Slik ble han svindlet for 75000 kr

150 000 nordmenn har de siste to årene blitt utsatt for ID-tyveri. Svein Einar trodde aldri han skulle bli en av dem.

Slik ble han svindlet for 75000 kr

Svindlet: Svein Einar Langøren ble phishingsvindlet.

74-åringen fra Melhus pleier å slette tvilsomme e-poster og tekstmeldinger. Men e-posten fra det han trodde var Skatteetaten, vekker ikke mistanke.

Langørgen er pensjonist, men driver også et eget firma for salg av juletrær. Derfor regnet han med at e-posten handlet om firmaet hans.

– Den kom sent på kvelden, like før jeg skulle legge meg. Jeg ble nysgjerrig og lurte på om det var noe med skatten min. Siden det var så sent, kunne jeg ikke ringe og spørre, forklarer han.

Han klikker på lenken i e-posten, og oppgir fødselsnummer og personnummer for så å taste inn BankID.

Dagen etter får Langørgen en telefon fra banken om at han hadde blitt utsatt for såkalt phishing-svindel.

Ifølge senior sikkerhetsrådgiver i Telenor, Thorbjørn Busch, kan du ikke stole blindt på avsenderadressen i en e-post.

– De kriminelle som står bak disse e-postene, kan enkelt skrive inn hva de vil. Enhver med litt teknisk kompetanse kan utgi seg for å være noen andre på denne måten – en teknikk som kalles spoofing.

Sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch advarer.

At e-posten ellers har et troverdig språk, tyder ifølge Busch på at den kommer fra noen med god kjennskap til både norsk språk og kultur.

– Dette kommer fra noen som vet hvor høy tillit folk har til myndighetene – og i dette tilfellet Skatteetaten. Det gjør at mange ikke setter spørsmålstegn ved e-posten og lar seg lure.

Etter å ha sperret alle bank- og kredittkort, tok Langørgen på nytt kontakt med banken for å høre hvordan han kunne få pengene sine tilbake. Banken mente 74-åringen hadde vært uaktsom ved å gi fra seg personopplysninger, og at han måtte betale en egenandel på inntil 12.000 kroner.

Da kom Langørgen på at han hadde tilgang på advokathjelp fra HELP via sitt kundeforhold til Telenor. Han tok derfor kontakt med Telenor for å få hjelp. Sammen med HELP sendte de klage til banken. Langørgen fikk medhold og banken gikk med på at han kun måtte betale en egenandel på 1200 kroner.

– Det er mange som ikke får medhold i sin første henvendelse til banken i slike saker. Når de kommer til oss hjelper vi dem med å klage, sier advokat Thea Kinstad Sjølie i HELP.

– Resultatet blir ofte i favør av våre klienter. Det var veldig fint å se at klagen til Langørgen førte frem.

Selv om det har vært en bitter erfaring å ta med seg, er Svein Einar Langørgen veldig fornøyd med hjelpen han fikk fra HELP. Han råder alle som er usikre på om de blir utsatt for svindel, til å stoppe opp og tenke seg om en ekstra gang før de klikker seg videre.

– Er du i tvil, så bare fjern meldingen eller spør noen du stoler på, oppfordrer Langørgen.

Aldri gi fra deg BankID til noen. Ikke engang nære familiemedlemmer. Husk: Ingen seriøs aktør vil be deg bekrefte med bank-ID via e-post, på telefon eller SMS.

Still spørsmål. Har du bestilt en pakke? Er det sannsynlig at banken kontakter deg på SMS om at kontoen din har kommet på avveie? Ser lenken troverdig ut? Ikke klikk på lenker du er usikker på.

Ikke la deg blende. Svindlerne kamuflerer seg bak kjente merkevarer som du gjerne har høy tillit til. Bruk tid på å se etter tegn på svindel, for eksempel store bokstaver i emnefeltet eller dårlig språk.

Skatteetaten opplyser at de aldri sender lenker i e-post eller sms uten at brukeren har bedt om det.

– Hvis du får en e-post fra oss, så ber vi alltid mottakeren om å logge seg på via Skatteetaten eller Altinn, sier sikkerhetsdirektør Ragna Fossen i Skatteetaten.