Naboen til Jon betaler mye mindre i strøm

Naboen til Jon betaler mye mindre i strøm

Mellom Jon og Kristian på Rugldalen mellom Røros og Holtålen kommune, lever strømprisen to ulike liv. Norgespris kan endre dette.

Jon Skjølsvold Ryen mener det er urettferdige priser på strøm i Norge.

Vi rapporterer fra Røros

Vi rapporterer fra Røros

Rugldalen nord for Røros er mest kjent for Johan Falkbergets fødested, Ratvollen.

Her har hans liv og virke blitt tatt vare på av Jon Skjølsvold Ryen og kona Åse i flere tiår. De er også de nordligste fastboende i Røros kommune, og dermed helt på grensa til strømprisområdene i Norge.

For Skjølsvold Ryen betaler i dag det samme som strømkunder gjør på Svinesund, helt sør ved svenskegrensa. Dette er i NO1 Østlandet, en av fem ulike områder i Norge der strømmen har en ulik pris.

Papir er fortsatt best å lese på, men nå kommer strømregningene bare i en app, som verken Jon eller kona har åpna på ei lang stund.

– Dette er en av de tingene som er komisk i Norge, at det skal være streker på kartet som bestemmer hvor mye du må betale for strøm.

Han sier de har blitt vant til de høye prisene, og har gitt opp å følge med på hvor mye strømmen koster. På spørsmål om hva den høyeste prisen de har hatt, så sier han at han ikke vet.

– Vi betaler regningene og blir ferdig med det. Jeg har andre ting å holde på med enn å følge med på dette. Vi bruker bare strengt tatt den strømmen vi må ha, sier han.

– Det er mange som viser med at det hadde vært best å bare legge ut en skjøtekabel over til naboen for å få billigere strøm.

(c) NTB

For bare et steinkast unna, står ei strømmast med en stor fysisk bryter på. Den brukes når strømleverandørene i nord og sør trenger strøm fra hverandre. Det er også her kilowattimen kan koste mellom 1 krone og 10 øre timen, avhengig om du er på den ene eller andre sia for bryteren.

Den brukes sjeldent, men om det trengs kan Holm koble inn strøm nordfra for å få mer strøm inn til Røros.

På nordsia ligger hytta til direktøren for kraftselskapet på Røros, Kristian Holm. Han får strømmen sin fra Ålen, lenger nord, som igjen er tilknytta Støren kraftstasjon.

Han opplever helt andre priser, fordi hytta ligger i NO3-området som tilhører Midt-Norge.

– I år har forskjellen vært betydelig, vi snakker om ti-gangen, sier Holm.

Han er ganske sikker på at alle nord for grensa bruker betydelig mindre tid på å tenke over strømforbruket enn de sørafor. Og at prisvariasjonene er mye større i NO1.

– Hvorfor er grensa satt akkurat her?

– Hovedårsaken til at Røros er kobla opp mot NO1 er fordi kabelen nordfra bare tar 1 megawatt, mens den sørfra tar 80, sier han.

Kapasiteten gjør at det blir lite utveksling mellom Røros og Ålen. Men det sier Holm er i ferd med å endre seg.

Kartet viser grenser i kraftnettet.

Hovedgrunnen til prisforskjellen i de ulike landsdelene, er det Statnett kaller flaskehalser. Selv om det produseres strøm over hele Norge, er det behovet for kraft som avgjør hvor strømmen må sendes.

Illustrasjon: Statnett

I tillegg er det også andre faktorer som spiller inn på hvilke priser de ulike områdene har. Til NRK skriver Statnett at det er sammensatt.

I år har det vært stor forskjell i nedbør mellom Nord-Norge og Midt-Norge (NO4 og NO3) og Sør-Norge (NO1 og NO2).

En viktig årsak er at det har vært fulle vannmagasin fra Midt-Norge og nordover, og i Nord-Sverige. I tillegg har det blåst som normalt, så det har vært mye produksjon fra vind.

I Sør-Norge har det vært mye mindre nedbør og dermed mindre vann i magasinene.

Mellom Trøndelag og Sør-Norge, er det ingen av de største kablene med 420kV kapasitet som knytter landet sammen. Flaskehalsene er med på å øke prisforskjellen, fordi i Sør-Norge per nå brukes det mer strøm enn det produseres. I tillegg eksporteres og importeres det strøm til utlandet.

Men det sier Holm nå er i endring, når strømkabelen i Sognefjorden er ferdig. Da mener han at Midt-Norge kommer til å få høyere priser.

Les også No blir det «motorveg» for straum over Sognefjorden

– Det er strømkunder i Sør-Norge og på østlandet som kommer til å spare mest på norgespris, mens i Midt-Norge bør man følge mer med. Problemet er at det er fryktelig vanskelig å vite nøyaktig hvor mye strømmen kommer til å koste i framtida.

Derfor sier han at det er nesten umulig å si til kundene om de bør velge norgespris eller ikke.

Norgespris har vært en kampsak for dagens regjering. Til Arbeidets Rett under valgkampen i høst, sa energiminister Terje Aasland at strømprisen på Røros er krevende.

Han påpekte at Røros, i likhet med resten av Sørvest-Norge, har opplevd høye strømpriser sammenlignet med Midt-Norge og Trøndelag.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sammen med daværende ordfører på Røros, Isak Busch (Ap). De blir kolleger i Oslo når et nytt storting settes i oktober.

– Sånn sett passer norgespris glimrende inn. Det skulle nesten hett «Rørospris» også, sier han, og forklarer at norgespris vil bidra til å trygge mange som har hatt nervepirrende møter med høye og varierte strømpriser.

Jon Skjølsvold Ryen og kona har bestemt seg for å prøve norgespris ut 2026. Men han er usikker på om det vil lønne seg for landet på lang sikt.

– Tror du det blir mindre strømsparing nå?

– Det er fare for det. Jeg har ikke tenkt til å bidra med det selv i så fall.

Å betale for strømbruken før i tida var lettere, men Ryen mener det er tryggere i dag med tanke på at det alltid er strøm tilgjengelig.

LES MER:     ©NRK.NO