Ordføreropprør: Frykter Kommune-Norge står på randen av kollaps

Ordføreropprør: Frykter Kommune-Norge står på randen av kollaps

By og bygd mobiliseres til protest mot regjeringen. Flere ordførere fra regjeringspartiene har slengt seg på for å markere at stram økonomi går ut over innbyggerne.

STORE UTFORDRINGER: Birgitte Gulla Løken (H), ordfører i Larvik.

Vi rapporterer fra Larvik og Horten

Publisert 13.12.2023, kl. 11.52

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

På tvers av landsdeler har ordførere begynt å rope høyere om konsekvensene av slunkne kommunekasser.

Et skikkelig kommuneopprør mot «kommunefattigdom» kan være på trappene i Norge.

Og særlig er det fordeling av skatteinntektene mellom kommunene som provoserer.

I opprørets kjerne sitter ordføreren i Larvik, Birgitte Gulla Løken (H).

– Realiteten er at det ikke er mulig å levere likeverdige tjenester når inntektene er så skjevt fordelt, sier hun.

I Larvik hevder de at kommunen ville hatt 111 millioner kroner mer i kassa hvis skatteinntektene ble fordelt rettferdig.

Børge Pettersen (til venstre) og kompisen Thomas Reine jobber som pakkehjelpere på en Meny-butikk i Larvik. De frykter de mister tilretteleggingstjenesten de er en del av når Larvik kommune må kutte 124 millioner kroner.

Flere kommuner opplever det samme. Pengene strekker ikke til.

– Vi har knapt råd til alle lovpålagte oppgaver, og da ryker det fornuftige, forebyggende arbeidet, sier ordfører i Eidskog kommune, Kamilla Thue (Ap).

– Det oppleves som en brutal virkelighet når vi i Sarpsborg må legge ned sykehjemsplasser, samtidig som Stavanger kommune kan tilby sine innbyggere gratis buss, sier Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H).

I Senterparti-styrte Stjørdal mener ordføreren at inntektssystemet må mer frem i lyset.

– At det settes fokus på skattesvake kommuner er både viktig og riktig for at man skal sikre gode og likeverdige tjenester, sier Eli Arnstad (Sp).

Les også Tøffe budsjettkutt: Frykter at datterens tilbud forsvinner

I vestfoldkommunen Larvik må politikerne frem med sparekniven neste år.

I flere kommuner i Norge har eiendomsskatt blitt et brennhett tema – for å redde budsjettet.

Larvik har slitt økonomisk i flere år.

Nå snakker kommunen blant annet om å selge barnehagene til private, kulturtilbudet kuttes kraftig og miljøterapeuter i skolen kan bli borte.

De må spare inn 124 millioner i 2024.

Larvik-ordføreren har nemlig lovet innbyggerne å fjerne eiendomsskatten, som ble kommunens livbøye i fjor, da økonomien også var dårlig.

Kari Reine mener sønnen Thomas har stort utbytte av tilretteleggingstilbudet til Larvik kommune. Hun frykter at det ryker fordi kommunen skal fjerne eiendomsskatten.

De store kuttene skaper uro for mange som trenger hjelp fra kommunen.

– Vær så snill å tenk over hva som skal kuttes, sier Børge Petter Pettersen, som jobber som handlehjelper hos en tilretteleggingstjeneste i kommunen.

Moren til Thomas Reine, en av Pettersens kolleger, frykter at tilbudet til sønnen blir dårligere fordi politikerne skal holde valgløftet om å fjerne eiendomsskatten.

– Hvis de mest sårbare gruppene må betale for frafallet av eiendomsskatt, er det rett og slett en stygg sak, sier Kari Reine.

Ordføreren svarer at ingen skal miste aktivitetstilbudet på grunn av kuttene.

I en annen Vestfold-kommune, Horten, har også eiendomsskatten blitt en het potet – for å redde økonomien.

DUMT: – Jeg synes det er dumt at de ikke tok noen forbehold om eiendomsskatten, sier Wenche Stenvang på gata i Horten.

Her lovet Arbeiderpartiet null i eiendomsskatt før valget.

– Eiendomsskatt er ikke et tema, sa Arbeiderparti-ordfører Christina Bratli til NRK på valgnatten i september.

Christina Bratli (Ap), ordfører i Horten.

Lovnaden holdt et par måneder.

– Jeg er ikke stolt over at vi har brutt et valgløfte. Vi visste at økonomien var anstrengt, men at det er så ille var vi ikke helt klar over, sier Bratli nå.

Ordføreren i Larvik frykter Norge står på randen av en kommunal kollaps i Norge hvis ikke inntektssystemet mellom kommunene endres.

– Dette er en av de største truslene mot basisen i den norske velferdsmodellen, og prinsippet om at man skal ha tilgang på likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i landet man bor, sier Gulla Løken.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sier det er riktig at det er forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og at om lag 300 kommuner har skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet.

–For å ivareta de skattesvake kommunene, har vi et system for utjevning av skatteinntekter, sier han til NRK.

Erling Sande (Sp), kommunal- og distriktsminister.

– Det er viktig og ganske naturlig at kommunene engasjerer seg nå når vi i regjeringen jobber med et nytt inntektssystem for kommunene.

Senterpartiet og Aps klare mål er ifølge ministeren å sikre en mer rettferdig fordeling.

– Jeg opplever dette engasjementet som et tydelig signal om støtte til den retningen regjeringen har pekt ut.

Han mener økonomien til norske kommuner i utgangspunktet er god, men at det er stort sprik i kommunelaget. Blant annet på grunn avkostnadsvekst, økte renteutgifter og koronahåndtering.

– Dette er vi veldig klar over, og derfor har vi i Senterpartiet og Ap et mål om å utjevne mer av forskjellene for å sikre at alle norske kommuner kan tilby gode og trygge tjenester for sine innbyggere.

Nærmere 30 kommuner i Norge går nå sammen om en konferanse i Larvik 22. januar, der tema er den skjeve fordelingen av skatteinntekter mellom kommunene.

Nesten 30 kommuner står bak initiativet om konferansen:

Holmestrand, Færder, Tønsberg, Sandefjord, Horten, Larvik, Porsgrunn, Skien, Siljan, Drangedal, Bamble og Kragerø, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes, Drammen, Kristiansand, Sarpsborg, Lillestrøm, Harstad, Søndre Land, Stjørdal, Kinn, Ålesund, Rana og Haugesund.

Over 300 kommuner er invitert til et opprop mot dårlig kommuneøkonomi.

I oppropet mener de at over 300 av landets kommuner kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet når skatteinntektene fordeles.

LES MER: