Strømbløffen

Strømbløffen

Kjære politikere, hvor dum tror dere at jeg er, hvor dumme tror dere at vi er?

Hver gang det er snakk om strøm, strømpris, strømmarked og alt det andre som har med nettleie, elavgift eller strømstøtte å gjøre, så kjenner meg lurt, skriver kronikkforfatteren.

I skolegården var jeg heller hjerterå mot dem som var mindre, særlig mot dem som var litt mindre smarte enn meg. På den skolen der jeg gikk, var det en farsott som gikk ut på å samle på fotballkort. Det gjaldt å ha de beste kortene på sin hånd, de beste spillerne, lagene, trenerne og så videre.

Jeg fikk en bra samling av sånne kort etter hvert, en veldig bra samling, for jeg var en av dem som var heller rå på å bytte fotballkort.

Da jeg gikk i 6. klasse, var det utrolig takknemlig å finne en 3.-klassing som visste litt mindre enn meg om fotball og hvilke spillere som var verdt noe i spillkortverden, for han kunne jeg lure – et lett bytte. Jeg byttet til meg mange stjerner på den måten – og etterpå var jeg kjempefornøyd med meg selv over hva jeg hadde klart å få til.

«Jeg vet aldri hva strømmen kommer til å koste neste dag, neste uke eller neste måned.»

Som voksen ser jeg litt annerledes på det, som voksen forstår jeg mer og mer om hvordan den som ble lurt hadde det. Du vet, de følelsen der du vet at du er lurt, men der du ikke helt vet hvordan du ble lurt – men der du uansett er eitrende forbannet på den som lurte deg.

Og når det nå er snakk om EUs energipakker og sånn, får jeg selv denne følelsen, jeg kjenner meg forbannet. Jeg er allerede lurt – og så blir jeg forsøkt lurt igjen!

Hver gang det er snakk om strøm, så føler jeg meg lurt. Hver gang det er snakk om strøm, strømpris, strømmarked og alt det andre som har med nettleie, elavgift eller strømstøtte å gjøre, så kjenner jeg det på meg: Jeg er eitrende forbannet, jeg er lurt!

Politikerne fortalte meg at prisen jeg skulle betale for strømmen skulle bli både mer stabil og billigere, bare vi fikk bygget disse kablene til utlandet, bare vi fikk på plass både den ene og den andre strømpakken – og de grønne sertifikatene. Pinocchio-politikk, det er det er!

Uansett hva de måtte finne på å si, så blir regningene mine stadig høyere – og jeg vet aldri hva strømmen kommer til å koste neste dag, neste uke eller neste måned.

«Jeg er allerede lurt – og så blir jeg forsøkt lurt igjen!»

Jeg er lurt igjen, helt klart, lurt på akkurat samme måte som jeg blir det hver gang dagligvaregigantene sier at de har kuttet prisen.

Jeg har levd med motorsager og kutt på prisen for melk, brød og alt annet som du finner i en dagligvarebutikk, så lenge jeg kan huske, og det eneste jeg opplever det er at sluttsummen på kassalappen, den som teller du vet, den summen, den blir stadig høyere og høyere – samtidig som de som eier butikkene blir rikere og rikere. Hadde reklamen vært sann burde jeg vel nå få betalt for maten jeg handler.

Når det gjelder strøm, har jeg faktisk en sånn strømavtale, helt sant. Jeg betaler kroner null i månedsavgift og har et påslag på -1,7 øre per kWh i forhold til det som er spotprisen. Jeg har kanskje et veldig snilt strømselskap, men så snille er de ikke. Jeg tror de tjente sånn cirka en milliard forrige år. Lurt igjen.

«Hver gang det er snakk om strøm, så føler jeg meg lurt.»

Strømselskapet mitt kjøper selvsagt ikke strømmen på strømbørsen Nord Pool den ene dagen for å selge den videre til meg den neste dagen. Jeg er bare på en eller annen finurlig måte lurt, såpass skjønner jeg.

Og myndighetene mine, politikerne – de som jeg stemmer på i valg – de er enten enda dummere enn meg eller veldig smarte – for de sier alltid til meg at de vil meg det beste.

De sier til meg at det beste jeg kan gjøre er å velge flytende strømpris, at jeg skal betale for strømmen tilsvarende den prisen som den siste kWh koster på strømbørsen – det er det jeg MÅ betale helt uavhengig av hva strømselskapet mitt har betalt for den strømmen de selger til meg.

Det meste av strøm handles på langtidskontrakter, men jeg som en liten forbruker som bruker sånn cirka 15-20.000 kWh i året, jeg kan ikke forhandle prisen min – jeg må betale en pris tilsvarende spotprisen – den prisen som på børsen bokstavelig talt er prissatt ut ifra solskinn, regnvær og vind.

Når det gjelder strøm, er jeg 3.-klassingen som gang på gang blir lurt av han smarte 6.-klassingen. Jeg lurer på om politikerne våre sånn etter hvert har fått litt dårlig samvittighet, sånn som jeg har fått overfor han jeg lurte aller mest – han skal få hele fotballkortsamlingen min, det har jeg bestemt meg for.

«Nei, nå lar jeg meg ikke lure lenger.»

Men nei – politikerne har ikke samvittighet, tror jeg, for våre politikere de vil stadig bygge flere kabler og slutte seg til enda flere av EUs energipakker. Og samtidig fortsetter de å si at de gjør det for oss, gjør det for oss fordi det vil gi oss mer stabile strømpriser – og ikke nok med det, de fortsetter faktisk å si at det vil gi oss billigere strøm, at alle utenlandskablene har gitt oss billigere strøm.

Nei, nå lar jeg meg ikke lure lenger. Kjære politikere, hvor dum tror dere at jeg er, hvor dumme tror dere at vi er?

Nei, kjære politikere – min stemme neste gang går til den av dere som tør innrømme det hele og som kaster alle strøm-kortene og sier det som det er – og som ber om unnskyldning.

Selv sier jeg unnskyld til alle som jeg har lurt gjennom tiden med fotballkort og alt annet; unnskyld – jeg angrer!

LES MER: