsemyndigheter må lære av svenskene, sier Høyres Anne Lindboe.

– Vil helseministeren instruere helseforetakene til å inngå samarbeid om gynekologisk kirurgi med private helseforetak?

– Det er ikke noe i veien for at helseregionene kjøper helsetjenester fra private aktører. I 2021 kjøpte de tjenester fra private for mer enn 17 milliarder kroner. Men en slik instruering overprøver sykehusenes ansvar for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til hele befolkningen, det kan bety svekkelse av andre viktige tjenester, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap).

– Sykehusene bør vurdere om enkelte tjenester skal kjøpes fra private leverandører. Den vurderingen må være basert på kjennskap til lokale forhold.

Kvinnehelseutvalgets rapport gikk ut på høring 8. mars.

– Hvis ventetiden for behandling av klassiske kvinneplager øker samtidig som det private har ledig kapasitet, er det noe som skurrer, sier Christine Meyer.

Hun sier at kvinnehelseutvalget ikke er opptatt av hvem som behandler – for dem er det viktigste at tilbudet for kvinner med alvorlige tilstander finnes.

Meyer mener at den gynekologiske kirurgien som dreier seg om å rette opp skader etter fødsler, er godt innenfor det offentlige finansieringssystemet.

– Det er en offentlig oppgave å sørge for at helsetjenester er tilgjengelig for disse kvinnene. Altfor mange går altfor lenge med disse plagene, sier Meyer.

Hun har inntrykk av at helseforetakene er tvunget til å spare, som følge av høye strømregninger. Da blir gjerne avtaler med private aktører sagt opp.

– Det betyr at helsekøene blir lengre, sier Meyer.

Hun mener behandling av fødselsskader er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– At mange går ut i lange sykemeldinger og noen sågar blir uføretrygdet, påfører samfunnet store kostnader sier lederen av kvinnehelseutvalget.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet skal det være likeverdig tilgang på nødvendige helsetjenester uavhengig av kjønn.

– Nå er det en generell utfordring med økning i ventetider som konsekvens av pandemien, og det jobbes i alle sykehus for å snu denne utviklingen, skriver statssekretær Bekeng.

Direktør ved Kvinneklinikken i Bergen Susanne Albrechtsen medgir at ventetiden til operasjon for enkelte gynekologiske tilstander er lang etter pandemien.

– Vi har prioritert å operere de mest alvorlige tilstandene som for eksempel kreft, blødningstilstander, og endometriose, i tillegg til å sikre god fødselshjelp.

LES MER: